Jeg er på tur til å bli en lege-stalker...Er vel ikke lenge før de legger meg inn på lukket avdeling ett sted...
Men det er ikke så lett når man sitter med 1000 tanker i hodet og ingen steder og få utløp for dem fra...Jeg sender mail til legene mine innimellom- særlig når jeg har fått en ny lege, fordi jeg vil at de skal kjenne alle aspektene ved meg. Og min nye fastlege- han leser e-postene mine i det minste og legger dem inn i journalen. De forrige legene mine avfeide meg! Så jeg tenker dette er framskritt! En god lege forsøker og finne en utvei i sine pasienters galskap, ler...og tro meg, som kronisk syk, har jeg mange smågale egenskaper...
Jeg er pågående ihvertfall! Her er brevet!
"Heisann...
Er nå nyoperert, snart 1 uke siden( Ble operert onsdag 31 aug) Og det går veldig bra. Går mellom 500 og 1000 skritt for dag, men gjør absolutt ikke noe husarbeide eller annet som kan ødelegge noe. Har ingen blødninger, sårene er tørre og fine. Føler meg bra etter forholdene.
Fikk Paralgin forte av sykehuslegen. Har ennå mange igjen, så jeg skal ikke ha noe ny medisin. Nobliganen fungerer ok, tar toppen av de verste smertene. Eneste reseptfornyelse jeg trenger, er melatonin kapsler og trio Be b-vitaminer og D3 vitaminer for vinteren.
Jeg har ny operasjon den 29 september for bihulene på venstre side. Gruer til den!
Jeg skriver egentlig for at jeg undres på om jeg i voksen alder kan utredes for ADD eller noe lignende og hvordan? Jeg har før blitt anklaget for å være diagnosejeger, at jeg er så desperat etter å finne en legitim diagnose og bli trodd over- at jeg sitter hjemme og kjenner etter ondter og leser på google for å finne symptomer som jeg kan presentere. Derfor ender det jo opp med at man holder kjeft og ikke sier noe. For selv om mange leger ikke sier det rett ut, føler man på stemningen i rommet og man ser det i blikkene...og så blir man beskyldt for å være paranoid, hypokonder, ute etter sympati, piller etc.
Men, det er ikke rettferdig at man skal dumpes i en slik sekk...og jeg føler meg litt for smart til å bli behandlet slik, så jeg gjør ett nytt forsøk. Dette har ikke noe med fibromyalgien min og gjøre, dette er noe helt annet som jeg har slitt med siden jeg var unge. Min mor måtte ha meg i bånd, hvis ikke var jeg over alle hauger. Familien kalte meg kreativ og aktiv og at det ikke var noe annet enn oppdragelse som manglet. Nå sitter jeg her, i en alder av 42 år og er ennå like urolig...på innsiden!!!
Jeg leser i en bok mens jeg har engelsk lydbok på ørene samtidig som jeg strikker, jeg ser på tv, er på facebook og deltar i samtaler, jeg har 4-5 prosjekter på gang som jeg aldri klarer å fullføre, jeg er ustrukturert, klarer aldri fullføre noe jeg starter på mht husarbeide, ting hoper seg opp og jeg gir opp. I tillegg kommer smertene fra fibromyalgien og holder meg i sjakk. Jeg sover max 4 timer om natten, men smådupper om dagen. Hodet mitt er alltid 100 ganger foran meg selv med tanke på alt egentlig. Jeg har høy puls, blodtrykket varierer fra perfekt til for høyt, jeg stresser, er grinete, tåler ikke ulyder som slafsing, plystring, folk må for all del ikke banke rytmen til en sang på bordkanten, jeg freaker helt ut.
Trenger selvsagt ikke være en diagnose, kan jo være bare jeg som er helt fjollete. Jeg har aldri klart og holde orden rundt meg, hverken i skolesammenheng eller jobb. Og jeg har aldri kunnet hatt en jobb lenge pga utålmodighet...
Mannen min mener at jeg bare trenger å ta meg sammen, men jeg klarer det rett og slett ikke...jeg får ikke til og være slik jeg burde være.
Kanskje det bare er psykisk? Kanskje jeg leter etter diagnoser?
Jeg blir så i tvil selv. Jeg kan beskrive hodet mitt som New Yorks travleste gate med biler som fløyter og folk som roper og skriker! Indre uro konstant. Min mor ville som sagt ha meg utredet som barn, men min far nektet. Jeg merker at urolighetene øker når jeg sitter stille så mye som jeg gjør...Ååå, alt jeg skulle ønske jeg kunne gjort!
Uansett, om dette ikke er noe å ta på vei for, så la det bare være. Men legg det inn i journalen min okke som. Så står det der, sammen med all den aldre galskapen min...ler...
Her er forresten link til bloggen min. Over 80 000 sidevisninger. Jeg skriver om hvordan det er å leve med fibromyalgi. På godt og vondt, uten filtre!
Har vært publisert hos fibromyalgiforbundet i tillegg, på nettsiden dems. Tenker at leger og sykepleiere og studenter kan linkes opp til siden min for egen forsknings øyemed...lære hvordan en fibrokroniker som jeg tenker og lever. Takk for at dere "lytter"
http://vandrendetilstand.blogspot.no/
Jeg lover, skal ikke bli ett gnagsår av en pasient! Jeg har bare kommet så langt at jeg legger alle kortene på bordet og bretter meg ut her. For jeg føler tiden renner ut litt...Her er jeg forresten...slik at dere kan sette ansikt til gnagsåret! hehe
Kommunikasjon via e-post er veldig greit for meg...har litt telefonskrekk...
Ha en fin dag
Vennlig Hilsen"
Gi gjerne tilbakemeldinger til meg, på godt og vondt...Men dere trenger ikke si jeg er desperat...for det VET jeg! hehe
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar