mandag 5. oktober 2026

40 millioner- er egentlig lommerusk...

-Det er en regning som forfaller...men fremdeles lommerusk...

Det er rart å se mønsteret i kommentarfeltet under hovedartikkelen i nettavisen!

-Hver gang det endelig bevilges litt til kvinnehelse, dukker den samme kommentaren opp i feltet under – som på skjermdumpen fra Nettavisen: «Vil bruke 40 millioner på kvinnehelse-forskning» -> 
-Hva med oss menn?
-Dette er diskriminerende!
-Menn burde også få årlig prostatasjekk!

Og det er nettopp det som er hele poenget.
Hele poenget med NOU 2023:5

-Den store forskjellen...

Der står det svart på hvitt, side etter side:
"Betydningen av kjønn anerkjennes ikke i tilstrekkelig grad, verken i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenesten eller i helsefaglig forskning og utdanning."
-Skjevhetene forsterkes av manglende politisk oppmerksomhet og prioritering.
-Resultatet er at vi har et helsevesen som i praksis er laget for menn..

Mannskroppen som mal...
-I over hundre år har medisinen hatt mannskroppen som standard.
Kvinner ble systematisk ekskludert fra kliniske studier frem til 1990-tallet, og er fortsatt kraftig underrepresentert i dag.
Det betyr helt konkret at doseringer, bivirkninger og symptombeskrivelser er laget for menn.

Konsekvensen ser vi på legevakten og på hjerteavdelingen...

-Mange medisinstudenter lærer fortsatt ikke at kvinners symptomer på hjerteinfarkt er annerledes...
Ikke den klassiske brystsmerten som stråler ut i armen, men kvalme, kjevesmerter, ryggsmerter, ekstrem slitenhet og tungpust...
-Derfor er kvinner 50 prosent mer sannsynlig å bli feildiagnostisert etter et infarkt, og dobbelt så utsatt for å få hjertesykdom avfeid som angst eller psykisk stress.
-De venter lenger, får færre utredninger og mindre smertestillende for samme smertenivå.

Og dette er ikke unikt for hjertet:

-Det er hele systemet.
Det tungrodde systemet: Endometriose, mammografi og celleprøve...
-Sammenlign en kvinneundersøkelse med en mannlig sjekk-
-En prostatasjekk er en blodprøve (PSA) hos fastlegen.

-Ferdig...

En celleprøve krever gynekologisk undersøkelse med spekulum og cellebørste. Mammografi er fysisk vondt og eksponerende.
Og har du endometriose – som rammer én av ti kvinner – er løpet enda verre.

Endometriose krever ofte innvendig ultralyd, MR og laparoskopi (kikkhullsoperasjon under narkose) for å påvises.
Fordi menssmerter normaliseres – «slik er det å være kvinne» – tar det i snitt sju til åtte år å få diagnosen i Norge.
Sju år med sykemeldinger, avfeiing, smertestillende som ikke virker, og uforklarlig infertilitet.
Norske retningslinjer ble ikke skikkelig oppdatert før i 2023.

Det er tungrodd.
Det er dyrt, og det er utmattende...

– når vi ikke blir trodd: 
Da har vi den berømte sekken...

Fibrosekken:

-Har du diffuse smerter, er sliten, har vondt i hodet, magen og leddene, og prøvene dine er «fine», er veien kort til diagnosen fibromyalgi for mange kvinner.
-Fibromyalgi rammer svært mange kvinner og er en reell og vond diagnose.

Problemet er ikke diagnosen i seg selv...
Problemet er når den blir en søppelsekk.

Jeg snakker med kvinner hver uke, av og til hver dag, som forteller det samme: 
"Jeg blir ikke trodd...
-Jeg blir sett på som emosjonell, som en som klager mye, føler meg som en hypokonder...
-jeg vet legen min ikke tror meg...
-jeg tror legen tror jeg kun er ute etter smertestillende pga jeg ønsker å ruse meg!"

Når en kvinne beskriver smerte, tolkes hun oftere som engstelig...det er et pent ord for det...
Når en mann beskriver samme smerte, tolkes han som at han har vondt...

Tenk på dette;
-Mange kommuner rundt om i landet har innført egne, lokale aldersgrenser for psykisk helsehjelp.
Har du passert 45 eller 50 år, får du ikke hjelp.
Du henvises til privat sektor, der en utredning koster 25.000 - 45.000 kroner.

Dette rammer kvinner hardest. Jenter med f.eks uoppmerksom ADHD ble sjelden fanget opp som barn fordi vi var stille, flinke og engstelige.
Vi ble ikke bråkmakerne i klasserommet...og var vi det, var vi bare bråkmakere som ble sendt i skammekroken eller inn på rektors kontor med melding hjem...
-Nå kommer vi som voksne kvinner, ofte som uføre, og ber om den utredningen vi aldri fikk...

Svaret vi får er forbausende likt det vi får i resten av kvinnehelsefeltet: 

«Det er nok angst. Overgangsalder.
Fibromyalgi. Du har klart deg så lenge.» 
Vi stappes i fibrosekken igjen.

Det finnes ingen øvre aldersgrense i den nasjonale faglige retningslinjen for ADHD.
En kommune kan ikke overstyre nasjonale retningslinjer med egne budsjettregler, men de gjør det til stadighet...
Og det finnes ikke noe vedtak som sier at menn skal prioriteres, men i praksis er det menn som oftere har en gammel diagnose å vise til, mens kvinner avvises som emosjonelle...

Å nekte en 52 år gammel ufør kvinne som jeg- utredning på grunn av alder er ikke godt nok grunnlag, det er diskriminering...og jeg er ikke alene...

-Og det er akkurat den store forskjellen NOU 2023:5 snakker om.

Studier viser at kvinner systematisk får mindre smertestillende og mer beroligende...vi er visstnok ennå hysteriske! 
Vi har et ord for det:
-Å bli gaslightet av systemet.

Å bli stappet i fibrosekken betyr at den videre utredningen stopper.
Du får ikke sjekket hjertet.
Du får ikke sjekket om det er endometriose.
Du får beskjed om å lære deg å leve med det.
Og når du først har fått det stempelet, er det nesten umulig å bli trodd neste gang.

Det er ikke enkeltkvinner som svikter. 
Det er et system som aldri lærte seg kvinnekroppen...

Hva med menn da?
-Ja, hva med menn?
Det er et enormt og viktig folkehelseproblem at menn tar selvmord, at menn lever kortere og at prostatakreft tar for mange liv.
Det må tas på alvor.
Hundre prosent...

Men det løses ikke ved å la være å rette opp kvinnefeltet.

 Det er ikke enten eller...

Og til de som er bekymret for gutta:

-NOU 2023:5 foreslår faktisk selv det dere etterlyser.
Den anbefaler et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft og at det opprettes et eget mannshelseutvalg...

Gutta er ikke glemt...

Forskjellen er at menns helse aldri har vært glemt i utgangspunktet...

La oss snakke penger, siden mange tror dette handler om favorisering.

Helsebudsjettet i Norge er på over 400 milliarder kroner.
40 millioner er 0,01 prosent av det.
Det er ikke lommepenger for å favorisere noen, det er en bitteliten start på å hente inn et etterslep som har ligget i en skuff siden forrige kvinnehelseutredning i 1999 – for 25 år siden.

Den forrige utredningen resulterte i nesten ingenting, som NOU-en selv påpeker.

I flere tiår har prostatakreft og hjerte- og karforskning, hovedsakelig på menn, fått mange ganger mer midler enn forskning på endometriose, fødselsskader, svangerskapskomplikasjoner og kvinnehjerter...

Vi har ikke en eksakt oversikt i Norge fordi kjønnsperspektivet ikke har blitt registrert, men internasjonale tall viser det samme overalt:

-Sykdommer som primært rammer kvinner er systematisk underfinansiert i forhold til sykdomsbyrde.

Så nei...
Å bevilge 40 millioner til kvinnehelse er ikke diskriminering mot menn...

Det er et forsøk på å endelig gjøre helsetjenesten lik for alle.
I dag er det kvinner som får dårligere helsehjelp fordi systemet er laget for menn.

Det er den store forskjellen...

-Aina YKS-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar