Modige meg...???Vel...ikke ennå...men NÅ kanskje?

Jeg har fått utrolig mange flotte tilbakemeldinger hos mennesker med kroniske lidelser, med fibromyalgi, ME, eller andre lidelser som ikke sees utenpå. Jeg bøyer meg i støvet for dere menn og kvinner som kjemper hver eneste dag for å gi sykdommen deres et ansikt.

Jeg skal prøve noe nytt. Jeg skal ikke legge ut i det vide og det brede om å være syk...ikke ennå...har prøvd det...og jeg ser at til mennesker, både nærmeste pårørende og andre, så biter det ikke på. Jeg skal heller ikke appellere til empatien deres. Ingen form for medfølelse eller sympati er det jeg er ute etter denne gangen. Denne gangen skal jeg være det folk takker meg for å være. Jeg skal være MODIG! 

For tro meg, er det noe jeg IKKE føler at jeg er, så er det modig...

Ok...(knekker opp leddene i fingrene!")

Her starter jeg!

Jeg vil først takke alle familiemedlemmer som stiller opp for sine kjære, som er med på å sette ansikt på lidelsene til deres kjære. Jeg vil også takke alle legene og saksbehandlerne hos NAV osv som faktisk hjelper mennesker i dette landet. Dere har en pokker så utakknemlig jobb og jeg er i grunn glad jeg ikke er i deres sko.

Dere er en uvurderlig støtte til alle oss, store og små, uansett hvilken sykdom vi har, TUSEN TAKK for at dere er til stede. Dere er vidunderlige!!!

Så...Nå kommer det:

Jeg vil takke ektemenn og koner, leger og saksbehandlere, psykologer og andre lærde som er med på å latterliggjøre våre tilstander. Dere håner mennesker i nær og fjern, dere tråkker på mennesker som allerede har det helt for jævlig fra før.

jeg har forsøkt å forklare meg i hue og ræva, men noe trenger faen ikke inn, beklager språket. Vi er fremdeles "Navere, late, sjuke i hue, hypokondere!" 

Dere jatter med og himler med øynene så snart vi snur ryggen til dere.

Jeg vil takke slike kloke mennesker som Live Landmark, selv om hun er ganske taus for tiden, som kan fortelle meg at jeg IKKE er syk, jeg er en vandrende tilstand. Jeg vil takke slike mennesker som henne som faktisk sitter å motarbeider syke mennesker som HUN ikke klarer å kurere. Før i tiden ble slike mennesker kalt KVAKKSALVERE, idag er de "LIVSSTILS-COACHERE!"

Og de tjener millioner på andre menneskers lidelser...fordi alt en person som jeg vil, er å bli frisk...tenk på det litt...la det synke inn før du leser videre...

Pårørende...hvordan KAN dere i deres VILLESTE fantasi stå der å si at din kjære er psykisk syk og trenger psykolog, når h*n har forsøkt å fortelle deg om for eksempel Fibromyalgi(FM) i alle år dere har vært i hverandres liv!!?? Hvem pokker gir deg rett til å si det til et menneske du liksom skal være glad i? Om det er datteren din, kona di, mannen din eller omså kusina eller fetteren din, når i H#¤%e ble du så utdannet at du VET hva du snakker om? Hvis jeg for eksempel hadde vært Psykisk syk, så hadde jeg kunnet funnet medisiner mot det...Jeg har INGEN medisiner mot det. Jeg er IKKE psykisk syk...jeg sliter FYSISK...og det tærer på meg PSYKISK at mennesker ikke tror meg...

Derfor takker jeg...for at alle disse fantastiske forståsegpåerne faktisk er med på å forverre sykdommene våre...

Som sagt, utallige tidsskrifter senere, mange års kamp med sykdom, og man tror man har støtte hjemme eller i venneflokken. Så hører man:"Du snakker for mye sykdom!" for så å høre fra noen andre igjen"Du syter alt for lite!"

Og man vet ikke om folk er sarkastiske eller ikke.

Som en FM- "kollega" av meg sa:"Hvorfor tror folk at vi, unge kvinner og menn, ønsker å ligge hjemme i senga vår? Hvorfor tror de at sykehusopphold, tester, leger og saksbehandlere og ei papismølje større enn et hus, er noe vi higer etter? Og utbetalinger fra NAV ingen normale mennesker kan overleve på..?? Hvorfor tror folk at vi virkelig vil leve slik som dette? Krangle for å bli tatt seriøst i årtier...!"

Jeg har krangla med systemet i 22 år ca...går inn i mitt 23 år...jeg har jobbet siden jeg var 14 år gammel...og det viser seg at den dagen jeg er klar for pensjonisttilværelsen, skal jeg leve på minstepensjon pga jeg aldri har klart å jobbe meg opp til nok poeng. Jeg har vært sykemeldt i tre år nå. Og jeg omskolerer meg nok en gang fordi NAV krever det. Greit nok. Hodet mitt eier ikke kroppen min. Kroppen er sjefen. Jeg gjør så godt jeg kan...

Nei, 150 000 mennesker tar feil. Vi er ikke syke. Alle dere som vet alt og kan alt, finn en kur samtidig. Få oss uføre og nestenuføre ut i arbeid igjen. Jeg bytter med hvem som helst GLADELIG! Jeg jobber omså i kloakktunneller under Oslo som frisk, enn å sitte her som et kjøpbrød og ikke klare støvsuge stuegulvet mitt engang...

Sånn...

Takk til alle som gjør mitt liv lettere...og takk til alle med hue opp i ræva som gjør meg villig til å kjempe enda mer...Dere er alle priceless:)

Aina