Godt Nyttår😍

Hei alle sammen og et riktig Godt Nyttår til dere alle sammen.

Nytt år, blanke ark...nyttårsforsetter og håp, det er vel noe vi alle kjenner igjen. 

Gode nyheter for ME forskningen, noe som er fantastisk. Håper det kan stake ut kursen for oss med fibro som førstelinjeproblem. Jeg har både fibro og ME, men hos meg er fibroen verst og ME er moderat. Så jeg faller ikke inn under kategorien av de som trenger hjelp med ME-problematikken og dermed håper jeg inderlig på at FM får mer oppmerksomhet i media snart. I USA har de begynt og ta FM meget seriøst, men veien til og bli akseptert og trodd er ennå lang innen helsevesenet.

1 desember gikk jeg over på uføretrygd. Brå overgang og dermed har skatteetaten klart og rote det skikkelig til og jeg forventer en ordentlig baksmell og dernest en vanvittig opprydding. De har klart og legge inn at jeg har mottatt 100% ufør i tillegg til AAP og dermed tett på 500 000 i inntekt i fjor...I wish!!! Utrolig fjernt fra sannheten dessverre, ler. Så, fikk dere ufør i fjor, sjekk dette opp...dere vil kunne bli overrasket!! Ranneig Bøe Havik gjorde meg oppmerksom på dette, de hadde gjort det på hennes likning også. 

Ellers skjer det lite i hverdagen min...vel, ikke så veldig lite, men ikke så enormt mye heller. Var i Roma i 5 dager før jul...helt nydelig og avslappet tur. Fant ut at selv om man mangler essensielle deler av seg selv, fungerer man utmerket på enkelte områder, mye bedre enn man hadde trodd, mens på andre områder igjen, er man oppbrukt eller utbrent. Vi gikk mye rundt omkring, 5-8000 skritt for dag. Det er utrolig mye når krykker er medregnet. Koste meg glugg ihjel i nabolaget til hotellet. Vi fant fantastiske restauranter og kafeer og var på jazzcafé...helt nydelig! Rødvin, buffét og jazz...ikke noe man gjør ofte.

Og i februar reiser jeg avgårde i 2 hele uker til London...med 3 damer jeg har blitt kjent med fra Facebook. Er admin i en fangruppe for Jamie Dornan, så vi er 4 damer som skal dra på premieren til 50 shades darker, se den røde løper og stjernene i filmen og etterhvert også dra på kino og se selve filmen. Damene er i samme båt som jeg, ikke i 100% god fysisk form...hun ene har fibro og sitter i rullestol pga det. Så jeg skal få endel info om hvordan hun behandles i det britiske helsevesenet..

Vi har også fått mannen hennes som ledsager og sjåfør, og handikapbilen deres, så sightseeing og masse flotte turer står for dør:-)

Og vi skal bo i Turnbridge wells, en idyllisk liten by utenfor London...og jeg gleder meg masse...

Så lenge jeg har pust i denne kroppen, akter jeg og forsøke leve med den...det er mitt livsmotto...

Fortsatt godt nyttår...

Klem A.