Kort: Jeg er sliten...dette er hardt...i dag har jeg ikke plass for å studere mestringsteknikker...for jeg gjør det stikk motsatte av det jeg føler jeg takler...og dette er for mye på alt for kort tid...jeg er ikke i form...ikke i humør...så hva gjør jeg? Jo, jeg presser meg selv...jeg står opp tidlig og jeg kler på meg ansiktet...mitt "friskefjes!" Fordi jeg vil ikke bli sett på som vanskelig, urimelig...kranglete...jeg er snill pike...ja...hun er ute av skammekroken igjen...og min indre gudinne ser på meg med skrått blikk og hornbrillene sine langt ned på nesetippen...pekefingeren vifter og hun tsk'er på meg...jada, jeg vet...men er det noe vi fibromyalgikere VIRKELIG er utstyrt med, så er det EVNEN TIL Å IGNORERE KROPPEN OG GJØRE SOM ALLE ANDRE VIL-eller det vi TROR alle andre vil at vi skal gjøre...så...bretteropparmene...og kreker meg ned i kjelleren...og blir med...sukk...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar