Jeg sitter og tenker på dette med diagnoser. Jeg har jo en god del selv, men er alle diagnosene vi får riktige? Og enda mer viktig, er de nyttige for oss? Noen diagnoser som vi får gir oss en himla tøff hverdag i helsevesenet...vi blir i veldig mange tilfeller "stemplet" og dermed er det på en måte litt lett for helsepersonell og trekke på skuldrene.
Jeg kom krypende inn døren på legevakten i Kongsvinger og folk kom løpende til meg for og hjelpe. Jeg ble hastet opp i en rullestol og kjørt i hui og hast inn og lagt i ei seng på akutten. Så spurte de meg om personalia...Og BOOM...alt stilnet rundt meg...De stod med hodene tett sammen og hvisket og tisket, mens jeg ligger i sengen og vrir meg i smerter...så kommer en pleier inn og sier at de skal ta noen blodprøver "Men de blir sikkert ikke og vise noe, for det er av og til vanskelig...!" og så sier hun ikke mer. Det går 2 timer før jeg blir snakket til igjen og jeg fikk 1 paracet som smertestillende. De hadde sett journalen min, det er jeg 100% sikker på, om at jeg har fibromyalgi. Etter 4 timer i den sengen med smerter i magen ut av en annen verden, blir jeg trillet opp på et rom til observasjon. Og medisinen jeg får, er den jeg har selv fra før. Jeg så holdningene til pleierne og jeg overhørte at de snakket om en pasient som garantert var der kun for og få smertestillende...og jeg var alene på rommet jeg lå på og de nevnte romnummeret mitt...(nede på akutten altså)
Er det virkelig så lett og bli dømt ut i fra en eller flere diagnoser uten og sette seg inn i helheten? Mennesket bak pasienten!?
De spør ofte om jeg har gått til psykolog...Og jeg svarer det samme hver gang, at jeg ikke har behov for psykolog fordi jeg ikke er psykisk syk. Jeg har ingen psykisk lidelse eller diagnose. Helt til jeg plutselig fant ut at jeg visstnok er deprimert, og/eller utbrent...Det visste jeg ikke!
Så jeg har stilt meg selv spørsmålet mange ganger i det siste og jeg har ikke kommet fram til noe håndfast---før i dag!! La oss se på definisjonen "Depresjon!"
NHI sier dette: "Depresjon er en tilstand som er karakterisert ved senket stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap eller økt trettbarhet. Minst 25% av alle kvinner og 15% av alle menn får i løpet av livet en depresjon som trenger behandling."
Psykisk helse sier dette: "20 til 30 prosent av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon. Depresjon er med andre ord en vanlig psykisk helseplage. Å være deprimert kan føles vondt, tungt og ødelegge livsgnisten. Men det går an å komme ut av en depresjon, og du kan også lære deg å forebygge."
Definisjonen på depresjon er dette:
Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede.
Og jeg klarer ikke se meg selv i disse beskrivelsene...for jeg er virkelig ikke deprimert! Så hva er jeg? Hva har jeg vært?
Alle er vi nedimellom innimellom...I kjelleren...men vi kommer oss som regel opp igjen, uten medisinsk hjelp! Og det er viktig at vi som faktisk ikke føler oss helt etter diagnosene vi har fått, faktisk får fjernet diagnosene ut av journalen vår! Det er faktisk synd, men i mange tilfeller klamrer en seg fast til en slik diagnose som depresjon, fordi da blir man tatt på alvor! Jeg vil ikke ha den, de kan få den i retur, for jeg vil at fibromyalgi skal tas seriøst, som en egen og frittstående diagnose. Mange blir deprimerte pga diagnosen og omfanget rundt den, det er nok helt sikkert som det er skrevet, men den skal ikke definere diagnosen! Fordi fibromyalgi er først og fremst en fysisk diagnose! Vi kan bli nedstemte og føle tungsinn pga dårlig behandling, lite forståelse og utestengelser fra vennekretser etc pga vi ikke klarer like mye som vi kanskje en gang gjorde...men fibromyalgien er ikke definert som en depresjonstilstand og det er viktig og understreke dette! Angst og depresjon kan være en del av alt i det store og hele bildet hos mange, men for min del, for meg personlig, er ikke disse delaktig engang. Jeg er ikke deprimert og tror aldri jeg har vært det...og angst? Har angst for maur...men tror ikke det er det samme!
Jeg skal absolutt ikke bagatellisere dette, på ingen måte, men det er uhyre viktig at vi må kunne få bestemme litt over hva legene skriver i journalene våre...Og jeg vil ikke ha legehjelp pga depresjon fordi det står i journalen min, fordi det hører ikke hjemme hos meg!
Derimot...Sorg! Sorgens stadier...de har jeg skrevet om før!
Og der føler jeg meg hjemme! Sorg er mer riktig beskrivelse på hva som burde stå i min journal!
"Aina sørger over at hun har mistet energien, over at hun er isolert pga en sykdom som frarøver henne og være med på alt hun var med på før! Dette gjør at hun ramler i kjelleren innimellom, men hun kommer seg fort opp igjen!"
Selv om sorg ikke er sykdom, kan tap ha store konsekvenser for den etterlatte med savn og smerte, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer som gir vanskeligheter i skole eller arbeid, og de kan oppleve vansker i samspillet med omgivelsene...og i mitt tilfelle er helsen mitt store tap som gjør at jeg kjenner på sorg og sinne ganske ofte...
Dette er et dikt som jeg har funnet på nett som traff meg rett i hjertet:
Vi har blitt godt kjent vi, sorgen og meg
Vi vandrer sammen på livets vei
Se, han sitter på skulderen min
Visker meg i øret, jeg er evig din
Du må ikke tro at vi er venner
Nei langt ifra!
Hans piskeslag jeg kjenner
Hver eneste dag
Sorgen kveler meg, jeg får ikke puste
Hører bare tankene suse
Kanskje du ser oss to
Vi sloss mot hverandre
Du tenker, hva skal jeg gjøre mon tro?
Det er ikke meg du skal klandre
Jeg valgte ikke sorgen som min følgesvenn
Han besøker skulderen min igjen og igjen
Skjefter på meg hver dag og hver natt
Jeg føler meg ensom, tom og forlatt
En ting vet jeg så sikkert og visst
Jeg er sterkere enn da jeg møtte deg sist
Sorgen vil alltid være der år etter år
Men til slutt leger min redningsmann alle sår...
http://www.sidetmedord.no/Erfaringer-og-dikt/Dikt/Sorg-savn-og-lengsel/Sorgen-og-meg
Dette setter litt ord på hva jeg føler!
Kom gjerne med innspill og del tanker og ideer rundt dette med meg!
Hilsen fra
A.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar