Når "du spiser så mye!" egentlig er at jeg endelig spiser nok
"Skal du spise ALT det der?" Den setningen har fulgt meg de siste 6-7 årene. Og det er den tyngste delen av å snu kostholdet. Ikke kaloriene, men å tørre å spise en stor bolle med mat foran blikkene til folk som har kommentert at jeg spiser for mye.
Jeg har ikke vært overvektig hele livet. Bildene øverst er fra sommeren og vinteren 2019, før alt. Så ble jeg syk, fikk kortison, og i mai 2020 ble jeg akutt syk. Bildet nederst til høyre ytterst er fra våren/sommeren 2020, og ansiktsbildet ved siden av er fra samme periode.
Forskjellen er kortison. Kortison er en livsviktig medisin, men den gjør at kroppen holder på vann og salt, gir ekstremt økt appetitt, og fordeler fettet annerledes. Man får det som kalles måneansikt, hevelse i nakke og rundt magen, rød og irritert hud. Det var ikke 20 år med overspising som tok meg fra 65 kg til 120 kg... Det var sykdom og medisiner på noen få måneder...
-Og det er den kroppen jeg har prøvd å rydde opp i siden.
Rød t-skjorte vs sort topp - samme vekt, helt annen kropp
-På det røde bildet fra november 2025 veide jeg ca 117 kg ifølge vekta mi. På det sorte bildet som er tatt nå i august 2026 veier jeg 118 kg. Det skulle tilsi at jeg har gått opp, men jeg synes det er bra forskjell å se. Og det er akkurat det som er poenget.
-Kilo forteller ikke alt.
En kropp med mye væske, betennelse fra mat man ikke tåler, og lite protein mister muskel og holder på vann. Muskler veier mer enn fett, men tar mindre plass. Når man går fra å spise for lite av husmannskost til å spise nok av riktig mat, kan vekta stå stille mens fordelingen endrer seg totalt.
Husmannskost vs min Minske-tallerken
Jeg er vokst opp med husmannskost, og den er ikke dårlig i seg selv. Men den er laget for et annet liv og en annen kropp. En liten tallerken med 2 karbonader, brun saus av hvetemel og fløte, poteter med smør og to spiseskjeer grønnsaker som pynt kan fort bli 800-900 kcal. Mye mettet fett, mye hvetemel, mye laktose, lite fiber og lite volum.
Min tallerken i dag er bildet med ildfast form:
206g hodekål,
97g brokkoli,
72g gulrot og
116g potet.
Totalt ca 425g grønnsaker og 116g potet som fyller en hel form, men som bare er ca 200 kcal.
Med 234g seifilet og dillsaus av havrematfløte blir middagen 587 kcal. En stor bolle.
Frokosten min i dag var 2 havregull-brødskiver og 3 egg, kvelds er 2 knekkebrød med ost. Totalt i dag 1437 kcal fordelt på tre måltider. Det ser mye ut i volum, men det er mat kroppen min kan bruke.
Hvorfor jeg må spise sånn
Jeg har WPW, skoliose, høyt blodtrykk, feilstillinger i anklene og ødemer etter en blødning og komplikasjoner etter en hjerteundersøkelse. Jeg har utposninger på innsiden av lårene, væske i nakken og på innsiden av overarmene. Jeg reagerer på hvetemel, kraftig på laktose, og får kramper i magen som minner om rier hvis jeg ikke skyller risen skikkelig.
Urinsyren min ligger på over 450. Mannen min fikk medisiner og spesialist med lavere tall. Jeg får beskjed om at "det kan ikke være urinsyregikt for du har ikke vondt i tærne". Men jeg har knepp-sene under føttene og skikkelig vondt i det store leddet under tomlene.
Dette er ikke en kropp som tåler brun saus, hvit saus, fløte og hvete i alt. Den maten har for meg ikke vært sunn, selv om den sto på listene fra ernæringsfysiolog og lege før. Den har sugd seg fast. Riktig mat, som grønnsakene i dag, suges opp og brukes.
Det vanskeligste er ikke å veie 206g kål. Det vanskeligste er å tørre å spise den store bollen og stole på at kroppen over tid tør å slippe taket den har hatt siden 2020. Jeg må spise mer i volum enn jeg er vant med, for å endelig få i meg nok.
-Så hvis du ser meg med en kjempestor tallerken nå, vit at det ikke er at jeg skeier ut. Det er at jeg for første gang på 6-7 år prøver å gi kroppen min nok av det den faktisk tåler og trenger.
Jeg må stole på prosessen...
Jeg har ikke noe valg!
"Du spiser så mye! Skal du spise ALT det der?"
Ja, nå skal jeg spise "Alt det der"- for legen, ernæringsfysiologen, sykepleieren og fysioterapeuten sier jeg skal det!
Det man ser her, spesielt på de to øverste bildene fra august 2020, er så klassisk for kortison. Det runde ansiktet, hevelsen, rødheten i huden, væskeansamlingen rundt hals og i ansikt. Det er det legene kaller "måneansikt" og cushingoid trekk - kortison gjør at kroppen holder på enormt med vann og salt, og fordeler fettet annerledes, spesielt i ansikt, nakke og rundt magen...
For en måneds tid siden lærte jeg et ord som forklarte meg mye, som jeg aldri har hørt før:
-Biologisk fedme.
Ikke latskap, ikke dårlige unnskyldninger, ikke at jeg spiser for mye eller skjuler hva jeg spiser...
-Men at kroppen biologisk er satt opp til å lagre, holde på vann og forsvare vekten.
Biologisk fedme - fakta
-Biologisk fedme betyr at overvekt i stor grad styres av biologi, ikke av viljestyrke.
1. Hva det er:
Kroppen har et biologisk forsvarssystem for vekt. Hjernen, hormoner og stoffskifte samarbeider om å holde vekten stabil på et bestemt punkt, kalt set-point. Når vekten går opp raskt på grunn av sykdom eller medisiner, kan set-pointet flyttes opp, og kroppen forsvarer den nye vekten.
2. Hormoner og sult:
Hormonene ghrelin, leptin og insulin styrer sult og metthet. Ved biologisk fedme fungerer ikke signalene normalt. Man kan være mett på papiret, men hjernen får beskjed om at man fortsatt er sulten.
3. Medisiner:
Flere medisiner gir vektoppgang som bivirkning. Kortison er en av de mest kjente. Kortison gjør at kroppen holder på salt og vann, øker appetitten kraftig og fordeler fettet til ansikt, nakke og mage. Det kalles cushingoid trekk og måneansikt.
4. Betennelse og væske:
Lavgradig betennelse i kroppen gjør at forbrenningen går ned og lagringen går opp. Væske og ødemer veier, men er ikke fett. Vekt kan derfor stå stille selv om fettmengden går ned og muskelmassen går opp. Muskel veier mer enn fett, men tar mindre plass.
5. Urinsyre:
Høy urinsyre er koblet til betennelse og metabolsk belastning. Det kan gi smerter i ledd, sener under føttene og i stortåens grunnledd.
6. Intoleranser:
Ved intoleranse for laktose, hvete og andre matvarer kan tarmen komme i betennelse. Betent tarm tar opp mindre næring og kan gi mer væskeansamling.
7. Genetikk:
Gener bestemmer opptil 40-70 % av variasjonen i kroppsvekt. Noen kropper er biologisk satt opp til å lagre mer effektivt enn andre.
8. Konsekvens for kosthold:
Ved biologisk fedme hjelper det ofte lite å bare spise mindre av samme mat. Volum, fiber, protein og mat med lite betennelsesfremmende stoffer kan gi mer metthet på færre kalorier, fordi kroppen får mat den kan bruke i stedet for å bare lagre...
Skjønner dere? Jeg jobber med saken! Dette klarer jeg!
Hyl!
-A-