"I am imprisoned within myself!"
Jeg koker...helt seriøst! For jeg får ikke til!!!!!
Jeg skal fortelle dere hva som kan kjennetegne en fibromyalgikers hus... TOTALT KAOS!!!
Rot! Rot OVERALT!!!
Og jeg sitter midt oppi dette rotet og får ikke til noe som helst fordi JEG virker ikke! Dere leser riktig! Dere har kommet til en AINA som er TOTALT ubrukelig og det gjør meg så forbanna sint!
Jeg vil ha et katalogpent hus! Jeg ønsker meg de lyse veggene, gulvene som er lette og vaske, møblene som ser antikke ut...en deilig sofa med hundre puter i...
Jeg vil ha et stort kjøkken med kjøkkenøy og god plass...Men hva skal jeg med alt dette når jeg IKKE klarer holde huset mitt rent og i orden?
Jeg er ikke lat! Jeg, jeg har aldri vært lat!
jeg har hatt 3 jobber, 6 unger, hund og katt, spilt håndball, sunget i kor...jeg har vært utadvendt og aktiv, og her sitter jeg---som ei stranda ku på sofaen og får ikke til engang og skifte sengetøy på senga mi...!!
Og alle sier at jeg må be ungene om hjelp etc....men hvor mye skal ungdom være hjemme og passe på moren sin??? Hvor mange andre ungdommer er hjemme og hjelper foreldrene sine med husarbeide i helgene når de er 18-21 og 23 år? De har sine egne liv, jeg kan ikke forlange at de skal vaske huset for meg!!
Sitter og griner her nå jeg...Hater at kroppen min, som ikke er eldre enn 42 år, ikke kan støvsuge ett jævla gulv uten at jeg skal få hetetokter, hodepine, smerter i nakke og skuldre og en sinnsyk hodepine...Og jeg TRENGER virkelig og få vaska rundt på soverommet, for pelsdottene som bor under senga mi, de kan sluke hele Floyd kommer de seg løs...
Jeg er så møkk lei...
Dere vet sorgstadiene man har når man mister noen man er glad i, når slutter de? For jeg har nå i 8 år snart hoppet fra fornektelse til sinne til fornektelse igjen om og om og om igjen...jeg kommer meg ikke videre. Jeg har kjempet SÅ hardt mot og bli satt i bås som psykisk syk, jeg har fornektet depresjonsfølelser og angst...Undertrykt dem kanskje i alle år...
De fem stadiene i en sorgprosess er:
1. Benektelse eller fornektelse..."Jeg er ok, jeg skal ikke bukke under pga dette! Jeg er frisk, ikke syk!"
2. Sinne..."Hvorfor meg? Hva har jeg gjort for og fortjene dette?"
3. Forhandling..."Hvis dette forsvinner, skal jeg...."
4. Depresjon... "Jeg er for trist til og gjøre noe som helst"
5. Aksept..."Forsoning..."
Jeg har ikke forsonet meg med noe som helst...jeg hopper som en jojo mellom 2 og 4...jeg forhandler ikke lenger heller...
Jeg må slutte av nå...har egentlig 1000 mer ting jeg ville sagt om dette med sinne og det og ramle ned i kjelleren...men jeg klarer ikke engang blogge idag...
Jeg setter på meg et smil...
Henter en brus...
Og hvis noen vil meg noe- er jeg øverst på sofaen med brusen min og fjernkontrollen...jeg rydder huset i hodet mitt...og ser film...
Jeg er ubrukelig i dag!
Klem
A.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar