Møt Albert! -og kortisonkroppen!

Hils på Albert – og min nye kamp for å vekke kroppen til live igjen:

Det er en merkelig ting med overvekt:

-Den er så ekstremt synlig for alle rundt deg, men kampen på innsiden er det ingen som ser. For på innsiden av min kropp foregår det en usynlig krig styrt av hormoner, kortison og medisiner.

Hvis du ser meg på gata, tenker du kanskje bare at jeg har lagt på meg sinnsykt mange kilo eller har dårlig karakterstyrke.

Men sannheten er at kroppen min har utviklet det som på fagspråket kalles Cushings syndrom – eller «kortisonkropp» på godt norsk. Det er medisinene og hormonene som har tatt fullstendig kontroll over hvor fettet og væsken plasserer seg, helt uten at jeg har hatt et ord med i laget.

Resultatet er en kropp som føles helt fremmed. Jeg har blitt tynnere i leggene og underarmene, mens kiloene har samlet seg på de mest merkelige steder:

-rundt magen, på innsiden av lårene og rett over knærne. Ansiktet mitt har blitt pløsete og hovent, og som en ekstra «bonus» har jeg et utslett som kommer og går akkurat som det vil...

Og så har vi Albert, da.

Albert er navnet på den kulen jeg har fått øverst i nakken – en såkalt «tyrenakke», som er et direkte resultat av syndromet.

Jeg må jo nesten bare smile og le litt av det midt i alt det alvorlige, Albert Tyrenakke har blitt en slags ufrivillig maskot på denne reisen.

Sannheten om de 1000 kaloriene:

-I over seks år har jeg kjempet mot denne biologiske veggen. Jeg har prøvd alt for å gå ned i vekt.

Jeg har forsøkt dietter som IT works, lavkarbo, smartkarbo, råd fra Grete Roede, proteinkurer, suppedietter, knekkebrøddietter, spise mindre, bevege meg mer, for folk sier jo at "det er jo bare...."og masse råd fra familie, venner og til og med leger og ernæringsfysiologer, har også brukt appen Yazen, som jeg likte og liker veldig godt, men ikkenbruker akkurat nå, for den er dyr!!!

- jeg har brukt sprøyter og kosttilskudd som skal slanke meg- som alle har virket en hel stund, men så får jeg alt for ofte mer trøbbel i kroppen, oppkast, diaré og så videre, og jeg eser bare ut igjen så snart jeg slutter med noe...

-Jeg har ligget på 1000 kalorier om dagen – og ofte langt under det, likevel har vekten bare gått oppover.

Logisk?

Overhodet ikke.

Forklaringen jeg har fått er at etter seks år med ekstremt lavt inntak og høyt kortisol, har kroppen min gått i totalt sparemodus.

Den tror det er hungersnød, og tviholder på alt den får.

Derfor holder jeg på og snu hele hodet mitt opp-ned...

Nå er jeg i gode hender hos overvektspoliklinikken i Moss, og planen jeg følger er lagt i samarbeid med dem. 

Beskjeden derfra var klokkeklar: 

Du må spise mer. 

For meg er ikke viljestyrkeprøven å la være å spise – min viljestyrkeprøve er å faktisk tvinge i meg mat. Matlysten og sultfølelsen min er helt borte, men nå skal jeg opp til 1500 kalorier om dagen, fordelt på fem regelmessige måltider etter modellen jeg har fått fra klinikken.

Det krever en enorm mental omstilling å spise når man overhodet ikke er sulten, og se på maten som en ren medisin.

Ingen snarveier, bare viljestyrke

Dette kommer til å ta tid. 

Og jeg trenger deres hjelp!

Når jeg ser folk se rart på meg, stiller spørsmål som er kritiske og jeg ser blikkene og de små, kanskje litt vantro ristene på hodet og sukkingen- når jeg ivrig snakker om hva jeg har fått beskjed om og hva jeg skal gjøre- de er tunge for meg og se...dere tror kanskje ikke jeg legger merke til dem- men jeg ser dem, jeg føler dem, jeg er litt vár for sånt! 

-Jeg merker andre menneskers følelser mye mer enn jeg ønsker!

Det er noe som har vært hos meg hele livet mitt, jeg prøver å ignorere det og derfor panikksnakker jeg ofte og snakker om meg selv enda mer om det er mulig, for å dempe inntrykk fra andre og ikke ta for mye inn over meg...det er en forsvarsmekanisme jeg har utarbeidet over år- pga tidligere hendelser i livet kanskje noen ville kalt "traumer" i dag- men som jeg kaller "forming av mennesket Aina"-

Jeg bruker verken slankesprøyter eller piller for å gjøre jobben, skulle SÅ hatt det, men de gjør meg syk! 

Jeg kaster opp og får mageproblemer- så jeg kan rett og slett ikke bruke Wegovy eller Mounjaro...

Så derfor er min reise rimelig irriterende- den skal drives kun av ren viljestyrke, riktig mat og tålmodighet. Og jeg vil jo være tynnere- i går!!!

Det er en tøffere og lengre vei, men det er den veien jeg og behandlerne mine har valgt....dvs kroppen min har vel egentlig bestemt det!

I tillegg prøver jeg å holde kroppen i gang med litt yoga, men jeg skal ærlig innrømme at treningen går veldig trått om dagen.

Fibromyalgi og konstante smerter i kroppen er skikkelig plagsomme for tiden, og noen dager føles det som å bevege seg i sirup. Men jeg gjør det jeg kan, når jeg kan.

Dette er min omstart....igjen....

Jeg skal lære min egen hormonstyrte kropp at faren er over, og jeg skal ta kontrollen tilbake – ett måltid av gangen. Både for min egen del, og for å krympe Albert en gang for alle.

Jeg skriver dette ikke for å få råd om dietter, eller for å gi råd om dietter- men for å dele hvordan det er å starte helt på nytt når kroppen har låst seg...

Dette er min personlige historie og min plan lagt sammen med helsevesenet. Jeg er en fagperson, ja, er autorisert helsepersonell, men absolutt ikke noen ekspert! Jeg har vært ufør i mange år og mye av det jeg lærte på skolen og i jobb er utdatert! 

Og derfor må du også glemme alt du har lært og lest i media om kosthold osv! 

Det er slettes ikke sikkert at det som passer for en blogger, en influenser eller en kjendis- passer for deg! 

16 ukers helvete har gode kostholdsråd- men de er utarbeidet til den personen det gjelder- treningen er syk, den er for ekstrem, men liker du å følge kjendiser på slanking, er iallefall kostrådene der ganske bra, men som sagt, det som passer dem, trenger ikke passe for deg! 

Samarbeid med legen din! Det er alfa omega! Gjør det riktig for deg!

"Det har ingen betydning hvor sakte du går, så lenge du ikke stopper" -Konfutse-

-A-

 

Helse, kosthold og så videre 3

Når "du spiser så mye!" egentlig er at jeg endelig spiser nok

"Skal du spise ALT det der?" Den setningen har fulgt meg de siste 6-7 årene. Og det er den tyngste delen av å snu kostholdet. Ikke kaloriene, men å tørre å spise en stor bolle med mat foran blikkene til folk som har kommentert at jeg spiser for mye.

Jeg har ikke vært overvektig hele livet. Bildene øverst er fra sommeren og vinteren 2019, før alt. Så ble jeg syk, fikk kortison, og i mai 2020 ble jeg akutt syk. Bildet nederst til høyre ytterst er fra våren/sommeren 2020, og ansiktsbildet ved siden av er fra samme periode.

Forskjellen er kortison. Kortison er en livsviktig medisin, men den gjør at kroppen holder på vann og salt, gir ekstremt økt appetitt, og fordeler fettet annerledes. Man får det som kalles måneansikt, hevelse i nakke og rundt magen, rød og irritert hud. Det var ikke 20 år med overspising som tok meg fra 65 kg til 120 kg... Det var sykdom og medisiner på noen få måneder...

-Og det er den kroppen jeg har prøvd å rydde opp i siden.

Rød t-skjorte vs sort topp - samme vekt, helt annen kropp

-På det røde bildet fra november 2025 veide jeg ca 117 kg ifølge vekta mi. På det sorte bildet som er tatt nå i august 2026 veier jeg 118 kg. Det skulle tilsi at jeg har gått opp, men jeg synes det er bra forskjell å se. Og det er akkurat det som er poenget.

-Kilo forteller ikke alt.

En kropp med mye væske, betennelse fra mat man ikke tåler, og lite protein mister muskel og holder på vann. Muskler veier mer enn fett, men tar mindre plass. Når man går fra å spise for lite av husmannskost til å spise nok av riktig mat, kan vekta stå stille mens fordelingen endrer seg totalt.

Husmannskost vs min Minske-tallerken

Jeg er vokst opp med husmannskost, og den er ikke dårlig i seg selv. Men den er laget for et annet liv og en annen kropp. En liten tallerken med 2 karbonader, brun saus av hvetemel og fløte, poteter med smør og to spiseskjeer grønnsaker som pynt kan fort bli 800-900 kcal. Mye mettet fett, mye hvetemel, mye laktose, lite fiber og lite volum.

Min tallerken i dag er bildet med ildfast form:

206g hodekål, 

97g brokkoli, 

72g gulrot og 

116g potet. 

Totalt ca 425g grønnsaker og 116g potet som fyller en hel form, men som bare er ca 200 kcal.

 Med 234g seifilet og dillsaus av havrematfløte blir middagen 587 kcal. En stor bolle.

Frokosten min i dag var 2 havregull-brødskiver og 3 egg, kvelds er 2 knekkebrød med ost. Totalt i dag 1437 kcal fordelt på tre måltider. Det ser mye ut i volum, men det er mat kroppen min kan bruke.

Hvorfor jeg må spise sånn

Jeg har WPW, skoliose, høyt blodtrykk, feilstillinger i anklene og ødemer etter en blødning og komplikasjoner etter en hjerteundersøkelse. Jeg har utposninger på innsiden av lårene, væske i nakken og på innsiden av overarmene. Jeg reagerer på hvetemel, kraftig på laktose, og får kramper i magen som minner om rier hvis jeg ikke skyller risen skikkelig.

Urinsyren min ligger på over 450. Mannen min fikk medisiner og spesialist med lavere tall. Jeg får beskjed om at "det kan ikke være urinsyregikt for du har ikke vondt i tærne". Men jeg har knepp-sene under føttene og skikkelig vondt i det store leddet under tomlene.

Dette er ikke en kropp som tåler brun saus, hvit saus, fløte og hvete i alt. Den maten har for meg ikke vært sunn, selv om den sto på listene fra ernæringsfysiolog og lege før. Den har sugd seg fast. Riktig mat, som grønnsakene i dag, suges opp og brukes.

Det vanskeligste er ikke å veie 206g kål. Det vanskeligste er å tørre å spise den store bollen og stole på at kroppen over tid tør å slippe taket den har hatt siden 2020. Jeg må spise mer i volum enn jeg er vant med, for å endelig få i meg nok.

-før skrelling osv

-Så hvis du ser meg med en kjempestor tallerken nå, vit at det ikke er at jeg skeier ut. Det er at jeg for første gang på 6-7 år prøver å gi kroppen min nok av det den faktisk tåler og trenger.

Jeg må stole på prosessen...

Jeg har ikke noe valg!

"Du spiser så mye! Skal du spise ALT det der?"

Ja, nå skal jeg spise "Alt det der"- for legen, ernæringsfysiologen, sykepleieren og fysioterapeuten sier jeg skal det! 

Det man ser her, spesielt på de to øverste bildene fra august 2020, er så klassisk for kortison. Det runde ansiktet, hevelsen, rødheten i huden, væskeansamlingen rundt hals og i ansikt. Det er det legene kaller "måneansikt" og cushingoid trekk - kortison gjør at kroppen holder på enormt med vann og salt, og fordeler fettet annerledes, spesielt i ansikt, nakke og rundt magen...

For en måneds tid siden lærte jeg et ord som forklarte meg mye, som jeg aldri har hørt før: 

-Biologisk fedme.

Ikke latskap, ikke dårlige unnskyldninger, ikke at jeg spiser for mye eller skjuler hva jeg spiser... 

-Men at kroppen biologisk er satt opp til å lagre, holde på vann og forsvare vekten.

Biologisk fedme - fakta

-Biologisk fedme betyr at overvekt i stor grad styres av biologi, ikke av viljestyrke.

1. Hva det er:

Kroppen har et biologisk forsvarssystem for vekt. Hjernen, hormoner og stoffskifte samarbeider om å holde vekten stabil på et bestemt punkt, kalt set-point. Når vekten går opp raskt på grunn av sykdom eller medisiner, kan set-pointet flyttes opp, og kroppen forsvarer den nye vekten.

2. Hormoner og sult:

Hormonene ghrelin, leptin og insulin styrer sult og metthet. Ved biologisk fedme fungerer ikke signalene normalt. Man kan være mett på papiret, men hjernen får beskjed om at man fortsatt er sulten.

3. Medisiner:

Flere medisiner gir vektoppgang som bivirkning. Kortison er en av de mest kjente. Kortison gjør at kroppen holder på salt og vann, øker appetitten kraftig og fordeler fettet til ansikt, nakke og mage. Det kalles cushingoid trekk og måneansikt.

4. Betennelse og væske:

Lavgradig betennelse i kroppen gjør at forbrenningen går ned og lagringen går opp. Væske og ødemer veier, men er ikke fett. Vekt kan derfor stå stille selv om fettmengden går ned og muskelmassen går opp. Muskel veier mer enn fett, men tar mindre plass.

5. Urinsyre:

Høy urinsyre er koblet til betennelse og metabolsk belastning. Det kan gi smerter i ledd, sener under føttene og i stortåens grunnledd.

6. Intoleranser:

Ved intoleranse for laktose, hvete og andre matvarer kan tarmen komme i betennelse. Betent tarm tar opp mindre næring og kan gi mer væskeansamling.

7. Genetikk:

Gener bestemmer opptil 40-70 % av variasjonen i kroppsvekt. Noen kropper er biologisk satt opp til å lagre mer effektivt enn andre.

8. Konsekvens for kosthold:

Ved biologisk fedme hjelper det ofte lite å bare spise mindre av samme mat. Volum, fiber, protein og mat med lite betennelsesfremmende stoffer kan gi mer metthet på færre kalorier, fordi kroppen får mat den kan bruke i stedet for å bare lagre...

Skjønner dere? Jeg jobber med saken! Dette klarer jeg! 

Hyl! 

-A-

Mer mas...kosthold...2

Foto: meg ja! Med hjertefilter:-)

-Sendte en mail til ernæringsfysiologen jeg har på teamet mitt om at jeg sliter litt mht klokkeslett og hvor ofte jeg skal spise. Det er der utfordringene mine er. 

Jeg glemte å spørre om jeg kan "drite i" antall måltider og tidspunkt men fokusere på mengden mat og passe på at jeg ikke spiser mer enn 1500 kcal eller mindre enn 1000 kcal for dag- for dette med klokkeslett og antall måltider er en utfordring...hun sa forøvrig at hvis jeg vil veie maten er det ok, hvis jeg vil spise frokost/lunsj mellom 10 og 12, er det ok- jeg må bare finne noe som funker! 5 ganger for dag er ikke lett...klarer kanskje 3...skal spise frokost nå- 2 knekkebrød med ost og 1 kopp kakao! 

Og så spurte jeg Ki/AI om dette- og ba også om kcal-utregninger: screenshots:

Det er det jeg satser på! Har prøvd med å bruke appen til overvektspoliklinikken og sende melding dit når jeg lurer på ting, men må nok heller bsre skrive liste og spørre når vi har videokonsultasjoner, for jeg får svar- det er ikke det- i meldinger i appen- men blir hele tiden henvist til konsultasjon og skjønner at de ikke hsr tid til mas fra meg...

Men så skal jeg forklare dem at telefonen ikke er min venn talemessig - for jeg er ikke flink å snakke i telefonen...jeg mister ord og husker ikke halvparten av det jeg vil si- så...skriftlig er best for meg! 

-A-

Kosthold ja!

-Joda, jeg legger ikke under en stol at jeg sliter med overvekt! Mye overvekt! 

- jeg har ikke alltid vært overvektig 

- kroppen min som jeg husker den, sa takk og farvel for 6-7 år siden! 

- jeg spiste meg ikke feit på noen måneder altså- uansett hva dere måtte tro eller mene! 

Jeg er ikke en person som kommer med unnskyldninger for å rettferdiggjøre at jeg er tykk! Jeg lyver ikke om noe- ser ikke klok ut i mine egne øyne og det kan man såklart skjule med AI så mye man vil, men det dere ser og hva andre ser når jeg fysisk må møte opp- er det stor forskjell på! 

Jeg skal vise dere noen bilder av meg...De er alt fra 10 år gamle og til i dag! Så kan dere se selv hva jeg snakker om! 

Jeg skal forsøke forklare hva som foregår i kroppen min, hva jeg jobber med og hvilke mål jeg har og dere vil få se når jeg klarer å få ting til, og når jeg feiler, gode og onde dager! 

Jeg kan starte med hvordan jeg ser ut nå! Det er 3 bilder av meg, vektene er merkelige- og jeg skal forsøke forklare hvorfor jeg ser slik ut- uten filtre, uten unnskyldninger, jeg er 100 % ærlig! Og så skal dere få et par bilder av meg slik jeg så ut for ca 6 år siden før jeg eksploderte i kroppen! Jeg var ikke supertynn, men ikke "stokkfeit" heller! 

Så kommer det i neste innlegg hva jeg spiser, i gram og kalorier- kontra det jeg skal spise...og hvordan jeg skal lære kroppen min å fordele mat riktig ut over en hel dag! Godt jeg er hjemme alene når jeg holder på, for da får jeg fred og ro til å lære! Dette er en prosess jeg har slitt med i minst 6 år nå! Men nå først hsr jeg et team bak meg som bestemmer over meg- hehe! Ernæringsfysiolog, sykepleier, fysioterapeut og lege på overvektspoliklinikken i Moss! 

Hands on hjelp og ikke kun en app! Jeg sverger til Yazen hvis du ønsker å gjøre ting for deg selv- om du har litt av samme utfordringene som jeg har eller lm du bare vil litt med i vekt og trenger inspirasjon og en boost! Den dagen overvektspoliklinikken er ferdig med meg, gpr jeg tilbake til Yazen, for de er så flinke de man har kontakt med der...er også et team pluss mange likesinnede deltagere! De er litt mer uformelt og lett å få tak i! 

Men jeg har et mer komplekst medisinsk problem i tillegg til alt annet, så sammensatt trenger jeg mer hjelp enn det appen kan tilby! 

Her er bildene av meg: 

Rød skjorte: 

November 2025 og 117 kilo

Midten: 2 mnd siden og ca 111 kg ca(har vært nede i 109 kg for ca 1 mnd siden, tro det eller ei!)  

-og overraskende nok- siste bildet er jeg 118 kg på! 

Forklaringen er - væske, ødemer spredd i kroppen! Jeg har minsket i størrelse men gått opp i vekt! Og det er der vi ikke helt forstår hva som skjer med kroppen min! Blodprøver er ok, litt forhøyet kolesterol, men ikke over det som er farlig! Ligger midt på treet! Alt annet er nå innenfor normalen bortsett fra urinsyre...har fått insulinresistens under kontroll igjen! 

Har ikke tatt nytt kroppsbilde på en stund, skal ikke ta nytt før oktober...skal finne ut av målene mine også...

Slik så jeg ut for ca 6 år siden:

Vår/sommer 2020- 

Og så skjedde dette: 

Øverst er mai/juni 2021 etter kortisonbehandling- og jeg ble bare SÅ dårlig av det...allergier og masse møl! 

De tre under er ene bildet helt til høyre 9 år siden, det i midten er 6 år siden og det helt til venstre er 3 mnd før jeg ble syk i 2021 og fikk kortison! 

Jeg er også i slutten av overgangsalderen...da jeg ble syk, boostet det i gang alt av hormoner i kroppen og de jeg helst vil ha, de stakk av, og de man ikke vil ha, de bare raser rundt...kanskje vitenskapsmennene som mente at livmoren vandret i kroppen på kvinner og gjorde dem hysteriske- ikke er så på feil jorde likevel? Bare feil ordvalg og metoder liksom? 

Jeg kommer tilbake til vekt og mål etterhvert! Neste innlegg blir mat og mitt forhold til mat! 

Takk for at dere er med så langt! 

-A-

Anonym innsender- en historie-1.

 Det er mange som har sendt meg meldinger om det å miste folk. 

Om å bli stående litt utenfor, uten helt å forstå hvorfor...

 -Denne uken fikk jeg en melding fra en anonym leser. Hun lurte på om jeg kunne dele historien hennes, uten navn.

Jeg sa ja, fordi jeg tror dette treffer midt i magen hos mange.

Jeg vil bare si en ting først: -Selv om du tror du kjenner igjen personen som har sendt dette, og trekker paralleller, så er det garantert ikke den du tror.

Det er mange, mange som har det sånn.

Jeg selv kjenner meg igjen i mye av det som står her, om å miste venner og kontakt på grunn av sykdom, om å måtte si nei.

Så ikke spekuler for mye på hvem det er, men del heller erfaringer om du kjenner deg igjen, og send meg gjerne historien din på mail til meg- jeg anonymiserer alle som ønsker det og skriver det om såpass at essensen er der- men at folk ikke kjenner deg igjen! Sannhet med en tvist av anonymisering!

Her er historien:

"Jeg har gått og tenkt lenge på om jeg skulle skrive dette. Men jeg kjenner at jeg må få det ut. Ikke for å henge ut noen, men for å få sortert hva som er sant.

​ Jeg har aldri vært slem med vilje.

Det må jeg bare si først. Jeg har aldri vært den som har hatt lyst til å splitte folk, skape drama eller være ondskapsfull. Tvert imot. 

Jeg har alltid vært den som har prøvd å samle venner og familie og har tatt imot alle! 

Jeg har prøvd å være ærlig så godt jeg kan- så godt det lar seg gjøre! 

Som menneske, som søster, som mor, som venninne, som kjæreste og kone. 

Jeg er ikke perfekt, jeg har løyet for både meg selv- om meg selv- om andre  mennesker til andre mennesker og har løyet for andre- det vil si sagt en løgn videre for at jeg hsr blitt bedt om det eller for og beskytte noen fra å få kjeft, bli hengt ut og så videre- aldri for å spre dritt om noen som ikke har sant- så vidt jeg ikke har fptt vite noe annet senere- for av og til er den sannheten du har blitt fortalt en løgn du har spredt videre uten og vite at det var en løgn i utgangspunktet! Komplisert? Japp, å være menneske er komplisert og kompleks! Man er ikke A4 selv om man tror det eller ønsker å være det! Å være jævlig har aldri vært min intensjon- hvis man ser bort fra tenårene, for da kunne man jo hevne seg mot noen man ikke likte!

Dette er faktisk sant! Dette er MIN sannhet...

Jeg har mine feil feil og mangler som alle andre...jeg er bare et menneske, akkurat som du og jeg setter meg ikke opp på en pidestall og tror jeg er bedre enn deg! 

Jeg kan være for direkte, mangle noen sperrer og sosiale antenner. 

Jeg sier ofte ting rett ut, så fremst jeg ikke velger å ikke si noe i det hele tatt! Jeg er ikke veldig snakkesalig, til motsetning av mange andre...jeg er den man kaller en "Wallflower!"  

-Jeg kan være utålmodig og jeg kan være respektløs når jeg blir såret eller når jeg har fått nok. Men det kommer aldri fra et sted der jeg vil være slem. Det kommer fra et sted der jeg er sliten eller føler meg overkjørt!

​

Jeg har prøvd å være en god venn, en person folk kan stole på- både i familie og i vennekretsen...likevel har jeg opplevd å bli stengt ute....fra å være samlepunktet- dit alle kom, den alle inviterte og likte være sammen med- til å aldri se folk...til å bli helt stengt ute...

En ting som har blitt brukt mot meg er at jeg ikke ringer noen...

Og det stemmer, jeg liker ikke å ringe. 

Jeg kvier meg for å ringe, og jeg tar aldri fremmede nummer. 

Jeg er bare ikke den som ringer i tid og utide. 

-Jeg ringer kun ungene mine og mannen min.

Men jeg tar telefonen når familien ringer, så fremst jeg ikke er hos legen, kjører bil eller ikke har mulighet. Jeg er ikke vanskelig å få tak i. Jeg svarer på meldinger. Jeg kan skrive meldinger herfra og til evigheten. Jeg er tilgjengelig hele døgnet på chat- i mange sosiale medier. Upersonlig? Kanskje- men utrolig nok sliter jeg med ord og snakking er tøft...og det er vanskelig i sosiale sammenhenger- men bare det å være der- eller bli sendt melding til etc, det hjelper på...ikke alltid at jeg svarer umiddelbart- men du får svar! 

​

Jeg er ikke frisk, og det har gjort at jeg har måttet si nei mye. Meldt avbud. Avlyst. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi helsa ikke alltid vil. Og jeg forstår at folk til slutt slutter å spørre da. At de slutter å komme. Jeg inviterer ikke så mye lenger heller.

Jeg er ikke ensom, det er ikke det dette handler om. Det handler om å bli stemplet som noe man ikke er. Å miste mennesker uten å egentlig ha gjort noe. Uten å få en realistisk forklaring som gir mening i min verden.

​

Det samme mønsteret har jeg opplevd i bonusfamilien min. Jeg har gjort mitt beste i mange år for å være en trygg og raus voksen. Stilt opp, heiet, inkludert.

Nå får jeg høre det motsatte. At jeg har vært respektløs og slem, både psykisk og fysisk. At jeg ikke er ønsket, at jeg er hatet faktisk, for livssituasjoner som ikke er min feil eller har noe med meg å gjøre! Situasjoner som jeg ikke har stått bak, bestemt eller tvunget noen inn i! Jeg har forsøkt og inkludere- vært like mye tilstede for alle- men det blir aldri godt nok! Så hva gjør man? Tar på seg offerrollen? Nei, jeg kan ikke bry meg egentlig- jeg må bare slippe taket og la dem være! Kanskje de innser en vakker dag at det aldri var meg...at de har forskjøvet skylden på meg fordi det er enklere...da slipper de ta et oppgjør med de som det virkelig gjelder, for jeg er tydeligvis lett å slippe taket på! 

​

Det er så langt fra min sannhet at jeg blir helt satt ut egentlig når det gjelder at jeg skal ha vært en person som har behandlet noen så ille! 

Det kommer påstander og trusler, i store bokstaver i meldinger, uten hold, uten beviser, uten noen ordentlig forklaring. Bare en påstand om at sånn er jeg, sånn har jeg vært og jeg må slettes ikke tro at jeg betyr noe! 

​

Mange rundt meg sier at jeg har strukket meg for langt. At jeg har tålt for mye. Ingen av dem beskriver meg som et monster. Men likevel er det sånn det føles inni meg. Et monster! Jeg må jo ha gjort et eller annet eller sagt et eller annet- men jeg aner virkelig ikke hva det er! 

Jeg ønsker bare å forstå. Jeg vil bare ha sannheten. Hvordan skal jeg kunne forklare meg eller forsvare meg, når jeg ikke får fakta fra deres synspunkt?

 Jeg har aldri vært slem med vilje.

Og den sannheten må jeg begynne å holde fast i, selv om andre har bestemt seg for en annen historie om meg. Det er min konklusjon! Det er det jeg står igjen med! Hvordan jeg skal snu hodet mitt til å innse at jeg ikke trenger å la meg bli behandlet slik, vet jeg ikke! Kanskje jeg klarer å slippe taket en dag og føle at jeg er nok slik jeg er!" 

Anonym voksen dame

Takk til deg som sendte inn. Jeg deler den fordi jeg vet at mange går og bærer på den samme følelsen.

Den gnagende tvilen på seg selv, når man blir gjort til syndebukk uten å få en skikkelig forklaring.

Du er ikke alene om å lure på hvordan man går videre når man ikke får lov til å gå tilbake.

Kjenner du deg igjen? Del gjerne i kommentarfeltet, ikke hvem du tror det er, men din egen erfaring.

-A-

Huskeproblemer og tannlegeskrekk

Jeg kan skrive godt.

Jeg kan huske skriftlige ting, men av og til glemmer jeg ord som står rett foran meg, svart på hvitt... men på en god dag formulerer jeg meg klart og husker ALT! 

-Og så skal jeg gjøre noe så enkelt som å handle.

-Jeg skriver handleliste, på papir, på mobil, får det på SMS. 

-Jeg leser den før jeg går inn...

Likevel kommer jeg hjem med ting som ikke sto på listen, og uten det som sto der.

Jeg ser ordet melk, men hjernen kobler det ikke til å legge det i kurven...

Noen kan si til meg tre sekunder før jeg går ut av bilen: "Husk kjøttboller". 

Tre sekunder...

Jeg går inn i butikken og glemmer det...

Jeg husker det igjen på vei hjem.

Jeg mangler det norske ordet og har det på engelsk, jeg er ikke engelsk, hvorfor er ordet så mye lettere å huske på engelsk?? 

Jo mer sliten jeg er, jo verre blir det...og så mister jeg ting, griser, søler, kan stå å røre i en gryte og plutselig er kniven i gulvet, sleiva veggimellom og purreløken alle andre steder enn i gryta og jeg begriper ikke hva som skjedde! Lokk ramler i gulvet, jeg velter kopper og glass og er en enorm kløne!

Dette er hjernetåka. )

Fibro-tåka.Kognitiv svikt ved utmattelsessyndrom og fibromyalgi.

Det er ikke at jeg ikke bryr meg.

Det er at hjernen bruker all kapasitet på smerter, dårlig søvn og slitenhet...

Tennene mine er et annet kapittel! 

Medisiner og langvaring fibromyalgi som ikke går vekk-  har skjedd med tennene mine...ødelagt dem over tid...og jeg pusser, bruker tanntråd ofte og prøver ta vare på det jeg har igjen i munnen, men de løsner unna for unna...

Jeg har løse tenner som knekker for et godt ord. 

Alle amalgamfyllingene har ramlet ut.

Hjørnetennene er porøse og knekt.

Jeg har periodontitt, altså at festet rundt tennene har tapt seg, tannkjøttet blør og tennene blir løse.

Mange med fibromyalgi og langvarig utmattelse kjenner igjen at munnen blir påvirket. Over tid, med mye medisiner, munntørrhet, smerter som gjør det vanskelig å holde rent, og perioder der man bare ikke har krefter til å gå til tannlege, så blir det en ond sirkel...

Jeg var hos en privat klinikk i Eiksmarka og fikk et kostnadsoverslag. 

Dato 17.11.2025. 

Totalt 127 041 kroner. 

Mer enn en vanlig bruktbil! 

Etter refusjon fra Helfo på 

19 244 kroner skulle jeg selv betale 107 797 kroner.

Hvis jeg ville ha narkose kom det 55 500 kroner i tillegg.

Planen var:

• 6 ganger systematisk behandling av periodontitt - det er den delen Helfo dekker litt av 

• Trekking av 11 tenner og røtter, 3 vanlige og 8 kirurgiske 

• Rotfyllinger, kroner og komposittoppbygginger på det som var igjen 

• Partiell protese med metallskjelett i over- og underkjeve...

Jeg er uføretrygdet. 

Jeg har ikke 108 000 kroner. Jeg kan ikke betale tusenvis på forskudd hver gang.

Jeg prøvde å få ny time etterpå, men ble ikke besvart.

Da begynte jeg å lure: 

Er gebiss et bedre alternativ for meg?

Tannlegeskrekk...

Jeg har tannlegeskrekk. 

Ekte tannlegeskrekk, odontofobi. 

Det er ikke at jeg er litt nervøs. Det er at hele kroppen sier nei, jeg vil enten bare le konstant eller så brekker jeg meg og føler meg svimmel og vil svime av...

Kombinasjonen tåke,

smerter, skam over tenner som knekker, og redsel for å bli avvist igjen gjør at mange av oss utsetter å gå. 

Og jo lenger man utsetter, jo dyrere og mer omfattende blir det...

Jeg har undret meg på hva jeg kan gjøre og begynte å leite litt på nett og lese endel...

Hva jeg fant ut at jeg har rett til:

Dette visste ikke jeg i det hele tatt:

1. Helfo dekker noe ved periodontitt. 

Takst 501 systematisk behandling av periodontitt gir refusjon, og egenandelene teller med i frikortordningen...

- Men implantater ved periodontitt dekkes vanligvis ikke ekstra.

2. Gebiss er mye billigere enn fast protetikk.

En helprotese koster i offentlig sats rundt 11 290 kr per kjeve, privat fra ca 14 290 til 17 090 kr.

En krone koster fra 7 700 kr per tann.

Derfor blir en plan med mange kroner og broer fort over 100 000 kr.

3. TOO-tilbudet - Tilrettelagt tannhelsetilbud. Det er for voksne som har vært utsatt for tortur, overgrep eller som har sterk tannlegeskrekk, odontofobi. 

Hvis du kommer inn, dekkes angstbehandling og tannbehandling av statlige midler frem til tennene er rehabilitert. Det finnes i alle fylker siden 2019.

Du trenger ikke henvisning for å søke, men det hjelper med henvisning fra fastlege eller annet helsepersonell. Psykolog avgjør om du faller inn i målgruppen.

Hvem kan man kontakte?

Jeg bor i Ørje, så for meg er det:

• Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold - de har nettside på ostfoldfk.no,

du kan sende e-post eller ringe sentralbordet og be om TOO og second opinion nær deg. 

• Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, TkØ - de administrerer TOO for Østfold, Akershus, Buskerud og Innlandet. E-post: too@tkost.no.

De holder til i Sørkedalsveien 10A i Oslo, men har team og samarbeidsklinikker lokalt. 

• Fastlegen din - be om henvisning til TOO og om å få kopi av røntgen og journal fra tidligere tannlege. Du har rett på det. 

Det kreves ikke at du har opplevd overgrep for å få TOO, odontofobi alene er nok...

-Hvorfor jeg skriver dette

Fordi tåka, medisinbruk over tid, smerter, tannhelse og angst henger sammen. Og fordi det er lett å tro at man er alene om å komme hjem uten kjøttbollene til hundene, med feil varer, uten å klare å lese sin egen handleliste, og med en tannlegeregning man aldri vil klare å betale.

Jeg øver på det som hjelper meg litt:

Å si beskjeden høyt selv, gjøre det viktigste først i butikken, be om talebeskjed inne i butikken i stedet for i bilen, skrive en ting per lapp med store bokstaver, og stoppe når jeg merker at jeg leser uten å oppfatte.

Og når det gjelder tenner:

Å be om hjelp nær meg, i det offentlige, med noen som kan tannlegeskrekk, og som tør å vurdere om helprotese faktisk er det mest realistiske for meg, i stedet for å prøve å redde tenner som likevel knekker.

Kanskje kjenner du deg igjen...??

-A-

Overvektspoliklinikken

-Etter tverrfaglig møte på overvektspoliklinikken i Moss har jeg bestemt meg for en ting: Jeg skal være egoist. 

Jeg skal tenke på MIN helse, ikke på hva andre mener jeg burde gjøre.

For hadde det vært så lett som å "bare spise mindre og bevege seg mer" så hadde alle vært tynne. Sånn er det ikke.

 

Jeg er 52 år, i overgangsalderen, har fibromyalgi, masse væske i kroppen og er veldig hoven i venstre bein, masse andre diagnoser i alle retninger som også spiller inn...

 Jeg er 159 cm - har faktisk  krympet 1 cm, hehe. Og vekta mi er på størrelse med en liten traktor!

Blodprøvene er fine, ingen insulinresistens, fint langtidsblodsukker, litt forhøyet kolesterol som vi sjekker igjen om 3 måneder.

Jeg har en mage som krasjer helt av laktose og antagelig gluten.

Så jeg må tenke både mage, kolesterol og livsglede på en gang.

Og livsglede - det betyr at man skal få leve også!

Matplanen jeg fikk - og hvordan jeg skal/burde bruke den:

-Jeg fikk KOSTFORSLAG 1500 KCAL og Minske-vekt-modellen.

Du husker den kanskje fra helsestasjonen - halve tallerkenen grønnsaker, 1/4 potet/ris/pasta, 1/4 kjøtt/fisk/kylling/bønner. Frokost med havregrøt og melk/yoghurt, 2 brødskiver til lunsj og kvelds med pålegg og grønnsaker, middag med 2 poteter/1 dl ris/pasta og 100g kjøtt/fisk, og 2 frukter fordelt på dagen...

Hos meg blir den litt alternativ gluten redusert- og laktosefri:

Brød blir glutenfritt av og til, men i hovedsak grovt brød,

- 4 skiver à 40g. Eller knekkebrød,  kavring etc...

Gryn blir alternativt glutenfri havre eller andre frokostblandinger, Melk/yoghurt blir laktosefri lettmelk, laktosefri skyr og soyayoghurt uten sukker...

Pålegg er ikke alt av dette som vil bli brukt, men kegger inn det som står på listen og så velger jeg ut det jeg liker/foretrekker av forslagene:

-makrell i tomat,

røkelaks, røkt ørret, kalkun, hummus, egg...kalkun/kyllingprodukter- skinker og leverpostei fra prior etc

Middag er fortsatt potet -

potet er glutenfri og snill! - eller fullkornsris, quinoa og glutenfri pasta...og jordskokk er fint:-) Søtpoteter og til også...

Masse grønnsaker, raps- og olivenolje for kolesterolet, og tran...jeg ksn ta tran til tross for hjertemedisinen, for jeg står ikke på blodfortynnende medisiner...

Men her kommer det viktigste jeg har lært:

Man kan spise kaker! I selskap er kaker lov.

Man kan drikke Cola Zero og sukkerfri iskaffe.

Man kan spise potetgull....

1, ja sågar 2 dager i uka er det helt lov.

Man skal ha litt sukker av og til også når man ikke har diabetes. Man skal ha litt fett også...men det er mange sunnere alternativer som faktisk smaker godt, så jeg skal forske mer inn på det området- også sjekke hva jeg kan lage selv...liker jo å pusle litt på kjøkkenet...

Det er alltid snakk om mengde!

Dette er en livsstilsendring, ikke kadaverdisiplin.

Jeg nekter å nekte meg å leve.

Slik gjør jeg det - uten dårlig samvittighet...

Jeg ligger på ca 800 kcal til vanlig, jeg skal ikke spise f.eks 1500 kcal mat og SÅ tilføye masse snacks to dager i uka! Jeg skal spise normalt- frokost, kanskje en lett lunsj og så middag. Og så bytter jeg ut kanskje mellommåltid og evt kvelds- og måler opp snacksen slik at jeg får de 1500 kcal til sammen! 

Da er det plass til kos hvis jeg tenker porsjon, ikke forbud...

• Drikke:

Vann er utelukket for min del, men jeg drikker Cola Zero når jeg har lyst på det, jeg drikker te og kakao av og til -og sukkerfri iskaffe er redningen på trøtte dager.

0 kcal, og for meg er det mye bedre enn å gå og lengte etter noe...jeg har forsøkt vann av alle mulige variasjoner og smakstilsetninger-makter ikke smaken! Jern/metall og blir uvel...drikker av og til vann da...når det ikke er cola Zero i nærheten,  hehe

• Potetgull:

Ja! Jeg tar en liten skål fredag og kanskje lørdag, eller en tirsdag eller en onsdag...

-Ikke hele posen foran TV-en, men en liten skål jeg virkelig nyter.

Da er det kos, ikke overspising...

 • Kaker og søtt: 

Jeg har ikke diabetes, så litt sukker er lov. 

Et kakestykke i selskap, en kanelbolle, en laktosefri is.

Jeg tar ett stykke kake,  kanskje to og til og med tre.

Og jeg kjenner at jeg er egoist nok til å velge den kaken jeg virkelig har lyst på.

 • Laktose/glutenfritt på kos også: Det finnes glutenfrie kjeks, laktosefri fløteis i lite beger,veganske iser, potetgull som er både gluten- og laktosefritt. Jeg sjekker ingredienser, men jeg dropper ikke kosen...

For kolesterolet mitt velger jeg å inkludere i kostholdet mitt av og til, noe oftere enn andre: Havregryn, linfrø, fet fisk 2 ganger i uka, bønner/linser, valnøtter/mandler, avokado, hvitløk, brokkoli, kanskje lit frukt og bær som jeg tåler og ikke klør galning av!

Det senker kolesterolet, og gir energi...

Bevegelse - det enkleste er det beste:

Fysioterapeuten har ekstra utdanning innen smerte og fibromyalgi, så han ga meg ingen ekstra oppgaver. Han sa: Du skal IKKE trene hardt eller for mye.

Jeg hsr en disk nede i ryggen som er skjeiv, og den lager helvette for meg...sålene inni skoene for de skjeive anklene nine, lager furore bak i ryggen- målet helliger antatt ikke middelet, men jeg jobber på! 

-All bevegelse er positivt.

Yoga, stolyoga og små turer ut er mer enn godt nok.

3 dager i uken og alt over 20 minutter er meget bra. 3000-5000 skritt om dagen er supert.

For meg er det Yes2Next på YouTube 3 dager i uka. Stolyoga når beinet er verst...og så har jeg ei venninne som utdanner seg innen en type Yoga jeg ikke husker navnet på akkurat nå, men holder på med pusteøvelser fra henne i disse dager:-)

-Og husarbeid og å bevege seg innendørs er masse godt nok.

Å rydde, vaske, gå til postkassa - det teller!

2 ukers meny -

Uke 1: 

Frokost: Havregrøt på laktosefri melk.-eller vann- jeg foretrekker faktisk vann...

Lunsj: 2 skiver med makrell i tomat. 

Middag: Laks og potet, kyllingwok med ris,

linsegryte,

torsk med rotmos,

karbonader med erter. Kvelds: Knekkebrød og Biola laktosefri. 

Fredagskos: 

Liten skål potetgull + Cola Zero

Uke 2: 

Frokost: 

Blir nok kvarg eller havregryn-forslag er Chiagrøt på havredrikk.

Lunsj:

Omelett med potet og grønnsaker. 

Middag: Ørret med quinoa, ovnskylling, chili med bønner, fiskesuppe på laktosefri melk. Kvelds: Skyr med bær. Søndagskos: 

Ett lite stykke glutenfri eplekake med laktosefri vaniljekesam + sukkerfri iskaffe.

Resten av uka er det vann, tran, grønnsaker og vanlig god mat.

Dette er min oppskrift: 

Jeg skal være en egoist på egen helse. 

Jeg skal lære meg å spiser ca 1500 kcal med mat som  magen min tåler, jeg skal prøve og bevege meg rolig minst 3 dager i uka, og jeg unner meg kaker i selskaper,  Cola Zero, iskaffe hver dag og potetgull 1-2 ganger i uka - i små porsjoner. For det er mengden det kommer an på...

Og til alle som mener noe: Hadde det vært bare og gjøre sånn og sånn og vært så lett, hadde alle vært tynne. Jeg lever mitt liv, ikke deres...

Og dette eren forandring jeg skal bruke 90 dager på i første omgang...og så skal jeg fortsette å veies, måles og så videre...selv om det tar meg til Moss hver gang...

-A-