Fastleger...det er som et lotteri hvor du legger navnet til legen i en hatt, roter rundt og trekker...noen ganger er du heldig og drar storgevinsten, andre ganger ikke...og det verste du kan bli utsatt for, er den arrogante legen som har jobbet i en menneskealder og vet bedre enn deg, den forrige legen din og alle spesialistene til sammen. De hørte en gang om en diagnose...og låste seg fast i den æraen diagnosen kom...og ser ikke at ting endrer seg. Det er ikke så rart i grunn, for i lærebøkene står det ikke engang en hel side om fibromyalgi...det står ikke mye om kronisk utmattelse og heller ikke om ME...
Dialog mellom pasient og ny fastlege:
Pasient: Hei...jeg er ny hos deg og ønsker fortelle om hva jeg har av diagnoser.
Legen: Jeg ser det står litt her i journalen din. Hva kan jeg bistå med?
Pasient: Jeg ønsker fornye resepten min med nobligan og få satt på riktig dosering. Jeg hadde en muntlig økning til 3x150mg for dag og vi rakk ikke endre det før jeg fikk byttet fastlege pga flytting.
Lege: Nobligan retard 150 mg x 3 får du ikke. Jeg synes x 2 er for mye, men kan la det stå. 450 mg er sinnsykt mye, det er jo 9 stk på 50 mg for dag...
Pasient: Men 300 mg fungerer veldig sjelden. Den 3 tabletten er jo kun ved behov...
Legen avbryter: Jeg fornyer resepten og setter x2. Du får ut 2 esker. Da har du i 100 dager. Det får holde.
Pasient: Jeg har fibromyalgi og kronisk utmattelse, Underliggende moderat ME. Jeg har fått innvilget parkeringskort i en annen kommune, men rakk ikke fornye til den nye typen før jeg flyttet hit. Kan du hjelpe meg....
Legen avbryter: Hvorfor i all verden har du fått et slik kort? Du har jo gått inn hit, du sitter ikke i rullestol!!!
Pasient: Eh, nei, ikke alltid, men det hender...og jeg bruker ofte krykk...
Legen avbryter: Fibromyalgi er ingen grunn til et slik kort, du er ikke handikappet!
Pasienten forsøker forklare: Men jeg har så sterke smerter...
Legen avbryter: Så sterke smerter at du ikke klarer gå fra parkeringsplassen og inn i butikken? Folk får disse kortene alt for enkelt! Du kan late som at du er syk kun for å få et kort...Legen ler av pasienten og rister på hodet...
Pasienten: Jeg kjempet hardt for dette kortet...Det tok lang tid...men de innvilget det for 4 år...
Legen avbryter og ler av pasienten igjen: hehehe, så du kranglet til deg et kort du ikke skal ha?
Pasienten: Men jeg lyver jo ikke, jeg har behov...
Legen avbryter: Du har bare fibromyalgi og ME. Du må gå masse og trene for og bli bedre...
Pasienten: Men jeg klarer ikke trene pga leddene hovner jo opp og blir såre og betente og jeg blir sengeliggende i flere dager...
Legen hører ikke etter og fortsetter snakke om gåing og trening...pasienten er på gråten, men legen ignorerer det.
Pasienten: Greit...du har bestemt deg for hvordan jeg har det og vet bedre enn både min fortige lege og meg selv om min kropp, jeg gir meg. Det nytter ikke få deg til å hverken lytte eller forstå...
Legen ser opp fra dataen og ler igjen: Nei, du får ikke HP erklæring hos meg, de gir jeg ikke ut til hvem som helst. Jobber du?
Pasienten: Nei, jeg er ufør...
Legen: Pga fibromyalgi??? sier han i en underlig tone...
Pasienten: Ja...??
Legen fnyser...og noterer...Han spør om de andre medisinene på listen...de fjerner en som ikke har hatt noen effekt mht vekttap, de snakker om vektredusering og kosthold og legen mener pasienten bare skal fortsette som hun gjør, spise sunt...men trene mer...
Pasienten får tatt blodprøver og forlater kontoret...hun betaler...og går til bilen sin...og i bilen blir hun sittende en stund...hun går igjennom timen, trinn for trinn...og gråter...
Legen: Jeg ser det står litt her i journalen din. Hva kan jeg bistå med?
Pasient: Jeg ønsker fornye resepten min med nobligan og få satt på riktig dosering. Jeg hadde en muntlig økning til 3x150mg for dag og vi rakk ikke endre det før jeg fikk byttet fastlege pga flytting.
Lege: Nobligan retard 150 mg x 3 får du ikke. Jeg synes x 2 er for mye, men kan la det stå. 450 mg er sinnsykt mye, det er jo 9 stk på 50 mg for dag...
Pasient: Men 300 mg fungerer veldig sjelden. Den 3 tabletten er jo kun ved behov...
Legen avbryter: Jeg fornyer resepten og setter x2. Du får ut 2 esker. Da har du i 100 dager. Det får holde.
Pasient: Jeg har fibromyalgi og kronisk utmattelse, Underliggende moderat ME. Jeg har fått innvilget parkeringskort i en annen kommune, men rakk ikke fornye til den nye typen før jeg flyttet hit. Kan du hjelpe meg....
Legen avbryter: Hvorfor i all verden har du fått et slik kort? Du har jo gått inn hit, du sitter ikke i rullestol!!!
Pasient: Eh, nei, ikke alltid, men det hender...og jeg bruker ofte krykk...
Legen avbryter: Fibromyalgi er ingen grunn til et slik kort, du er ikke handikappet!
Pasienten forsøker forklare: Men jeg har så sterke smerter...
Legen avbryter: Så sterke smerter at du ikke klarer gå fra parkeringsplassen og inn i butikken? Folk får disse kortene alt for enkelt! Du kan late som at du er syk kun for å få et kort...Legen ler av pasienten og rister på hodet...
Pasienten: Jeg kjempet hardt for dette kortet...Det tok lang tid...men de innvilget det for 4 år...
Legen avbryter og ler av pasienten igjen: hehehe, så du kranglet til deg et kort du ikke skal ha?
Pasienten: Men jeg lyver jo ikke, jeg har behov...
Legen avbryter: Du har bare fibromyalgi og ME. Du må gå masse og trene for og bli bedre...
Pasienten: Men jeg klarer ikke trene pga leddene hovner jo opp og blir såre og betente og jeg blir sengeliggende i flere dager...
Legen hører ikke etter og fortsetter snakke om gåing og trening...pasienten er på gråten, men legen ignorerer det.
Pasienten: Greit...du har bestemt deg for hvordan jeg har det og vet bedre enn både min fortige lege og meg selv om min kropp, jeg gir meg. Det nytter ikke få deg til å hverken lytte eller forstå...
Legen ser opp fra dataen og ler igjen: Nei, du får ikke HP erklæring hos meg, de gir jeg ikke ut til hvem som helst. Jobber du?
Pasienten: Nei, jeg er ufør...
Legen: Pga fibromyalgi??? sier han i en underlig tone...
Pasienten: Ja...??
Legen fnyser...og noterer...Han spør om de andre medisinene på listen...de fjerner en som ikke har hatt noen effekt mht vekttap, de snakker om vektredusering og kosthold og legen mener pasienten bare skal fortsette som hun gjør, spise sunt...men trene mer...
Pasienten får tatt blodprøver og forlater kontoret...hun betaler...og går til bilen sin...og i bilen blir hun sittende en stund...hun går igjennom timen, trinn for trinn...og gråter...
Hun er tilbake der hun var for 5 år siden...hun er igjen den pasienten som ikke er troverdig, som syter til seg goder hun ikke har krav på...som bare "har å trene, så blir du bra igjen!"
Hun føler seg mindre verd, dum og som en hypokonder...hun har trådd tre skritt tilbake og fått føle døren bli slamret i fleisen på henne...hun kjenner lufttrykket...og migrenen som har murret i 2 dager, slår ut i full blomst...
Dette hendte meg nå nylig...
Jeg er denne pasienten...dette er min historie og dette skjedde nå tirsdag 3 april på Mysen hos min nye fastlege. En lege som ikke forstår at fibromyalgi ikke kan trenes vekk eller holdes i sjakk for alle med diagnosen fordi fibromyalgi er like individuell som mennesket som har sykdommen. Og jeg har underliggende ME...det vil si at trening er drepen...men han er en slik lege som mener at alle som ligger i mørke rom og ikke klarer bevege seg, må tvinges ut av senga og trene...han er like ille som Live Landmark og hennes disipler...
Jeg må jakte på ny fastlege. Har fått etpar navn, men hvorvidt de er ledige, er en annen sak og jeg står på venteliste på plass 32 hos min forrige lege...sinnsykt...angrer som F at jeg byttet lege og angrer som F at jeg trodde på det som stod på legelusten om min nåværende fastlege. "Lytter og er forståelsesfull, tar seg god tid..." stod det...Han lyttet ikke til meg...han har null innsikt i hva fibro og ME faktisk er og han hadde det travelt med å bli ferdig med meg...Jeg har ikke følt meg så dum og liten siden legen på Gjerdrum...
Det og bytte fastlege er en vond prosess...et sjansespill...jeg må skrive brev til den jeg evt bytter til, legge ved kopi av journalen og forklare hvem jeg er, hva jeg har gått igjennom og hva jeg ønsker av min nye lege. Hvis han eller hun ikke kan gi meg det jeg har behov for, må jeg lete videre...for jeg krever kun tre ting: Forståelse...evnen til og faktisk lytte til meg...og respekt! Kan ikke legen gi meg det, kan ikke jeg gi det tilbake og jeg kan ikke kaste vekk tid der...for tiden, min venn...tiden er dyrebar...
Hilsen Aina...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar