Viser innlegg med etiketten Fibromania. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fibromania. Vis alle innlegg

mandag 29. desember 2014

Av og til HATER jeg fibromyalgi

Hodepine ut av en annen dimensjon...til og med vondt i kjeven...av og til HATER jeg fibromyalgien...den er en del av meg og jeg prøver så hardt å lære meg å leve med den...men den er så ødeleggende...og jeg tror ikke folk fatter det selv om jeg aldri så mye prøver å forklare det...hvorfor er det så vanskelig å forstå? Jeg kan ordne meg og dra på fest en dag. Det folk ikke skjønner- er at jeg bruker mange dager på å psyke meg opp...jeg spiser mine medisiner og forbereder meg på å klare å være sosial noen timer. Jeg drar...og har det kjempegøy-EDRU- for drikker jeg, går strømmen i kroppen etter 3-4 drinker og jeg kaster opp og er kjempedårlig etter kun kort tid...
Og så drar jeg hjem, knallhøy på sukker fordi jeg gjerne drikker 4-5 colabokser...og sukker tåler jeg ikke i store mengder...
Dagen derpå er helt jævlig. Som om en dampveivals som har planert veien -med meg som fyllmasse. Dag 2 etter festen er enda verre...jeg sliter med søvn...jeg har slik verk i kroppen-og la meg forklare HVOR jeg har vondt...nå skal jeg ligge å kjenne etter: i tærne...de får små kramper-noe jeg kaller kneppsenne...jeg vet ikke hva det heter sørpå...men kan sammenlignes med ei skikkelig lårhøne, bare i tå-leddene...jeg svir og brenner i huden på begge lårene. Slik det føles etter du har blitt skikkelig solbrent etter 20 min i solarium. Jeg er isende kald på albueleddene. Skuldrene verker som om jeg har knadd en brød-deig i 4 timer. Jeg biter kjeven sammen og den er så øm...hodepine, vondt i nakken- som om jeg skulle ha headbanget i flere timer...
Dette er ikke noe jeg finner på...det er reellt! Slik føles det. I tillegg til svimmelhet,ord som forsvinner-jeg husker ikke navn på de enkleste redskap...som penn, papir, fjernkontroll, glass etc...ordene blir borte...og kvalmen...den evinderlige kvalmen...jeg har nå spist 2 brødskiver, 4 biter sushi og pittelitt sjokolade...jeg prøver alt! Men kvalmen er der...
I tillegg er jeg så sliten. Utmattet...og jeg blir så sur og grinete...og jeg møter absolutt ingen forståelse og det gjør meg ENDA mer grinete...jeg er rett og slett ikke en hyggelig person å være rundt akkurat nå...og jeg makter ikke dra noen steder...så jeg ligger på soverommet med lukket dør! Og jeg kjefter!
Jeg kjefter, er sur og ubehagelig!
Ei ordentlig bitch som ødelegger stemningen for alle rundt meg...
Og alt jeg kan si, er...-hvorfor tror dere jeg er sur? Jeg prøver så godt jeg kan å fungere...være sosial...lage mat...rydde og vaske...smile...men smertehelvettet man lever med som fibromyalgiker...dere ANER ikke hva 19 minus utendørs gjør med en sliten kropp innendørs...eller det å prøve å se frisk og normal ut...jeg er så sliten...av bare det å dusje meg selv...eller støvsuge stuegulvet...koste opp på kjøkkenet...tørke bord og benker og plukke opp leker...
Jeg er ei sur og grinete bitch!

Hvorfor vil ikke folk forstå at fibromyalgi er en ordentlig diagnose utlevert av spesialister på området-av leger som har studert i 7 år, jobbet i 25 år og som har lest seg opp og studert sykdommen og jobber med den hver dag? Vi har ikke mange slike leger i Norge, men Martina Hansens Hospital på revmatisk avdeling vet hva fibromyalgi er. Og jeg har underliggende mild ME- utmattelse i tillegg og så mye som ME har vært i media- burde folk VIRKELIG vite hva det er og ta hensyn!!

Jeg er så lei av å prøve få folk til å forstå...
De få timene med søvn jeg får i døgnet...jeg må sove når jeg kan...jeg tar melatonin for å få sove...ikke alltid det funker like bra...men jeg tar en pille hver kveld og får sove sammenhengende alt fra 2 til 4 timer...og av og til resignerer jeg på ettermiddagen og slumrer...
Og nå har jeg feber i tillegg og leddverk...pga forkjølelse...er tett...

Av og til HATER jeg fibromyalgi!!!

Aina

onsdag 27. august 2014

Snart september

Snart er August over og September står for døren. 3 september sjekker jeg inn på Steffensrud. Smertemestringskurs...
Jeg er spent...veldig spent...

A.

fredag 15. august 2014

Møkkadag...

Har en vanskelig dag i dag. Tusen tanker surrer i hodet og jeg prøver finne løsninger. Hvem er jeg og hvor skal jeg og skal jeg gå dit alene?
Det er nemlig tider hvor jeg føler meg totalt verdiløs. Og det er slik at den som står meg nærmest er en av dem som får meg til å føle det slik...hadde jeg sittet i et rom med 2000 mennesker, hadde jeg følt meg alene...
Kroppen krangler. Svimmel, kvalm...vondt i magen...ensom...misfornøyd...
Jeg er ikke glad...ikke trist...føler egentlig ikke noe annet enn tomhet...er det starten på en depresjon? Jeg har aldri vært det før...har vært normalt nedstemt...- men det jeg føler nå, er at jeg bare har lyst å gi opp...orker ikke mer...kroppen er mitt fengsel..jeg flytter meg fra senga til sofaen...fra sofaen til senga...orker ikke noe...føler ikke for å gjøre noe...

Og- når man ikke får kontakt med den man aller helst vil snakke med- når han ignorerer en 100%, da blir tungsinnet enda tyngre...jeg er så lei...

Skal se en ny film...har vel sett 20 filmer på etpar dager...klarer ikke gjøre så mye annet...akkurat i dag er det ikke gøy å være meg og jeg har smerter jeg ikke unner min verste fiende. Det er tungt å puste pga vondt og medisinene virker ikke. Dette er en tung fibro-trist dag...møkkadag...gjennomført drittdag...

Håper din dag er bedre..

A.