Huskeproblemer og tannlegeskrekk

Jeg kan skrive godt.

Jeg kan huske skriftlige ting, men av og til glemmer jeg ord som står rett foran meg, svart på hvitt... men på en god dag formulerer jeg meg klart og husker ALT! 

-Og så skal jeg gjøre noe så enkelt som å handle.

-Jeg skriver handleliste, på papir, på mobil, får det på SMS. 

-Jeg leser den før jeg går inn...

Likevel kommer jeg hjem med ting som ikke sto på listen, og uten det som sto der.

Jeg ser ordet melk, men hjernen kobler det ikke til å legge det i kurven...

Noen kan si til meg tre sekunder før jeg går ut av bilen: "Husk kjøttboller". 

Tre sekunder...

Jeg går inn i butikken og glemmer det...

Jeg husker det igjen på vei hjem.

Jeg mangler det norske ordet og har det på engelsk, jeg er ikke engelsk, hvorfor er ordet så mye lettere å huske på engelsk?? 

Jo mer sliten jeg er, jo verre blir det...og så mister jeg ting, griser, søler, kan stå å røre i en gryte og plutselig er kniven i gulvet, sleiva veggimellom og purreløken alle andre steder enn i gryta og jeg begriper ikke hva som skjedde! Lokk ramler i gulvet, jeg velter kopper og glass og er en enorm kløne!

Dette er hjernetåka. )

Fibro-tåka.Kognitiv svikt ved utmattelsessyndrom og fibromyalgi.

Det er ikke at jeg ikke bryr meg.

Det er at hjernen bruker all kapasitet på smerter, dårlig søvn og slitenhet...

Tennene mine er et annet kapittel! 

Medisiner og langvaring fibromyalgi som ikke går vekk-  har skjedd med tennene mine...ødelagt dem over tid...og jeg pusser, bruker tanntråd ofte og prøver ta vare på det jeg har igjen i munnen, men de løsner unna for unna...

Jeg har løse tenner som knekker for et godt ord. 

Alle amalgamfyllingene har ramlet ut.

Hjørnetennene er porøse og knekt.

Jeg har periodontitt, altså at festet rundt tennene har tapt seg, tannkjøttet blør og tennene blir løse.

Mange med fibromyalgi og langvarig utmattelse kjenner igjen at munnen blir påvirket. Over tid, med mye medisiner, munntørrhet, smerter som gjør det vanskelig å holde rent, og perioder der man bare ikke har krefter til å gå til tannlege, så blir det en ond sirkel...

Jeg var hos en privat klinikk i Eiksmarka og fikk et kostnadsoverslag. 

Dato 17.11.2025. 

Totalt 127 041 kroner. 

Mer enn en vanlig bruktbil! 

Etter refusjon fra Helfo på 

19 244 kroner skulle jeg selv betale 107 797 kroner.

Hvis jeg ville ha narkose kom det 55 500 kroner i tillegg.

Planen var:

• 6 ganger systematisk behandling av periodontitt - det er den delen Helfo dekker litt av 

• Trekking av 11 tenner og røtter, 3 vanlige og 8 kirurgiske 

• Rotfyllinger, kroner og komposittoppbygginger på det som var igjen 

• Partiell protese med metallskjelett i over- og underkjeve...

Jeg er uføretrygdet. 

Jeg har ikke 108 000 kroner. Jeg kan ikke betale tusenvis på forskudd hver gang.

Jeg prøvde å få ny time etterpå, men ble ikke besvart.

Da begynte jeg å lure: 

Er gebiss et bedre alternativ for meg?

Tannlegeskrekk...

Jeg har tannlegeskrekk. 

Ekte tannlegeskrekk, odontofobi. 

Det er ikke at jeg er litt nervøs. Det er at hele kroppen sier nei, jeg vil enten bare le konstant eller så brekker jeg meg og føler meg svimmel og vil svime av...

Kombinasjonen tåke,

smerter, skam over tenner som knekker, og redsel for å bli avvist igjen gjør at mange av oss utsetter å gå. 

Og jo lenger man utsetter, jo dyrere og mer omfattende blir det...

Jeg har undret meg på hva jeg kan gjøre og begynte å leite litt på nett og lese endel...

Hva jeg fant ut at jeg har rett til:

Dette visste ikke jeg i det hele tatt:

1. Helfo dekker noe ved periodontitt. 

Takst 501 systematisk behandling av periodontitt gir refusjon, og egenandelene teller med i frikortordningen...

- Men implantater ved periodontitt dekkes vanligvis ikke ekstra.

2. Gebiss er mye billigere enn fast protetikk.

En helprotese koster i offentlig sats rundt 11 290 kr per kjeve, privat fra ca 14 290 til 17 090 kr.

En krone koster fra 7 700 kr per tann.

Derfor blir en plan med mange kroner og broer fort over 100 000 kr.

3. TOO-tilbudet - Tilrettelagt tannhelsetilbud. Det er for voksne som har vært utsatt for tortur, overgrep eller som har sterk tannlegeskrekk, odontofobi. 

Hvis du kommer inn, dekkes angstbehandling og tannbehandling av statlige midler frem til tennene er rehabilitert. Det finnes i alle fylker siden 2019.

Du trenger ikke henvisning for å søke, men det hjelper med henvisning fra fastlege eller annet helsepersonell. Psykolog avgjør om du faller inn i målgruppen.

Hvem kan man kontakte?

Jeg bor i Ørje, så for meg er det:

• Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold - de har nettside på ostfoldfk.no,

du kan sende e-post eller ringe sentralbordet og be om TOO og second opinion nær deg. 

• Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, TkØ - de administrerer TOO for Østfold, Akershus, Buskerud og Innlandet. E-post: too@tkost.no.

De holder til i Sørkedalsveien 10A i Oslo, men har team og samarbeidsklinikker lokalt. 

• Fastlegen din - be om henvisning til TOO og om å få kopi av røntgen og journal fra tidligere tannlege. Du har rett på det. 

Det kreves ikke at du har opplevd overgrep for å få TOO, odontofobi alene er nok...

-Hvorfor jeg skriver dette

Fordi tåka, medisinbruk over tid, smerter, tannhelse og angst henger sammen. Og fordi det er lett å tro at man er alene om å komme hjem uten kjøttbollene til hundene, med feil varer, uten å klare å lese sin egen handleliste, og med en tannlegeregning man aldri vil klare å betale.

Jeg øver på det som hjelper meg litt:

Å si beskjeden høyt selv, gjøre det viktigste først i butikken, be om talebeskjed inne i butikken i stedet for i bilen, skrive en ting per lapp med store bokstaver, og stoppe når jeg merker at jeg leser uten å oppfatte.

Og når det gjelder tenner:

Å be om hjelp nær meg, i det offentlige, med noen som kan tannlegeskrekk, og som tør å vurdere om helprotese faktisk er det mest realistiske for meg, i stedet for å prøve å redde tenner som likevel knekker.

Kanskje kjenner du deg igjen...??

-A-

Overvektspoliklinikken

-Etter tverrfaglig møte på overvektspoliklinikken i Moss har jeg bestemt meg for en ting: Jeg skal være egoist. 

Jeg skal tenke på MIN helse, ikke på hva andre mener jeg burde gjøre.

For hadde det vært så lett som å "bare spise mindre og bevege seg mer" så hadde alle vært tynne. Sånn er det ikke.

 

Jeg er 52 år, i overgangsalderen, har fibromyalgi, masse væske i kroppen og er veldig hoven i venstre bein, masse andre diagnoser i alle retninger som også spiller inn...

 Jeg er 159 cm - har faktisk  krympet 1 cm, hehe. Og vekta mi er på størrelse med en liten traktor!

Blodprøvene er fine, ingen insulinresistens, fint langtidsblodsukker, litt forhøyet kolesterol som vi sjekker igjen om 3 måneder.

Jeg har en mage som krasjer helt av laktose og antagelig gluten.

Så jeg må tenke både mage, kolesterol og livsglede på en gang.

Og livsglede - det betyr at man skal få leve også!

Matplanen jeg fikk - og hvordan jeg skal/burde bruke den:

-Jeg fikk KOSTFORSLAG 1500 KCAL og Minske-vekt-modellen.

Du husker den kanskje fra helsestasjonen - halve tallerkenen grønnsaker, 1/4 potet/ris/pasta, 1/4 kjøtt/fisk/kylling/bønner. Frokost med havregrøt og melk/yoghurt, 2 brødskiver til lunsj og kvelds med pålegg og grønnsaker, middag med 2 poteter/1 dl ris/pasta og 100g kjøtt/fisk, og 2 frukter fordelt på dagen...

Hos meg blir den litt alternativ gluten redusert- og laktosefri:

Brød blir glutenfritt av og til, men i hovedsak grovt brød,

- 4 skiver à 40g. Eller knekkebrød,  kavring etc...

Gryn blir alternativt glutenfri havre eller andre frokostblandinger, Melk/yoghurt blir laktosefri lettmelk, laktosefri skyr og soyayoghurt uten sukker...

Pålegg er ikke alt av dette som vil bli brukt, men kegger inn det som står på listen og så velger jeg ut det jeg liker/foretrekker av forslagene:

-makrell i tomat,

røkelaks, røkt ørret, kalkun, hummus, egg...kalkun/kyllingprodukter- skinker og leverpostei fra prior etc

Middag er fortsatt potet -

potet er glutenfri og snill! - eller fullkornsris, quinoa og glutenfri pasta...og jordskokk er fint:-) Søtpoteter og til også...

Masse grønnsaker, raps- og olivenolje for kolesterolet, og tran...jeg ksn ta tran til tross for hjertemedisinen, for jeg står ikke på blodfortynnende medisiner...

Men her kommer det viktigste jeg har lært:

Man kan spise kaker! I selskap er kaker lov.

Man kan drikke Cola Zero og sukkerfri iskaffe.

Man kan spise potetgull....

1, ja sågar 2 dager i uka er det helt lov.

Man skal ha litt sukker av og til også når man ikke har diabetes. Man skal ha litt fett også...men det er mange sunnere alternativer som faktisk smaker godt, så jeg skal forske mer inn på det området- også sjekke hva jeg kan lage selv...liker jo å pusle litt på kjøkkenet...

Det er alltid snakk om mengde!

Dette er en livsstilsendring, ikke kadaverdisiplin.

Jeg nekter å nekte meg å leve.

Slik gjør jeg det - uten dårlig samvittighet...

Jeg ligger på ca 800 kcal til vanlig, jeg skal ikke spise f.eks 1500 kcal mat og SÅ tilføye masse snacks to dager i uka! Jeg skal spise normalt- frokost, kanskje en lett lunsj og så middag. Og så bytter jeg ut kanskje mellommåltid og evt kvelds- og måler opp snacksen slik at jeg får de 1500 kcal til sammen! 

Da er det plass til kos hvis jeg tenker porsjon, ikke forbud...

• Drikke:

Vann er utelukket for min del, men jeg drikker Cola Zero når jeg har lyst på det, jeg drikker te og kakao av og til -og sukkerfri iskaffe er redningen på trøtte dager.

0 kcal, og for meg er det mye bedre enn å gå og lengte etter noe...jeg har forsøkt vann av alle mulige variasjoner og smakstilsetninger-makter ikke smaken! Jern/metall og blir uvel...drikker av og til vann da...når det ikke er cola Zero i nærheten,  hehe

• Potetgull:

Ja! Jeg tar en liten skål fredag og kanskje lørdag, eller en tirsdag eller en onsdag...

-Ikke hele posen foran TV-en, men en liten skål jeg virkelig nyter.

Da er det kos, ikke overspising...

 • Kaker og søtt: 

Jeg har ikke diabetes, så litt sukker er lov. 

Et kakestykke i selskap, en kanelbolle, en laktosefri is.

Jeg tar ett stykke kake,  kanskje to og til og med tre.

Og jeg kjenner at jeg er egoist nok til å velge den kaken jeg virkelig har lyst på.

 • Laktose/glutenfritt på kos også: Det finnes glutenfrie kjeks, laktosefri fløteis i lite beger,veganske iser, potetgull som er både gluten- og laktosefritt. Jeg sjekker ingredienser, men jeg dropper ikke kosen...

For kolesterolet mitt velger jeg å inkludere i kostholdet mitt av og til, noe oftere enn andre: Havregryn, linfrø, fet fisk 2 ganger i uka, bønner/linser, valnøtter/mandler, avokado, hvitløk, brokkoli, kanskje lit frukt og bær som jeg tåler og ikke klør galning av!

Det senker kolesterolet, og gir energi...

Bevegelse - det enkleste er det beste:

Fysioterapeuten har ekstra utdanning innen smerte og fibromyalgi, så han ga meg ingen ekstra oppgaver. Han sa: Du skal IKKE trene hardt eller for mye.

Jeg hsr en disk nede i ryggen som er skjeiv, og den lager helvette for meg...sålene inni skoene for de skjeive anklene nine, lager furore bak i ryggen- målet helliger antatt ikke middelet, men jeg jobber på! 

-All bevegelse er positivt.

Yoga, stolyoga og små turer ut er mer enn godt nok.

3 dager i uken og alt over 20 minutter er meget bra. 3000-5000 skritt om dagen er supert.

For meg er det Yes2Next på YouTube 3 dager i uka. Stolyoga når beinet er verst...og så har jeg ei venninne som utdanner seg innen en type Yoga jeg ikke husker navnet på akkurat nå, men holder på med pusteøvelser fra henne i disse dager:-)

-Og husarbeid og å bevege seg innendørs er masse godt nok.

Å rydde, vaske, gå til postkassa - det teller!

2 ukers meny -

Uke 1: 

Frokost: Havregrøt på laktosefri melk.-eller vann- jeg foretrekker faktisk vann...

Lunsj: 2 skiver med makrell i tomat. 

Middag: Laks og potet, kyllingwok med ris,

linsegryte,

torsk med rotmos,

karbonader med erter. Kvelds: Knekkebrød og Biola laktosefri. 

Fredagskos: 

Liten skål potetgull + Cola Zero

Uke 2: 

Frokost: 

Blir nok kvarg eller havregryn-forslag er Chiagrøt på havredrikk.

Lunsj:

Omelett med potet og grønnsaker. 

Middag: Ørret med quinoa, ovnskylling, chili med bønner, fiskesuppe på laktosefri melk. Kvelds: Skyr med bær. Søndagskos: 

Ett lite stykke glutenfri eplekake med laktosefri vaniljekesam + sukkerfri iskaffe.

Resten av uka er det vann, tran, grønnsaker og vanlig god mat.

Dette er min oppskrift: 

Jeg skal være en egoist på egen helse. 

Jeg skal lære meg å spiser ca 1500 kcal med mat som  magen min tåler, jeg skal prøve og bevege meg rolig minst 3 dager i uka, og jeg unner meg kaker i selskaper,  Cola Zero, iskaffe hver dag og potetgull 1-2 ganger i uka - i små porsjoner. For det er mengden det kommer an på...

Og til alle som mener noe: Hadde det vært bare og gjøre sånn og sånn og vært så lett, hadde alle vært tynne. Jeg lever mitt liv, ikke deres...

Og dette eren forandring jeg skal bruke 90 dager på i første omgang...og så skal jeg fortsette å veies, måles og så videre...selv om det tar meg til Moss hver gang...

-A-

Dagens Myte...Du MÅ drikke minst 2 liter vann for dag...

Du må drikke minst 2 liter rent vann om dagen...

Myten:

Kroppen trenger minst 8 glass, eller 2 liter, rent vann hver dag for å skylle ut avfallsstoffer, få fin hud og unngå sykdom. Kaffe, te og mat teller ikke.

Sannheten:

Det finnes ingen forskning som støtter at friske voksne må drikke 2 liter rent vann om dagen. Tørsten din og nyrene dine regulerer væskebalansen helt fint selv.

Hvor kommer tallet fra?

Myten startet med en anbefaling fra U.S. Food and Nutrition Board i 1945. De anbefalte et inntak på ca 64 ounces, altså ca 1,9 liter, per dag.  

Det alle glemte var setningen rett etter: 

Det meste av dette finnes allerede i vanlig mat, som bidrar med ca 20 prosent av vanninntaket, så vi trenger ikke å drikke alt...

Anbefalingen ble feiltolket fordi den viktige presiseringen om at vann fra mat var inkludert, ble borte underveis.  

Hva teller som væske?

Alt som inneholder vann teller. Kaffe, te, melk, juice, suppe, frukt og grønnsaker...

Det er en seig myte at kaffe dehydrerer. 

Studier viser at moderat kaffeinntak ikke gir dehydrering og at kaffe bidrar til det daglige væskebehovet.

En systematisk gjennomgang konkluderer med at kaffe og te regnes som en kilde til hydrering, ikke som vanndrivende som gir væsketap, fordi kroppen utvikler toleranse ved jevnlig inntak.  

Når trenger du faktisk mer?

For de fleste holder det å drikke når man er tørst. 

Du trenger å følge ekstra med på væske ved feber, oppkast, diaré, høy varme, hard fysisk aktivitet og ved amming. 

Eldre har også ofte dårligere tørstefølelse.

Huskeregel:

Se på urinen. 

Lysegul som eplejuice = bra hydrert. 

Helt fargeløs = du drikker litt mer enn nødvendig. 

Mørk gul = drikk et glass nå.

Kilder: U.S. Food and Nutrition Board 1945, anbefalingen om 64 oz / 2,5 liter; PLOS ONE-studien 2014 om kaffe og hydrering (Killer et al.); Tufts Health & Nutrition Letter.

-A-

Leggkramper!!!

Når leggene aldri slapper av: En hjemmesnekret guide til dype nattlige smerter og kramper:

Smerte i beina er et vanlig og plagsomt problem som kan ha mange underliggende årsaker.

Jeg holder på å bli GAL til tider pga smerter og kramper i leggene og ligger og vrir meg - særlig om kveldene/natta når jeg egentlig vil sove!

For meg oppleves det som en dyp, "hul" følelse eller intense kramper som melder seg så snart hodet treffer puta...det er irriterende og ubehagelige smerter som er rimelig konstante- og jeg leter intenst etter løsninger!

-Når plagene i tillegg blir avfeid som en del av en diffus "fibromyalgi-sekk", er det lett å føle seg både oppgitt og maktesløs.

Hvis du- som jeg-ligger og "knør" om natten og har delvis effekt av nervemedisiner som Neurontin, er det på tide å grave dypere.

Her er en samling av hva disse smertene faktisk kan bety, og hva du selv kan gjøre for å ta nattesøvnen tilbake...

Hvorfor verker det i dypet?

3 mulige årsaker:

-Når du opplever intense smertebyger på baksiden av leggene, bør legen din undersøke spesifikke differensialdiagnoser fremfor å avfeie det.

Her er tre mulige forklaringer:

Restless Legs Syndrome (RLS) / Urolige bein: Dette er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av en dyp, ubehagelig eller "hul" følelse inne i leggmuskulaturen. Symptomene blir verre ved hvile og tvinger deg til å bevege beina for å finne midlertidig lindring.

Nevropati eller nerveirritasjon: En dyp nervesmerte på baksiden av leggen kan skyldes at nervebaner (for eksempel isjiasnerven eller mindre grener) sender overaktive feilsignaler...

Mangel på viktige mineraler: Lave jernlagre i kroppen (målt som ferritin) eller ubalanse i magnesiumnivåene er kjente biologiske triggere som forsterker både kramper og urolige bein.

Hva kan du smøre på leggene?

Mange tyr automatisk til betennelsesdempende geler som Voltaren når leggene verker, men disse har dessverre ingen dokumentert effekt på dype, hule nervesmerter eller nevrologiske kramper. De når rett og slett ikke dypt nok inn i vevet...

Hvis du ønsker noe å massere beina med, bør du heller se etter produkter som jobber med å avlede nerveendene i huden:

Magnesiumkrem eller magnesiumolje:

Selv om medisinsk forskning viser at hudbarrieren vår er for god til at magnesium tas opp i store nok mengder til å endre muskelens kjemi, rapporterer mange om en beroligende effekt.

Det fungerer i det minste som et utmerket glidemiddel for en dyp kveldsmassasje.

Liniment og Tigerbalsam: Produkter med intens kulde- eller varmeeffekt (mentol, kamfer) sender sterke, ufarlige signaler til hjernen. Disse signalene kan i praksis "overdøve" og avlede oppmerksomheten fra den dype smerten i noen timer.

Capsaicin-krem (reseptbelagt):

En medisinsk krem basert på chili-ekstrakt, som brukes målrettet mot lokale nervesmerter ved å gradvis tømme nerveendene for smertestoffer.

Yoga og spenningsøvelser som "skur av" krampene

Yoga og fysiske avspenningsøvelser har vist seg å ha en dramatisk positiv effekt på nattlige beinsmerter. 

Ved å tøye muskulaturen regelmessig rett før sengetid, stimulerer du kroppens egne "bremsemekanismer" i nervesystemet:

-Legs-Up-The-Wall (Viparita Karani): Legg deg på ryggen og strekk beina rett opp langs veggen slik at kroppen danner en L-form.

Ligg slik i 10–15 minutter før du skal sove. Dette tømmer beina for væske og roer ned bankende nervesmerter.

Nedadvendt hund (Adho Mukha Svanasana):

En klassisk yogaøvelse som gir en dyp strekk på baksiden av leggene.

Gå rolig "på stedet" i stillingen for å tvinge stramme muskelfibre til å slippe taket.

Progressiv muskelavspenning (PMR):

-Når du har lagt deg, trekk tærne hardt oppover mot skinnebeinet slik at du spenner leggene maksimalt...

-Hold i 5 sekunder, og slipp helt ut på et langt utpust.

Gjenta fem ganger for å lure overaktive nerver til å slappe av.

Medisinering og veien videre med legen:

At du allerede har delvis effekt av Neurontin (gabapentin) er et viktig spor.

Det bekrefter at smertene dine har en nevrologisk komponent...

Gabapentin og pregabalin er faktisk i dag løftet frem som førstehåndsvalg i de nyeste retningslinjene for behandling av moderate til alvorlige urolige bein (RLS).

Hvis du opplever intense smertebyger om natten og medisinene ikke strekker til, må du ta dette opp med fastlegen din.

Nervesmerter krever ofte at medisinen tas jevnt fordelt på tre doser i døgnet for å unngå smertegjennombrudd.

Viktig:

Du må aldri endre på doseringen din på egen hånd...

Bestill en time hos legen, be om å få målt dine eksakte verdier av ferritin (jernlager) og magnesium, og be om en vurdering eller eventuelt en henvisning til en nevrolog eller smerteklinikk dersom du fortsatt ikke blir tatt på alvor...

Husk alltid å sjekke den fysiske etiketten på medisinboksen din for å bekrefte nøyaktig dosering før bruk.

Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Informasjonen ovenfor er kun av generell karakter og må ikke erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

-A-

Diagnose Kvinne- inspirasjon! Bok!

Boken Diagnose: kvinne –

hvordan kvinnehelse havnet i medisinens blindsone (2023)

Skrevet av sykepleier og forfatter Liv Bjørnhaug Johansen handler om hvordan det norske helsevesenet svikter, overser og feildiagnostiserer kvinner fordi medisinsk forskning historisk sett har brukt mannskroppen som mal.

Bokens kjernebudskap:

Hovedpoenget i boken er at mangel på kunnskap og skjulte fordommer i helsesektoren fører til dårligere behandling for kvinner. 

-Forfatteren viser hvordan kvinners symptomer ofte blir avfeid som psykiske plager, bagatellisert eller beskrevet som «atypiske» bare fordi de ikke ligner på menns symptomer. 

Dette gjelder alt fra dosering av medisiner til diagnosekriterier for kjente sykdommer.

Sentrale pasienthistorier:

Gjennom boken følger vi konkrete historier basert på virkelige kvinner:

Annie Thora: 

Gikk med voldsomme smerter i over 15 år før hun endelig fikk påvist endometriose, som er en svært vanlig, men ofte oversett kvinnesykdom.

Cathrine: 

Ble sendt rundt som en kasteball i systemet og fikk høre at hun innbilte seg plagene sine, før legene til slutt oppdaget en alvorlig fysisk lidelse.

Britta: 

Måtte bli 30 år før hun fikk diagnosen ADHD. 

Årsaken var at diagnosekriteriene er utviklet med utgangspunkt i gutter, mens jenter ofte har andre symptomer (som indre uro i stedet for utagerende oppførsel).

Forfatterens perspektiv og strukturJohansen bruker sin egen bakgrunn som sykepleier sammen med et solid forskningsgrunnlag.

Hun peker på at kunnskapshullene om alt fra kvinners anatomi til kvinnesykdommer ikke blir tettet raskt nok. 

Boken gir en systemkritisk analyse av hvordan både helsevesenet og NAV svikter når pasienten har en kropp som ikke passer inn i den tradisjonelle medisinske malen...

Du kan kjøpe boken Diagnose: kvinne av Liv Bjørnhaug Johansen hos flere norske bokhandlere på nett:

Ny bok:

Du kan bestille den i pocket eller som e-bok direkte fra ARK Bokhandel eller hos Norli Bokhandel.

Forlaget:

Den er også tilgjengelig direkte fra utgiveren på Forlaget Manifest.

Brukt bok:

Hvis du ønsker å kjøpe den brukt av andre privatpersoner, kan du sjekke Bookis.

Diagnose: Kvinne Del 1

Dette er del 1 av det jeg har holdt på med en stund...lese, se hvordan media dekker kvinnehelse og lese historier fra kvinner og deres møte med helsevesenet! Dette er en introduksjon! Det vil komme mer- mer konkrete historier fra anonyme "kilder"- historier fra levende kvinner og historier om noen som dessverre ikke er blant oss mer...og det er mange...så jeg må lese mer og gå igjennom det jeg har av materiale og formulere det...men her er start;

Diagnosen "Kvinne": 

-Hvor lenge skal helsevesenet og NAV overse våre smerter?

-Hvor mange ganger må en kvinne gå gråtende hjem fra legekontoret før vi kaller det et systemproblem?

-Hvor mange år med lammende utmattelse må til før legene slutter å skylde på psyken?

Helsevesenet vårt har et gigantisk, historisk blindfelt. Det er formet av menn, for menn, og prisen betales hver eneste dag av kvinner som blir syke av smerte...

Det er på tide å si det høyt og tydelig: 

Hvis du er kvinne og rammes av kroniske smerte- og utmattelsessykdommer, blir du systematisk nedprioritert, mistrodd og etterlatt til deg selv...

Kvinnehelseutvalgets dom:

-Det er ikke tomme påstander eller personlig frustrasjon.

Det er harde fakta!

Da Kvinnehelseutvalget la frem sin utredning, 

"Den store forskjellen", ble det slått fast med rød strek: Kvinnesykdommer har lav status.

-Helsevesenet mangler kunnskap.

-Kjønnsforskjeller i helse blir ignorert.

Statistikken taler sitt tydelige språk. 

Rundt 3 av 4 som får diagnosen fibromyalgi er kvinner.

Det samme gjelder for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Dette er komplekse, sammensatte og dypt invalidiserende sykdommer...

Likevel blir de ofte behandlet som "sekkesykdommer" eller diffuse lidelser uten reell verdi.

Hvorfor har sykdommer som rammer flest menn høy status og milliarder i forskningsmidler, mens sykdommer som rammer kvinner blir avfeid som mystiske bagateller?

Er en manns hjerteinfarkt verdt mer enn en kvinnes ødelagte livskvalitet?Nedladende blikk og tvangssending til psykolog-

Mønsteret gjentar seg på legekontorer over hele landet.

-En kvinne bestiller time.

Hun har dype, brennende muskelsmerter, en utmattelse som gjør at hun ikke klarer å løfte armene, tåkehjerne og en hel rekke underliggende plager i mage, ledd og nervesystem

-I tillegg opplever hun en total svikt i kroppens søvnreparasjon.

-Hun kan sove i ti timer, men våkner likevel opp og føler seg fysisk overkjørt av et tog. Kroppen klarer ikke lenger å gå ned i den dype søvnen der celler repareres og det biologiske batteriet lades.

Det er en dyp, fysisk svikt.

Hva møter hun hos legen? Altfor ofte møter hun et nedladende blikk og spørsmål som: "Er du sikker på at du ikke bare er litt stresset?", "Kan det være en depresjon?"

I stedet for grundig fysisk utredning av den ødelagte søvnen og smertene, blir kvinner rutinemessig sendt rett til psykolog...

-Dette kalles psykologisering av fysisk sykdom.

Det er en direkte arv fra den tiden da uforklarlige kvinnesykdommer ble avfeid som "hysteri"...

Vi har kommet til 2026, men tankegangen sitter fortsatt fast i oldtiden eller mørketiden...

Hvorfor sitter det så ufattelig langt inne for medisinsk personell å si: 

"Jeg vet ikke hva som feiler deg ennå, men jeg tror på deg"? 

De spør heller HVER eneste gang: "Hva er så årsaken til at du er her i dag da?" Eller "Hvorfor har du kommet hit i dag?" 

Hver gang...hver bidige...forbanna...gang...

Dominoeffekten av uvitenhet:

-Når man har en sykdom som fibromyalgi eller ME, stopper det sjeldent der. 

Kroppen er i konstant krise. Immunforsvaret er på høygir. Dette drar med seg en dominoeffekt av andre plager: irritabel tarm (IBS), migrene, hormonelle forstyrrelser og kroniske betennelsestilstander.

Men- i stedet for å se sammenhengene, blir kvinnene sendt rundt i en evig runddans.

Én henvisning for magen, én for hodet, én for leddene...inn og ut av forskjellige typer institusjoner- alt fra øre-nese-hals til gynekologer..

Gastroavdelinger og mage/tarm undersøkelser med slanger og kameraer i "rattatta" og hals,- men ikke samtidig-takk og lov!!!! Og så flere psykologer..

Og ingen av dem snakker sammen...

Ingen tar ansvar for helheten...

Pasienten må selv sitte som prosjektleder for sin egen alvorlige sykdom, samtidig som hun knapt har energi til å dusje. 

Er det slik et moderne og rettferdig velferdssamfunn skal se ut?

NAV-byråkratiets uendelige pinebenk..

-Som om ikke kampen mot egen kropp og ignorante leger er nok, venter det neste marerittet: 

NAV-systemet!

Sannheten er at mange av disse kvinnene blir så syke at de ender opp som uføre.

Men veien dit er en inhuman pinebenk av mistillit.

I stedet for ro og trygghet til å leve med sykdommen, blir syke kropper tvunget gjennom utallige, meningsløse runder med omskolering og arbeidsprøver..."lær deg å skrive arbeidssøknad, sette opp CV!"

Her skal du ut i jobb, ja!

At man kanskje har jobbet i 10-20 eller 30 år- DET tas ikke engang med i vurderingene! 

Man blir sendt til tiltaksbedrifter som Orbit Arena for å "testes"...

-Vet ikke om Orbit Arena eksisterer i dag, men jeg ble sendt dit og satt i 3 dager og pakket flybestikk sammen med psykisk utviklingshemmede...

Jeg var den eneste som ikke var psykisk eller fysisk utviklingshemmed- rent bortsett fra mine kroniske smerter og utmattelse...jeg klarte ikke pakke flybestikk engang...var helt utkjørt og fysisk og faktisk psykisk ikke motivert og sliten...men ikke psykisk syk!

-Jeg ble også satt til å være resepsjonisten til Orbit Arena!

 

Jeg, som selv var syk og skulle utredes- satt og tok i mot utallige samtaler fra andre syke som lurte veldig på hvorfor de skulle dit og hvem de skulle snakke med og jeg fikk så mange spørsmål jeg ikke kunne svare på- og de som styrte Orbit Arena tok ofte ikke telefonen da jeg satte folk over og de kom tilbake til meg og jeg fikk svinkjeft!

Og jeg skulle takle dette? 

I tillegg ble jeg ble kartlagt og presset fysisk og psykisk- og nok en gang testet psykisk og sendt til en psykolog...som ikke helt forstod hvorfor jeg måtte til henne...

Hvorfor skal syke mennesker bevise igjen og igjen at de faktisk har smerter?

Det verste er at vi som ikke er psykisk syke- ennå- vi tar plassene fra folk som virkelig trenger psykiatri, psykiatere og psykologer!

Vi er jo ikke psykisk syke- selv om mangelen på hjelp ofte drar oss ut i depresjoner, gjør oss ensomme og ulykkelige i tillegg...det blir en ond sirkel...

Hvem vinner på å kjøre utmattede kvinner fullstendig i kjelleren gjennom tvungen arbeidstrening de åpenbart er for syke til?

Overprøvd av «skrivebordsleger» uten ansikt...

Det største demokratiske og rettssikkerhetsmessige problemet sitter imidlertid på NAV sine lukkede kontorer...

Her sitter de såkalte rådgivende legene – NAV-legene. 

Dette er personer som aldri har møtt pasienten. De har aldri sett tårene, aldri målt smerten, aldri snakket med kvinnen det gjelder.

Ofte er de ikke engang praktiserende leger innen det spesifikke fagfeltet de skal vurdere.

Likevel har disse skrivebordslegene makt til å overprøve grundige erklæringer fra spesialister og fastleger som har fulgt pasienten i årevis.

De sitter med et pennestrøk og bestemmer om du er syk eller ikke.

Hvordan kan vi akseptere et system der en lege som aldri har sett deg, har det siste ordet over din økonomiske fremtid og helse?

Vi krever handling, ikke mer sympati...

Det er en skam at kvinner må bruke sine aller siste krefter -på å kjempe en tofrontskrig: først mot helsevesenet, og deretter mot et iskaldt NAV-byråkrati.

Vi trenger ikke mer klapping på skulderen eller tomme ord om at «kvinnehelse er viktig».

Vi trenger handling!

Legeutdanningen må oppdateres...

NAV-legenes makt til å overprøve behandlende leger uten å møte pasienten må fjernes...

Holdningene må endres fra grunnen av...

Kjære helsevesen

Kjære NAV;

-Hør på oss. 

Tro på oss. 

Slutt å gjemme deres egen mangel på kunnskap bak mistillit og merkelappen «psykosomatisk». 

Vi er ikke hysteriske. Vi er alvorlig syke...og vi finner oss ikke i å bli tråkket på lenger...

Har du en historie du ønsker å fortelle? Send meg en mail på 

ainayks@gmail.com 

Jeg vil lese din historie- jeg publiserer den anonymt om du ønsker det! Jeg er utdannet helsepersonell- jeg holder hardt på taushetsplikt selv om jeg ikke jobber mer- er ufør! 

Nok er nok! 

-A-

Lenge siden sist?

Heisann! 

Så, jeg har jo nevnt før at jeg jobber med et innlegg om helsevesenet i Norge og hvordan folk, mest kvinner, blir behandlet! Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg jar hatt det og har det selv- pr dags dato! For dette livet som jeg lever nå, er ikke så lett! Mange synes nok at jeg syter og klager og at jeg er så full av meg selv og så selvopptatt at de spyr av meg, men det får så være! Jeg har familie som ghoster meg totalt og det er sikkert min egen feil- vet ikke helt hva jeg har gjort eller gjør- som har sørget for at jeg sitter her og ikke hverken får svar på meldinger eller får vite hva som skjer med dem - men jeg har faktisk så mye på eget plan som ikke er ok- så jeg får bare la det ligge! Kan ikke forvente at mennesker skal gi meg oppmerksomhet når jeg ikke er kapabel til å være der for dem om jeg aldri så mye ønsker det! Hadde jeg hatt penger og helse- hadde de ikke blitt kvitt meg- men jeg forstår at de har nok med seg selv- så jeg forventer ikke mer enn det jeg får! Selv om det knuser hjertet mitt! Livet og tiden rusler videre uansett!

Nok om det! Jeg sliter en hel del for tiden pga jeg ikke helt forstår hva legen min bl.annet vil mht meg! Jeg har nå trappet ned og sluttet med all smertelindring! Er tom for nobligan- bruker kun 1g paracet inntil 3 gang i døgnet! Og alle som er kronisk syk med smerter- vet hvor lite paracet faktisk fungerer- og særlig om du har høy forbrenning mht smertemedisiner! Akutt smertelindring virker ikke på meg! Ikke engang intravenøst! Det tar minst 1 til 2 timer før jeg kan merke noe virkning og så forsvinner virkningen etter 20 minutter! Når jeg får narkose, sitter anestesilegen eller sykepleier og overvåker meg og donerer inn mer og mer etterhvert som minuttene går fordi de ser at jeg er på tur til å våkne! Smertelegen på Majorstua smerteklinikk sa at hjernen min jobber konstant og er som et opplyst blinkende juletre- mens jeg sover! Det foregår ting i hodet mitt- inni hjernen- mht smertereseptorer og nervetråder som er ganske villt og ikke helt normalt og eneste som kan dempe dette, er depot-medisin! Og nå har jeg altså sluttet med det eneste som stopper aktiviteten litt! Den stopper den ikke helt, men nok til at jeg klarer å gjøre normale, hverdagslige ting! 

Jeg har gått fra 300 mg i døgnet til 0 mg i døgnet! Nobligan Retard 150 mg x 2- med 12 timer mellom hver pille- og dette mente legen min var ALT for mye, at jeg var avhengig og måtte slutte med medisinene! Ingen plan videre! Bare trappe ned og slutte! 

Jeg har diagnosene;

Fibromyalgi- er ufør pga dette 

Skoliose- vridning av ryggrad mot høyre

Urinsyregikt- bruker allopur

Wolff-Parkinson-White syndrom

Høyt blodtrykk- bruker exforge hjertemedisin hver dag og furix vanndrivende ved behov

Psoriasis og allergi

Har problemer med mage/tarm og tåler dårlig laktose men ingen diagnose! Får kramper som er skikkelig smertefulle og blir boende på do pga melkeprodukter - men har ikke nok utslag på blodprøvene til å få medisiner

Har noe galt med begge anklene og bruker skosenger i skoene mine for å rette opp anklene! 

Jeg har som sagt ikke smertelindring som hjelper! 

Se for dere dette: jeg drar til legen, har time samtidig som mannen min- for vi pleier få samtidig pga vi bor en hel time unna legekontoret! Det koster mye for oss å dra dit, rett og slett og man må planlegge litt i forkant så vi pleier få time sammen! Han har også hjerteproblemer og vi går på helt nøyaktig samme styrke og type medisin! Han er i jobb, jeg er ufør- men ikke pga hjertet! Han har også Urinsyregikt- og dette er ganske morsomt! Han har ligget på lavere nivåer enn jeg! Lavere blodtrykk,  lavere urinsyre osv, og hva skjer? 

Han har vært hos spesialist! Urinsyregikt spesialist! Jeg har tatt 4 blodprøver som indikerer Urinsyregikt- men måtte ha en vikar før jeg fikk medisiner i det minste! Han ble sent til spesialist! Og fikk ordentlig utredning! Jeg måtte klage nin nød til en vikar! 

Vi måler blodtrykk samme time- jeg har høyere blodtrykk enn han! Jeg får beskjed om å "måle hjemme, skrive logg!" Han skal til hjertesenteret i Lillestrøm! Spesialist! Jeg har ikke hatt oppfølging, null EKG,ingen spesialist mht hjertet mitt siden jeg ble hastet til Kaldnes og fikk beskjed om at jeg hadde krystallsyken- noe jeg IKKE har og ALDRI har hatt- for så å bli sendt til Riksen i 3 dager- og de stopper og starter hjertet mitt! Siden da- er vel 3 år siden nå- null! Ingen oppfølging,  ingen spesialist, ingenting! 

Mannen min er i jobb- jeg er ufør! Men jeg er IKKE ufør pga beina mine eller hjertet! Så hvorfor følges jeg ikke opp og hvorfor er at jeg slutter med smertemedisinen min det viktigste? Jeg er overvektig og sliter med vektnedgang og jeg har kun vært feit i 4 år ca! Før dette var jeg lubben- over 45 år gammel og i overgangsalderen og veide 65 kilo! Er ikke grusomt! Nå er jeg 117 kilo og spiser ikke godteri, null sukker, drikker ikke brus mer! Og enda legger jeg på meg! Jeg ber om hjelp! Har prøvd alt fra it works og pulverslanking til wegovy, og nada! Går ikke ned i vekt! Ber om slankeoperasjon- henvisning! Blir avfeid! Mannen  min snakker med legen vår om vektnedgang- får ny type sprøyte og hjelp! Jeg har null! Null hjelp, null forslag, null oppfølging! Forrige time hos legen spør hun meg om hvorfor jeg er der- og når jeg sier at det var hun som ba meg komme, roter hun i papirer og på pc og lurer på hvordan nedtrappingen går, har ikke tid til meg pga akutt-timer med andre pasienter- forlater rommet i flere minutter, ber meg vente i gangen, ser meg i 10 min og sender meg hjem! Og jeg er ikke klokere og har ikke fått snakket om slanking! Jeg vil ha et liv! Som ikke består av smerter, gråt, som gjør at jeg kan støvsuge, tørke støv,  lage mat osv uten å måtte sitte i en stol med hjul! Jeg står opp, lufter hundene, legger meg igjen! Står opp til lunsj, spiser og rydder litt, legger meg igjen! Jeg går på do! Og er jeg ikke snar nok- tisser jeg på meg! Klarer ikke tørke meg ordentlig- er så stiv i ryggen at jeg ikke klarer vri meg til sides og når ikke...jeg må dusje etterpå! Dette er ikke normalt! Jeg støvsuger f.eks trappen- må legge meg etterpå! Alt verker konstant! 

Jeg har ikke ett snev av abstinenser! Ikke I nærheten engang! Mannen min jobber innenfor rus og psykiatri og han ser at jeg ikke er rusmisbruker og at jeg aldri har vært det! Jeg har aldri tatt medisinene mine for å ruse meg! Jeg er avholdsmenneske! Jeg hverken drikker, røyker eller bruker dop! Og alt kan jeg bevise i hue og ræva med alt av tester de måtte ha! Så, hvorfor blir jeg behandlet så annerledes? Er ikke mine helseproblemer like mye verdt å gjøre noe med fordi Fibromyalgi står som hoveddiagnose? Står det noe annet i journalen min som jeg ikke vet om? For alle leger jeg har hatt bortsett fra 1 - behandler meg som om jeg er en løgnhals, rusmisbruker, psykisk syk og hypokonder! Det føles slik! Og alle sier at jeg må trene! Jeg skulle ønske jeg kunne! Jeg klarer ikke, det er for vondt! Kjemp deg gjennom smertene- du vil bli bedre! Vel - som om jeg aldri har prøvd!! Jeg filmer ikke at jeg trener! Jeg har ikke selvbilde til det! Jeg skjemmes over hvordan jeg ser ut og føler meg så lite verd som menneske at dere aner ikke! Stygg, knekte tenner og feit! Jeg er ikke komfortabel med kroppen min! Hater den! Og hadde jeg klart å trene mer enn jeg gjør- hadde kroppen min ikke gjort så vondt- hadde jeg vært fitnessguru! Så...men feit og lat- det er jo det de fleste tenker- selv om jeg får beskjeder som sier at jeg er så pen og sterk osv! så føler jeg at ingen mener det! Fat, feit, thick and ugly og stygg! Det er selvbildet mitt! Så det er bare sånn det er! 

Fedmeklinikk! Noen til å passe hundene og katten?? Jeg vet ikke! Hvor lenge må man ha et slik opphold liksom? Og får jeg det? For ikke søkte legen min Helfo om blåresept for nobligan- så jeg har betalt full pris i 3 år! Ikke skal jeg få spesialist-utredninger hverken på hjertet eller Urinsyregikten, ikke hjelp til å gå ned i vekt...ikke engang tannlegen gjør det han skal og nå har keg purret 2 ganger! Hva er det med meg som gjør meg mindre verd som menneske? Hvorfor får ikke jeg hjelp og oppfølging? Bytte lege?? Joda, til hvem? Enda en arrogant jævel som ikke orker hjelpe meg? Har ikke råd til privatklinikker! Skal jeg bare ligge her og ikke klare noe? Jeg er på randen til galskap! Gjentar og gjentar meg selv og håper at noe bra skal skje! Og så skjer det ikke...hjelp meg? Kan noen der ute hjelpe meg? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...jeg har ikke mer energi eller penger eller noen som vet hva jeg kan gjøre eller hvor jeg kan få hjelp! Hjelp meg...(bilde nr 2 av meg er helt uten filter! Ligger LANGT inne å dele uten å fikse på skavanker!)