Arbeidsavklaring...

Det er ikke en dans på roser, men på torner!
"Du må ikke bruke ord som håpløst, du må ikke si hva du ikke kan og ikke klarer!"
-for de er ikke der for og vurdere helsa di, men restarbeidsevnen din og fibromyalgi er ikke grunnlag for uføretrygd...

Jeg er dårlig...etter 3 timer er jeg fysisk kvalm, svimmel og har skikkelig vondt i hoftene, ryggen og nakke-skuldre og armer. Jeg ligger rett ut i senga, ønsker smertelindring... Hodet vil alltid 1000 ganger mer enn kroppen!!!

Arbeidsmarkedet bugner ikke over med stillinger, folk som er funksjonsfriske sliter skikkelig med å finne jobb, mens jeg-som sliter skikkelig med helsa, jeg skal på liv og død testes om jeg har mange år til i meg som arbeidstaker...i et marked hvor jeg ikke sikkert engang vil kunne klare og bli ansatt noen steder fordi det ser ut slik det gjør...

Jeg sliter med følelsen av og bli tatt på alvor...

"Selv om du føler deg helt for jævlig, må du komme hit hver gang. Du må ikke spille skuespill! Du ser jo så ung ut!"

Dårlig samvittighet for at jeg ikke er frisk og ikke klarer 3 timer i en resepsjon engang...

Og når man i tillegg blir adressert av en arbeidstaker som om man er komplett idiot for at man ikke fyker rundt og legger matvarer til kantina dems på plass---

Jeg er ikke der for å jobbe...jeg er der for og vurderes om jeg kan jobbe...

Dette er slitsomt, ikke morro og jeg har vondt...jeg er så utmattet at jeg ikke fungerer i det hele tatt...skal det virkelig være slik?

Feberroser og leddverk...hurra...jeg er ikke et sosialt vesen...mennesker og det og måtte forholde meg til dem er ikke like lett som før...jeg liker ikke bli behandlet som en tosk av sure kvinnfolk...og jeg er ikke et vanskelig vesen...

Dette lover ikke godt for min del...for hvis jeg ikke klarer sitte på stolen i 3 timer uten og få de smertene jeg har nå, hvordan skal dette gå? Det er jo "bare" 6 timer i uka...men jeg makter ikke...jeg er sliten...jeg vil bare ha fred...

Fred og ro...

Aina