Hysterektomi og fibromyalgi

En hysterektomi er en prosedyre som går ut på og fjerne livmoren kirurgisk, altså en operasjon. Den kan utføres på flere måter og 

jeg skal skrive om de forskjellige prosedyrene.

Abdominal Hysterektomi:

Livmoren fjernes gjennom et snitt i bukveggen. Legen bestemmer hvilken vei han vil snitte- side til side eller opp/ned. Bikinisnitt er vanlig. Begge snittypene leges generelt sett godt med lite arrdannelse.

Laparoskopisk Hysterektomi

Denne operasjonen involverer bruk av et lite kamera- et laparoskop. Tre eller fire små hudsnitt lages istedet for et stort snitt. Livmoren kuttes i små deler og fjernes èn del om gangen. Postoperativt er dette en fordel da man kommer seg på beina litt raskere enn ved Abdominal Hysterektomi.

Vaginal Hysterektomi

Et lite snitt lages inne i vagina. Livmoren fjernes gjennom denne åpningen. Det lages ikke utvendige snitt og arr er ikke noe å bekymre seg over.

Laparoskopisk assistert vaginal Hysterektomi (LAVH)

Legen bruker et laparoskop- innført i et lite snitt i bukveggen- til å veilede fjerningen av livmoren gjennom vagina.

Så det er noen prosedyrer og velge imellom.

Jeg har hatt krysning av nr 1 og 4. laparoskopisk og vaginal, pga livmoren min har sittet fast i arr etter keisersnitt. For å minske komplikasjoner, har de kombinert disse to prosedyrene.

Og jeg føler meg overkjørt av en trailer...!
Jeg er ekstremt pysete mht smerter, jeg liker dem absolutt ikke i gitte situasjoner. Operasjonssår og smerter i forbindelse med det er ikke favoritt for å si det slik, men hvem liker vel det?

Hvorfor har jeg, i en alder av kun 42 år fått fjernet livmoren, og hvor mye har de egentlig fjernet? 

Helt siden min første mens- da jeg var 13 år gammel- har jeg harr sterke menssmerter. Til tider lammende. Ja, jeg har hatt kvoten min med å være hjemme fra skolen pga menssmerter, men har alltid måttet skylde på andre sykdommer, fordi for oss jenter er jo mensen normalt, så da skal vi jo tåle alt som følger med, ikke sant? 

Eneste skoleaktivitet vi skal slippe unna, er svømming, selv om noen mener at tampong er greit og at å ha menssmerter ikke er noen unnskyldning for å ikke ha gym eller gå på skole. Vel, foreldre...-særlig kvinner- tenk igjen...vi vet bedre. Er kanskje greit og tro jentene våre innimellom, for vi VET at smertene kan være helt for jævlige! 

Etter jeg fikk ungene, ble mensen for meg verre og verre. Kraftigere blødninger, vanncyster, smerter ut av en annen verden. Og fra jeg var 37 år gammel, har blødningene vært så ille at jeg til tider har brukt Tena Lady bleier. Trusebleier!!!

Skikkelig lekkert og gjør underverker for samlivet, hehe!

Med sammenhengende blødninger, blodmangel og slunken lommebok i ca 3 år, fikk jeg innvilget- priveligert som jeg er- hysterektomi. Slutten på alle mine plager...eller så trodde jeg. Jeg våknet opp etter operasjonen for å finne livmoren inntakt og en helt annen prosedyre utført- noe som tydeligvis er vanlig og gjøre hvis de oppdager noe de føler de ikke har kontroll over under operasjonen. Så istedet for å ha fått operasjonen 1 gang for alle, har jeg nå gått igjennom trailerpåkjørselen nok en gang. 

De foretok en utskrapning og så brente de slimhinnene inne i livmoren med kokende vann. Jeg mistet blødningene i ca 1 år og 6 mnd, men smertene kom som perler på en snor hver eneste måned. 

Og nå som blødningene kom tilbake, ga jeg meg ikke før jeg fikk hysterektomi-svart på hvitt!

Legen jeg ble undersøkt av, sa jeg ville få fjernet alt. Jeg spurte om jeg kunne beholde eggstokkene, han sa nei, men jeg har altså beholdt dem likevel. Dette for å slippe kraftig overgangsalder umiddelbart. men jeg merker det kan man si! Hetetokter er gøy!

Postoperativt- Etter operasjonen anbefales det at du tilbringer 2-5 dager på sykehuset. Min lege heiv meg ut dagen etter! Rett og slett skyldte på sykehusbakterier og sa at jeg har det bedre hjemme. Jeg elsker å være hjemme hos meg selv, misforstå meg rett, men dette er jeg ikke enig i! Jeg mener at vi burde få de 2-5 dagene på sykehuset, fordi vi både fysisk OG psykisk trenger pausen fra hverdagen og krefter til å komme oss på beina igjen. Men slik ble det ikke. Vi er kvinner. Statistikker...kjøtt på samlebånd. Kjenner du ikke de rette forbindelsene, sendes du hjem! Sånn er det. Høres jeg bitter ut? Ja, for pokker. Jeg har smerter, jeg er sliten og ønsker noen dager på sykehus. Hva pokker betaler jeg skatt for???

Fire til åtte uker trenger du til å komme deg ovenpå igjen. ikke løfte, ikke hoste, ikke presse når du er på do, gå små turer, ikke ha sex, ikke spise mat som gir deg mer luft enn nødvendig, ikke gjør husarbeide. Ikke ligg i ro for mye men heller ikke gå for mye!

Pass på deg selv! Ta smertestillende med god samvittighet!

Har du fibromyalgi i tillegg til denne typen operasjon...- du VET smertene blir mer intense...Derfor beskriver jeg det som å ha blitt påkjørt!

Men- dette er veldig forskjellig fra person til person! Noen har ikke smerter- (vil gjerne vite hvem, for har aldri hørt om det)

men de aller fleste har sterke smerter.

Pass på puls, temperatur, blødninger, lukter og dra til legevakt med en gang noe ikke føles riktig! Du er ikke til bry! 

Jeg opplevde at en dame ble sendt hjem med 7 i blodprosent etter en blodoverføring. Jeg klarer ikke begripe hva sykehuset tenker med. legene som jobber der må enten være blottet for skrupler eller ha blitt forklusset av byråkrati, eller så sliter de som pokker med seg selv etterpå! Hun var 46 år, har blødd i 5 år og ville ha livmoren ut. Men de tilbydde henne hormonspiral og utskrapning...igjen...

Hun valgte privatsykehus og en prislapp på 45 000 kroner.

Er ikke dette sprøtt?

Å leve med fibro er tungt i utgangspunktet...men all skepsisen vi møtes med og all negativ behandling..-det gjør det ikke lettere.

Ei jeg kjenner fikk diagnosen 2 år etter meg...fibromyalgi...hun er ufør nå. Jeg venter ennå...

Hvordan er det mulig i Norge? At samme diagnose får forskjellig oppfølging? Hvorfor er jeg på AAP på 7'ende året, mens andre går knapt 2 år og blir så ufør? Er det fordi hun hadde høgskoleutdanning og lederstilling og ikke jeg?

Har det noe å si?

Er det også derfor jeg har ventet 5 år før livmoren ble fjernet?

For andre får det nokså med en gang...

Hvorfor er det forskjellsbehandling i helsevesenet? Damen som betaler for operasjonen sin er utlending...fra Kroatia...og tjener godt...jeg er middelklasse, underbetalt og tjener ikke engang 15 000 i mnd...

Mens andre jeg kjenner til, med høy status- får alt de trenger med en eneste gang...er det innbildning eller er systemet virkelig bygd opp slik?

Jeg føler meg som en rotte som i det hele tatt spør...

Men slik føler jeg det...

Uansett, jeg håper jeg ikke blir og angre på noe. Jeg skal snart igjennom ennå en operasjon. Etter 2 år med kronisk bihulebetennelse. Hvorfor har jeg måttet gå i 2 år med smerter i ansiktet og betennelse?

Sykehuskøer skap av papirmøl!

Eller noe annet??

Hvem vet...Jeg er bare glad til noe skjer, endelig!

Aina