Jeg lurer på om dere egentlig vet hvordan det føles?
Å stå opp klokka fem om morgenen, mens huset fortsatt er mørkt.
Ta på seg arbeidsklær som fortsatt lukter av gårsdagens jobb.
Sette seg i bilen fordi noen må møte opp.
Noen må bygge.
Noen må reparere.
Noen må kjøre lastebilen.
Noen må stå på fabrikken.
Noen må vaske.
Noen må pleie de gamle.
Noen må holde strømmen, veiene, butikkene, verkstedene og industrien i gang.
Og der står vi. År etter år.
Vi bruker kroppen vår. Ryggen, knærne og skuldrene.
Når dagen er ferdig, sitter vi ved kjøkkenbordet. Der ligger regningene. Alt har blitt litt dyrere, og litt dyrere igjen. Strøm, mat, drivstoff, kommunale avgifter, forsikring, rente.
Så får vi høre at vi må vise måtehold i lønnsoppgjøret. At vi må forstå at økonomien er presset. At alle må bidra.
Men dette er fakta:
1. Slik fastsettes deres egen godtgjøring
Stortinget kaller det ikke lønn, men godtgjøring. Beløpet fastsettes av Stortinget selv, etter innstilling fra et eget godtgjøringsutvalg. Det er altså Stortinget som til slutt vedtar sin egen godtgjøring.
2. Tallene som skaper avstanden
Tabellen fra Stortinget selv viser utviklingen:
• 2024: 1 171 000 kr • 2025: 1 214 977 kr per år • 2026: 1 272 209 kr per år fra 1. mai 2026
Økningen fra 2025 til 2026 er 57 232 kroner. Det tilsvarer 4,7% datotillegg, basert på frontfagsrammen.
Godtgjøringsutvalget skriver selv: "Resultatet av forhandlingene i frontfaget 2026 er en ramme på 4,4 prosent", og at de legger dette til grunn for sin anbefaling.
Til sammenligning er medianlønnen i Norge ifølge SSB i 2025: 55 800 kroner i måneden. Det er 669 600 kroner i året.
Gjennomsnittslønnen er 62 070 kroner i måneden, altså ca. 741 600 kroner i året.
En stortingsrepresentant tjener altså nesten dobbelt så mye som en vanlig lønnsmottaker med medianlønn, før vi regner med andre goder som pendlerbolig, reisedekning og pensjonsordninger.
3. Hva 57 232 kroner betyr ute hos oss
For dere er det en justering i tråd med frontfaget. For oss er det:
• Nesten et helt år med strøm for en familie • Verkstedregninger som gjør at bilen fortsatt kan brukes til jobb • Fotballkontingent, håndballsko og skiutstyr til ungene • Forskjellen mellom å ligge våken om natta og ha litt luft i økonomien
Vi reparerer bilen en gang til. Vi skrur ned varmen. Vi utsetter tannlegen. Vi sier til ungene at vi får se neste måned.
4. Signalet
Det handler ikke om at politikere ikke skal ha ordentlig betalt. De skal det.
Det handler om signalet. Når industriarbeideren, helsefagarbeideren, elektrikeren, sjåføren og butikkmedarbeideren skal ha lønnsøkning, må vi forhandle. Vi må argumentere for hver krone. Ingen vedtar sin egen lønn.
For oss er ikke økonomi en graf på et ark. Det er kjøleskapet. Det er dieselpumpa. Det er boliglånet. Det er vinterdressen til ungen. Det er motorlampa som lyser tre dager før lønn.
Vi ber ikke om luksus. Vi ber om at en fulltidsjobb skal være nok til å leve et anstendig liv. At to mennesker i full jobb ikke skal lure på hvordan neste måned går rundt.
Norge bygges ikke inne på Stortinget. Norge bygges ute. På byggeplassen. På verkstedet. På fabrikken. På sykehjemmet. På lageret. I butikken. Bak rattet. I regnet. I snøen. Klokka fem om morgenen.
Så neste gang dere sier at vi må vise måtehold, håper jeg dere husker hva deres egen godtgjøring ble satt til fra 1. mai i år: 1 272 209 kroner.
Og neste gang dere sier "Vi må alle bidra" – da håper jeg dere forstår hvorfor stadig flere svarer: Når er det vår tur til å kjenne at fellesskapet stiller opp for oss?