En 6 åring forklarte sin mor hvordan ADHD føltes i kroppen hans. Jeg har ennå ikke kommet over en forklaring som er bedre. "Jeg har en veldig opptatt by inni meg hvor biler durer og kjører hele tiden!"
Jeg har ikke ADHD. Jeg har ikke noen diagnose som tilsier ADHD eller noe i nærheten. Men, jeg har teorier og tanker rundt emnet.
Helt siden jeg var lita jente har kroppen og hodet mitt levd separate liv på en måte. Jeg er veldig spent på om jeg er den eneste eller om det er flere av oss der ute!?
Jeg skal forklare nærmere:
Jeg kan sitte og lese to forskjellige bøker på en gang samtidig som jeg planlegger middag, sorterer vask og snakker med hundene. Alt samtidig- men inni hodet mitt! Jeg har lydbok på engelsk på øret og Callendargirl.
Det er som den 6 åringen sier, en by inni hodet mitt som er opptatt hele tiden. Mentalt forstyrret, multitasking...Vel, kanskje?
Jeg sover dårlig fordi hode aldri slutter tenke. Jeg er rastløs, men pga smerter klarer jeg ikke gjøre alt jeg ønsker. Jeg greier aldri gjennomføre en ting i slengen, til og med mht håndarbeide strikker jeg, syr eller hekler på flere prosjekter på en gang.
Husrydding og det og holde orden er en prøvelse. Jeg starter på en plass, ser flere ting som må gjøres og det ender opp med at jeg gjør 20 ting på en gang og aldri fullfører fordi jeg sliter meg ut.
Dette kan jo bare bety at jeg er ustrukturert og trenger og ta meg sammen! Ikke sant? Jeg har forsøkt å lære meg rutiner, eller struktur om du vil, i over 40 år nå. Jeg klarer det ikke! Jeg har virkelig, virkelig prøvd! Jeg får det rett og slett ikke til!
Er det umulig at jeg føler det slik? At jeg ikke får til?
Jeg takler ikke lyder som forstyrrer inn i min rytme. Hvis jeg spiser, takler jeg ikke slafselyder fra noen, ikke engang meg selv. Hvis jeg hører musikk er det ok at folk synger med- hvis de synger rent, jeg takler ikke sure toner og hater plystring! Jeg får hetta hvis noen tapper rytme på bordkanten eller på rattet på bilen mens vi kjører, jeg hater at radioen skurrer, takler ikke småprat mellom musikkinnslag fordi de forstyrrer.
Er jeg sær? Eller er det noe som er galt?
Jeg spurte en av legene jeg har hatt om dette og hun mente at jeg er så desperat etter å finne en legitim diagnose som blir tatt seriøst at jeg leter etter diagnoser. I og for seg er vel det også en diagnose..hehe...men uansett hvor mye jeg prøvde og forklare legen at det ikke er tilfelle, at det jeg forklarte henne er virkelig, så avfeide hun meg.
Jeg har en uro inni kroppen, i hodet mitt som ikke lar seg struktureres vekk. Jeg har høy puls, forhøyet blodtrykk, sover dårlig og det er som den byen...alltid opptatt...Tenk deg New York...og den travleste gaten der...
Hvordan skal jeg bli kvitt dette?
Og så den setningen: "Leter etter en legitim diagnose som blir tatt seriøst!"
Hvor lenge er det til at fibromyalgi blir tatt skikkelig seriøst?
Jeg kommer aldri til å slutte kjempe for det!
Itillegg håper jeg at flere menn kan stå fram med diagnosen! Si at de har fibromyalgi! For det er ikke en kvinnesykdom lenger! Flere og flere menn får diagnosen, men pga stigma fra gammelt av, snakker de ikke om det! Jeg synes dere skal ta bladet fra munnen og skrike det ut!
Meld dere inn i Norges Fibromyalgiforbund! Jeg har gjort det nå!
Jeg får blader derfra! Har ikke vært på noen samlinger ennå, men jeg skal klare det før eller siden! Jeg har så mange spørsmål!
Jeg ønsker å ....
Ser dere?
Der gjorde jeg det igjen- og nå klarte jeg ta meg selv på det...Jeg ser på "Haven"- en tv-serie basert på Stephen Kings Colorado Kid...Jeg leser litt på nyhetene på nett, er på Facebook og skriver blogg og midt i innlegget om ukonsentrasjon- roter jeg vekk at dette innlegget omhandler hvor slitsomt det er å leve i mitt hode og kropp og begynner og skrive om menn og diagnosen, om forbundet etc...
Jeg er 100 steder på en gang!
Mamma ville ha meg utredet som barn, men hele familien nektet. Hvordan kan jeg, som voksen, få en lege til å utrede meg? Jeg er allerede stemplet som diagnosejeger, pillemisbruker og hypokonder...hva blir det neste?
Ny operasjon snart forresten...Bihulene på venstre side er potte tett...29 september...Gruer meg til det!
Jeg skal slappe av litt nå, og fortsette la hodet løpe løpsk!
Har ikke noe valg nemlig! Er sliten i kroppen! Ha en fin dag videre dere:)
Klem
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar