Kursdag nr 3. -Hvem er jeg?

Hvem er jeg? 

Hvordan ser jeg på meg selv, hvem ER jeg egentlig?

Hva ville kroppen min sagt hvis den kunne snakke?

Mine ord ble:

-Hjelp!

- Nok er nok!

-Hvile!

-Sliten!

-Orker ikke mer motstand!

-Bli tynn igjen!

-Vil MER!

Jeg tenker hele tiden at jeg MÅ!

Og hva må jeg egentlig?

Oppmerksomhetsøvelse: "Hvordan er det å være DEG akkurat nå!!??"

Så skulle vi tegne oss selv- eller kroppen min slik den er nå...Jeg nekter å legge ut bildene jeg tegnet, for de er grufulle, men følelsen jeg fikk mens jeg tegnet, kan jeg beskrive:

Første tegning:
"Kroppen min slik den er nå!"

Dyster, mørke og kalde farger om en annen. Kroppen min er ikke slik jeg ønsker, har null harmoni mellom hode og kropp. Komplisert og uferdig...

Tegning nr 2:

"Kroppen min slik jeg ønsker den skal være!"

Fri

Frisk

Sammensatt 

Rolig

Lyse og varmere farger...

Det er alltid morsomt å tegne, men selv der kommer denne følelsen av å ikke få til, ikke strekke til og ikke leve opp til forventningene mine.

Vet ikke helt hva jeg tenker...skal dette kurset bryte ned tankemønstrene våre?
For da har de en jobb å gjøre med meg!

For jeg forflytter ansvar hele tiden og jeg er bevisst på det- men får ikke endret det helt!

Jeg er ikke negativ, men veldig skeptisk. Jeg spøker vekk følelsene jeg får, fordi de RØRER ved meg. Det disse kurslederne sier, treffer meg så inni margehampen...Men jeg klarer ikke se hvordan jeg skal få endret på noe- fordi jeg føler at jeg kan endre meg så mye jeg måtte ønske- men når det ikke blir endringer hjemme og i miljøet rundt meg- hvordan skal jeg klare å holde på JEG'et?

Jeg føler også mye av følelsene menneskene på kurset føler- og de trenger ikke si det, fordi det ligger tykt i luften. Noen lever seg veldig inn i det som blir sagt- men den usikkerheten- "Flink pike syndromet"- Skepiske...engstelige...holder igjen, for ingen vil vel utlevere seg selv helt...

AUTOPILOT:

Jeg går på autopilot...ikke sant?

Jeg gjør det...jeg gjør det samme hver eneste dag...jeg har mine rutiner...jeg får også samme kritikken hele tiden...men gjør fremdeles ting på samme måten, fordi til og med kritikken er en vane...Jeg må endre vaner/uvaner!
Jeg isolerer meg og jeg er ensom! Men jeg liker ensomheten! Mennesker skuffer meg og jeg føler jeg skuffer dem! jeg blir alltid satt inn i båser og situasjoner jeg ikke ønsker å være i og INGEN har baller nok til å snakke med meg! 
Slik tenker jeg om mine venner og familie og omgangskrets. INGEN bryr seg nok til å prøve forstå, det de ikke forstår, skyver dem foran seg! Dette er mitt tankemønster!

- Og likevel tenker jeg- Hvorfor må jeg forandre meg hele tiden, mens de jeg bor sammen med og er sammen med- IKKE må endre seg? Og samtidig- på hvilken måte skal jeg endre meg, for jeg har prøvd alt og likevel blir jeg aldri god nok!!?? Og dermed har jeg brukt sabotasjeord...

 Dette er SABOTASJEORD: 

ord jeg ikke får lov til å bruke- som jeg bruker!!!

*ALLTID
*ALDRI
*INGEN
*MEN
*LIKSOM etc.

Det var flere ord, men jeg husker dem ikke...

Disse ordene brukt i feil sammenheng får et veldig negativt fortegn...

*Du sier ALDRI at du elsker meg

-sier personen virkelig ALDRI at h*n elsker deg??

Er du sikker?

"Jeg elsker deg MEN du gjør meg så sinna"

Hva ville du lagt vekt på i den setningen?

Hva om vi snur den?

"Jeg er sinna på deg MEN jeg elsker deg!"

Hva ville du husket i DEN setningen?

-Jeg er fastlåst i min egen tankegang.

Jeg VET hva jeg gjør feil og VET hva jeg må gjøre for å endre min atferd. 

Jeg vet bare ikke HVORDAN!!!

Einstein sier: Galskap er når du vet utfallet av en sak, gjentar den gang på gang og forventer nytt resultat!

Ja...jeg er nok et snev av gal! 

Jeg vet ikke om dere skjønner skribleriene mine...jeg holder visstnok på å gjøre meg kjent med meg selv og hva jeg føler, og dette er pokker så vanskelig. Greit å få ryddet opp psykisk- men kroppen min blir ikke friskere. Kanskje det er negativ tankegang, jeg vet ikke, men jeg har ikke mindre vondt i musklene og leddene mine, selv om tåken letter i hodet mitt...

Kurset er nyttig...for å styrke jeg'et!

Men jeg tror kanskje pårørende ville hatt like mye nytte av noe sånt som dette!

A.

Fredag og lørdag...og søndag...

Har ikke gjort så mye...litt egentrening...helgene er rolige på en plass som dette.
-jeg får kjent på følelser...

"Jeg er ikke den mest sosiale...jeg er alene stort sett hele tiden...jeg liker ikke snakke med mennesker...jeg isolerer meg på rommet...pleierne har nok gitt meg litt opp..det samme med kjøkkenet...de har ikke sett etter meg idag eller ringt meg ang frokost...de gjør det ellers...burde jeg si i fra om at jeg ikke vil ha mat?
Hm...jeg får tid til å tenke...og jeg liker ikke å ha slike tanker som jeg får...om alt jeg ikke får gjort...og alt jeg ikke får med meg...men så tenker jeg- jeg er jo ikke med på noe hjemme heller...
-jeg har svømt...fredag og lørdag...og jeg går litt...og jeg prøver minst 3 måltider for dag...og jeg drikker ikke brus! Jeg har spist en neve potetgull, halv pose M, favorittbitene kokos og daim og lakris fra en twistpose...og så har jeg ferske peanøtter...slike man knekker ut av skallet...
-men det er fordelt ut på 4 dager...og jeg spiser puffet riskaker og kavring, middag og så kvelds...og jeg er ikke mett når jeg går fra bordet...magen er bare rolig liksom...
Og så spiser jeg masse frukt og yoghurt...

Men disse tankene...jeg vil mer...jeg vil snu...jeg vil reise bort...lese...male...bli kunstner...forfatte ferdig boka mi...men vet ikke hvordan...for jeg får ikke til for øyeblikket...jaja...nedstemt...skal ta meg en kopp te...i morgen skal vi finne ut av hvem vi er! Jeg er spent på hvem jeg er! "

A.

Dag 2...

Introduksjon...

Vi sitter 13 personer i en sirkel. En fysioterapeut og en sykepleier og 11 kursdeltakere. Vi forteller kort om oss selv. Jeg er den eneste med fibromyalgi her. 

Dette kurset er taushetsbelagt, dvs ikke hva vi gjør- men hvem som er her og historiene vi deler pluss bilder-så fremst ikke personene samtykker- mht sosiale medier! Så derfor skal jeg forholde meg objektiv og fortelle dere hva jeg oppfatter og noterer meg. Så dere får et innblikk i hva et smertemestringskurs er for en fibromyalgiker som jeg.

Vi har gått gjennom timeplanen, jeg har ikke helt skjønt den ennå-men det kommer seg vel tenker jeg...

Det kom opp en del ting som jeg ikke helt har klart å feste på noen knagger...vi får ikke råd...og det handler ikke om yrkesgrupper...eller om diagnoser...så i bunn og grunn kutter vi vekk 40-90 % av oss selv. Hva er igjen da? 10-30% av mennesket? 

Vi skal utforske deler av oss selv vi ellers ikke når inn til...? Hvis jeg forstår det rett da. Vi skal fokusere på andre ting...noe som ikke er lett når stolene ikke er særlig gode å sitte i og jeg er så trøtt og sliten etter 1 time, at jeg aller helst kunne tenke meg å gå opp å legge meg igjen!

-Utfordringer for "jeg"-et...
-Gå inn i "forbudte soner" i meg selv.
-Bevisstgjøring
-Bruke av de ressursene jeg har i meg...

-Endre vaner/uvaner

*Tanker
*Følelser*

*Kropp

Legge merke til reaksjonene i kroppen- ved å bruke sansene i samsvar med aktiviteten jeg utfører...

______________________

Hvorfor har vi smerter?

-Kroppens måte å si ifra om at det er fare på ferde
-lære å kjenne sin egen begrensning

Lære forskjellen på:
-Akutt smerte
-Individuell smerte
-Kronisk/langvarig tolerant smerte

-Lære om smertetoleranse

Ytre påvirkninger
-Venner og familie kan, uten å vite det, være med på å bidra til smertene jeg føler

De mener det kanskje godt, men gjør meg mer stresset og øker dermed plagene mine, og det uten at jeg er klar over det selv i tillegg

- Det hjelper ikke at venner maser om å ville ha deg med på tur, eller at familie mener huset ditt er rotete, eller at du bare ligger, eller at du ikke trener nok. 

De gjør deg en bjørnetjeneste ved å mase om noe du allerede VET at du faktisk ikke takler.

Venner og pårørende må heller prøve snu tankegangen sin litt- og ikke være på en måte bedrevitere- de må forstå at DIN smerte er reell for deg og at INGEN føler den samme smerten. Smertefølelse er ikke en lineær følelse. 

Selvbildet:

-Har du dårlig selvbilde?

Vet du om du har et dårlig selvbilde?

Følelser:

Fortvilelse

Skam/skyld

Livet setter seg i kroppen

Du føler at vennene dine har det bedre uten deg. Vennene dine snur ryggen til deg- de mener du har snudd ryggen til dem først siden du ikke orker være med dem ut eller komme på besøk

Isolasjon

Ensomhet

Til slutt tror man at man har det bedre uten venner...

Man føler seg verdiløs og ubrukelig...
Sårbar...

Du begynner å tenke hva andre tenker om deg for dem...

Så snakket vi endel om angst, stress, smerter og depresjon.

Disse faktorene påvirker hverandre. De trigger også andre sykdomsbilder som nedsatt immunforsvar, diabetes 2 etc.

Autoimmune sykdommer og utmattelse snakket vi også kort om...Vi skal lære oss å holde oss innenfor rammene- ikke stresse, ikke utsette oss for situasjoner som øker angstfølelsen, som igjen vil redusere smertene og depresjonsfølelsen. Man trenger ikke være deppa...:) Men lei seg kanskje, eller lei av omgivelsene...

Og til slutt snakket vi om det parasympatiske nervesystemet som stimuleres av latter, noe godt å spise, sex, søvn, kunst, musikk, situasjoner som gjør deg glad. Dette skal vi også lære oss å bruke mer...men ikke sex da, det får vi ordne selv hjemme...hehehe:)

Og så var vi kort innom ordet "Mindfulness!"

-Men lærte ikke noe om det...for det kommer senere...

Dagen kort oppsummert!

Jeg har ikke noen tanker om dette riktig ennå...holder meg for meg selv. Synes de maser litt ang måltider- de ringer og får meg til å komme å spise, ler. For jeg spiser jo ikke...

Skal legge meg nå. Er helt pumpa!

Ha ei god natt:)

A.

Dag 1, Steffensrud!

Da er dag 1 snart unnagjort. Har ankommet Steffensrud. Ble kjempegodt mottatt og har fått eget rom. Har fått tildelt timeplan. Skal holde hardt!

De har stort sett fylt dagen med aktiviteter. Jeg klarer nok ikke bli med på alt, men skal gjøre mitt beste! Hatt første samtale med en sykepleier. Kjempetrivelig dame, som virker veldig interessert i jobben sin. Og hun er veldig opptatt av at jeg skal få nok hvile. Har hatt en liten kartleggingssamtale, skal ha ny på tirsdag i neste uke. Fysioterapi 1 gang i uka- veiledning, og så må jeg ha egentrening. Skal jeg ha noe utenom den timen jeg er tildelt, må jeg betale for det.

Alt koster penger her! En kopp varmt vann- 5 kroner!!!

Slik har helse- Norge altså blitt...at skal det kunne drives med overskudd, må alt koste penger, hvis ikke legges tilbudene ned!

Jeg får besøk iløpet av helgen, så da tar dem med vannkoker og vaskepulver til meg...og litt tøymykner. Er vaskerom her, men småtterier som undertøy etc, det vasker jeg bare for hånd og henger opp på badet! Har ikke hatt store rundturen her enda, makter ikke. Er på rommet mitt og finner meg til rette:)

Får møte hele gruppen i morgen klokken 09.00.Jeg er IKKE et morgenmenneske!!!!

Bassengtrening er individuelt OG med instruktør et par ganger i uka. Man må være minimum 2 personer i bassenget og man må sette seg opp på liste. Får håpe jeg blir kjent med noen som vil være bassengbuddyen min:)

Skal finne senga nå, er trøtt og slapp:) Ha en fin kveld videre! I morgen begynner kurset:)

A

It's a beautiful day...hm...

Jeg sitter i sofaen...NCIS er på tv, hunden sover i godstolen og jeg har musikk på ørene...og jeg blogger litt...

Jeg ser ut vinduet- det blåser friskt- og solen skinner. Det er en slik nydelig høstdag som jeg elsker! Jeg husker etter da jeg var ei lita jente- hvis det var slik vær som dette, da var jeg enten nede ved haver "i fjærsteinan" eller oppå haugen bak huset. Jeg pleide sitte med øynene lukket og bare snuuuse inn høstlufta. Jeg trengte ikke ha venner å leke sammen med...roen og freden alene var god nok...

Jeg husker alt jeg tenkte jeg skulle bli. Forfatter---skrive og illustrere barnebøker! 

Musiker/sanger!

Dekoratør...

Jeg hadde mange planer!

Jeg sitter i sofaen nå og tenker tilbake...på hvor jeg glemte å lytte til kroppen min- og hvorfor man ble kalt sutrehue og hypokonder hver gang man hadde vondt et sted!!?? For man var jo så ung...unge mennesker har da jaggu ikke vondt i kroppen!

Jeg fikk inn en pasient mens jeg var i praksis. Ei ung jente som sa hun hadde vondt. Hun er knapt 20 år gammel. Min kollega sa at "Det har hun sikkert bare lest om på internett!"

Jenta sa at en spesialist hadde gitt henne diagnosen fibromyalgi...

Jeg fikk ikke snakket ordentlig med henne om det...siden jeg har det samme- vil jeg ta henne seriøst...jeg tenker på henne ofte...Og tror jeg skal skrive et brev til henne...finne henne på Facebook...

For det er så kjipt...å ha vondt overalt...og ikke bli trodd i tillegg...

I dag er det en nydelig dag...og jeg skulle ønske at jeg kunne være ute i høstluften sammen med hunden min...og tenker jeg skal gå å sette meg i hagemøblene med en kopp te og bare ta inn luften...og så kanskje høste agurker og lage hjemmelagd sylteagurk...kanskje...

I morgen reiser jeg til Steffensrud! Er spent...og har pakket for ett år tror jeg...ler...Skal nok hjem på perm innimellom...men blir nok å være der så lenge jeg kan...Rom uten tv...men tar med pc...kan leie en tv for 175 kr ekstra i uka...tenker jeg sikkert gjør det...for fellesrom er ikke helt meg...kanskje jeg får en venn der...som har det som jeg har det...og som ikke bor så langt unna:)

Ting er i forandring...kroppen min endrer humør...

Jeg har mer vondt nå enn før..er helt knust...og trøtt...sliten...vil bare ligge...

Det er en verden der ute...som mangler meg i seg...jeg lever via Facebook og Twitter...og får kritikk for det...men jeg klarer ikke være ute...jeg kan ikke gå tur med hunden-han sliter armer og bein av meg...

Jeg vil bare sove...

Ikke så lett å forstå kanskje...?

Jeg er 160 cm høy og veier 80,2 kilo nå...medisinen mine gjør sitt! Jeg har bivirkninger som får meg til å ligne på en liten traktor!

Så...5 uker med trening og kostholdsomlegging! Kan bli bra! :)

Wish me luck!

Aina

Høst...

Det har vært en nydelig sommer. Masse god varme, noe leddene mine har vært takknemlig for:)

Likevel har jeg blitt verre. Sykdommen har endret seg og jeg har mer eller mindre holdt sengen.

"Hva har endret seg?", spør folk-"Du virker verre nå enn noen sinne!"

Jeg har lagt på meg...Jeg har blitt eldre...og jeg har mer eller mindre resignert. Jeg er sliten!

Jeg ser ikke folk for tiden, noe jeg faktisk synes er greit, fordi jeg har ikke store energinivået i kroppen til å underholde gjester. 

"Hvordan klarte du Paris og over 55 000 skritt?"

Veldig enkelt! Jeg har enda litt stahet igjen i kroppen!

Jeg tvinger meg!

"Kan du ikke tvinge deg hele tiden, hver dag?

Hva tror dere jeg har gjort i over 20 år? 

La meg si det slik: "Hvis en hest blir tvunget til å løpe i dager uten mat og drikke- dør den til slutt!"

Jeg sier ikke at jeg dør- men jeg er utmattet..."Fatigue!"

Jeg har postet litt linker om teorier til hvorfor. Ikke alle er like godt mottatt...Jeg ønsker meg noe som tilnærmet kan kurere meg! Hva ønsker du?

Det er høst nå og jeg gruer meg! Jeg gruer meg så inderlig til denne vinteren som kommer, fordi jeg kjenner på hele meg at den ikke blir enkel! Og det verste er at jeg skal vise sakkyndige mennesker at jeg er syk...ikke frisk...ikke friskere---men mitt sanne jeg som syk. Jeg skal utredes om hvor "frisk" jeg er og hvilken arbeidsevne jeg har...og fremmede mennesker skal evaluere meg på basis av hva andre fremmede mennesker sier. Ikke hva familien min sier, ikke på basis av hva min fastlege sier- men på basis av et eller flere sakkyndige mennesker som skal vurdere om jeg tuller eller er syk, om jeg naver eller om jeg faktisk er syk nok til å bli ufør---Jeg klarer 3-4 dager med gåing og bevegelser...etterpå er jeg fysisk helt utkjørt i flere uker. 

Jeg beskrev utmattelsen slik engang: "Du vet den følelsen av å ha noen sittende oppå deg for å så stikke hendene inn i brystkassen på deg og sakte klemmer lufta utav deg- og ikke helt slipper taket!" 

Man er trøtt hele tiden...Som influensa og tannverk 24/7---Virkelig!!!

Jeg har hatt 4 dager i Paris- jeg har fylt opp minnebanken...jeg håper på Praha til neste år...og Australia...Kanskje New York om et år eller to...Venezia...Firenze...Dublin...

Jeg kommer aldri til å slutte å drømme...Det er det som holder meg oppe...

En vakker dag skal jeg bo i et varmt land!

Aina

Snart september

Snart er August over og September står for døren. 3 september sjekker jeg inn på Steffensrud. Smertemestringskurs...
Jeg er spent...veldig spent...

A.