Jeg skulle så ønske...

Den setningen- den starter jeg alt for ofte med..."Jeg skulle så ønske..." 

Og fortsettelsen går alltid ut på å klare noe eller orke noe. Jeg skulle så ønske jeg klarte gjøre leksene mine, jeg skulle så ønske jeg kunne båret hele verdens sorger og byrder på mine skuldre. Jeg skulle så ønske jeg kunne knipse slik at alt jeg skulle så ønske jeg kunne klart å få gjort, var ferdig. 

For NÅ er Aina sliten. Og tårene sitter løsere enn smilet. Og ønsket om å takle ting og få gjort ting er større enn alt. 

Jeg skulle så ønske folk kunne gått inn i kroppen min for etpar timer og kjent det jeg føler...fysisk...smertene...Kanskje de ville skjønt mer...om hvorfor jeg syter og klager i facebookstatusene mine. Jada, folk har det verre enn meg, folk blir drite lei...men JEG har et behov for å uttrykke det jeg føler...og vil folk ikke lese det, så for guds skyld: La det være!!!

Det er en knapp som heter å ta vekk varsler etc. Så slipper man å se det. Eller man kan begrense folk...Så, ikke slett meg eller kjeft på meg fordi jeg ikke er sterk nok til å ikke klage og syte...begrens meg heller...

Jeg synes vi med fibromyalgi og ME klager alt for lite. Jeg tror faktisk at hadde vi klagd mer, hadde vi ikke gjort oss selv bjørnetjenestene ved å bare la oss selv skure og gå til vi ender opp som gjennomsiktige høstløv som rakes vekk og brennes eller legges i en kompostdunge...

Jeg er så mye mer enn gjennomsiktig. Jeg vil synes og høres...

Og ja...jeg er syk...og nå er det tungt å være meg...veldig vondt...

Mye skjer. Huset er på markedet igjen. Vi skal flytte...det pakkes og vaskes...det skal være visninger...Mannen min er syk...og jeg er så engstelig pga det...for vi ser igrunn ikke syke ut noen av oss...fordi vi setter opp ei maske som er "ugjennomtrengelig!"

Og vi gjør oss selv en bjørnetjeneste igjen...

Mine følelser skal skjules fordi det er mennesker som har det verre...

Slik er det...

Er det ikke?

Jeg klarer ikke engang sette ord på ting mer...så denne bloggen blir bare rot...jeg må innhente mer energi...så skal jeg forklare meg senere...for jeg klarer ikke akkurat nå...

Sliten...og trist som faen...

Aina