I det siste har jeg liksom fått alt på sølvfat, det ene etter det andre-og ikke i positiv retning...
Jeg forsterker mine fysiske smerter fordi jeg sørger...
Jeg er faktisk i sorg...Og det finnes mange grader av sorg!!!
Det er den eneste rasjonelle forklaringen på hvorfor jeg så velvillig faller inn i malstrømmen av følelser...
Jeg sliter fysisk...ikke psykisk...men jeg sørger...
Kan man sørge uten at det blir psykisk?
Jeg tror det! Vi er alt for snar å putte ordet eller diagnosen "Psykisk" synes jeg. For gudene skal vite at jeg IKKE er nedbrutt psykisk...enda...jeg er sterk som en løvinne!
Jeg lar meg ikke knekke...
Men jeg sørger...og jeg merker at den følelsen er hard å bære alene og jeg merker at jeg føler meg svekket...
Hva har jeg å sørge over?
jeg blir snart 40 år gammel...det er en bragd i seg selv som jeg ikke sørger over, det er jeg stolt av, at på tross av verden, så har jeg overlevd så lenge...
Jeg har tre nydelige og hjertegode unger---men de er på flyttefot...den ene har blitt samboer...mamma sitt lille barn har flyttet ut...og ja, jeg bærer på en sorg pga det som blandes med glede! For det er jo det som er poenget--vi skal oppdra og forberede ungene våre til å spre vingene sine...jeg bare håper jeg har gjort nok og at jeg kan være tilstede fremdeles...ikke glem meg!
Ny sykdom...ikke på meg...men jeg kan nesten ikke miste mer av mitt liv enn det jeg har gjort til nå---og da mener jeg livet! Jeg går glipp av livet---det raser i fra meg...pga sykdommer...
Jeg er ikke førsteprioriteten...jeg kommer langt tilbake på listen...
Det er ikke pga meg vi er her...det er ikke pga meg vi ikke er sosiale...
Så jeg kjenner, at med mine febertokter, hormonkrigen som foregår inni kroppen min, med hetetokter, kviser og blødninger- og følelsen av å miste livet gradvis hver dag til fibroen min og til sykdommer som ikke er mine---jeg er nok i en slags sorg...
Og si hva dere vil---men det var en klarsynt som spurte meg: "Er du i en slags sorg!?"
Ja...jeg er det..jeg sørger over hvor jeg burde vært, men ikke er! Og kroppen liker ikke at hodet ikke fokuserer, dermed popper det opp bihulebetennelse, vondt i lungene og sår nese i tillegg...! Så, Kan sorg forsterke fysiske smerter? Ja, jeg tror det! Jeg føler det ihvertfall slik...gjør du?
Høres det dumt ut??
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar