Overvektspoliklinikken og samtale...oppdatering...

-Jeg ligger på 1500 kcal og skal opp til 1800 kcal.

Det gir ingen mening i hodet mitt...

I dag har jeg hatt videotime med ernæringsfysiologen på overvektspoliklinikken...

Jeg sitter klar med informasjonen over det jeg driver med om dagen.

-Veiing av mat, kontroll på alt jeg putter i munnen og skjemaer jeg lager for å ha oversikt. 

Vi snakker sammen om fremgang, motgang, om hva folk synser og mener og hva jeg synes er litt tøft og så sier hun noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle høre- for jeg har jo ikke gått ned noe- jeg holder vekten og den er stabil! 

"Du skal opp til 1800 kcal om dag!"

Huh? Fra 1500 kcal og opp??? Men skal jeg ikke ha underskudd?

-Og så sier jeg det akkurat som det er, at all sunn logikk i mitt hode sier at dette er merkelig...og at mennesker i min nære krets fnyser av dette og sier at "Alle vet jo at å spise mindre og bevege seg mer er cluet for å gå ned i vekt!!!"

   

-Spise mer for å gå ned i vekt? Det gir jo ikke mening...

Hun smiler og sier at hun skjønner at jeg tenker sånn.

Og så forklarer hun filosofien deres på en måte som gjør at jeg faktisk skjønner det.

På overvektspoliklinikken tenker de ikke kortsiktig slanking.

De tenker hvordan kroppen min skal orke dette over tid. Og kroppen min orker ikke 1500 kcal over tid, det er ikke nok næring- eller drivstoffet for å holde meg i gang og dermed går kroppen i sparemodus- alt jeg spiser spares på...

Altså- dette er forklaringen for dummies- som jeg, for at jeg skal forstå hva hun mener- så sier hun dette;

"Når du ligger på 1500 kcal lenge, så går kroppen i sparemodus. Den blir redd for at det ikke kommer nok mat. Så den skrur ned forbrenningen, den holder igjen på energien og den bruker av musklene dine i stedet for av fettet. Muskler er det som holder forbrenningen oppe, så når du mister muskler, så går forbrenningen enda mer ned. Da står du stille selv om du spiser lite. Du blir fort sliten, kald, sulten og trøtt i hodet av all kontrollen...!"

Så, dermed- selv om jeg går opp til 1800 kcal, så er jeg fortsatt i underskudd faktisk. Jeg spiser fortsatt mindre enn det kroppen min bruker hver dag. Så jeg går fortsatt ned i vekt. Forskjellen er at nå får kroppen nok til å tørre å slippe taket. Nå har den nok til å beholde musklene og nok til å bruke av fettlagrene. Det er trygghet. Fra 1500 til 1800 handler ikke om å gi opp, det handler om å gi kroppen nok trygghet til at den vil være med videre.

Så snakket vi om vann. Jeg har aldri likt vann og har alltid  drukket for lite og jeg glemmer det av hele tiden, så jeg hsr drikkeliste nå og prøver å drikke minst 2-3 dl før hvert måltid!

Hun forklarer at når jeg drikker for lite, så holder kroppen på det lille vannet den har.

-Den hovner opp.

Og når jeg spiser for lite og er stressa, så kommer stresshormoner som også gjør at kroppen holder på vann...

Magen blir i harnisk, fingrene hovner og vekta hopper.

Det er ikke fett, det er vann som kroppen holder på fordi den er stressa og tørst...

Derfor er en stor del av filosofien deres å drikke jevnt med vann gjennom dagen. Ikke bøttevis på kvelden, men jevnt. Vann hjelper tarmen, det hjelper magen som er i harnisk og det hjelper kroppen å slippe det ekstra vannet den holder på. Når kroppen vet at det kommer nok vann, så tør den å slippe taket på det den har holdt på.

Vi snakker også om kontrollen min. Om veiing av mat og skjemaer jeg lager. Hun sier at det er en styrke at jeg er så nøye, for det viser at jeg virkelig vil. Men at kontrollen også kan bli en stressfaktor som gjør at kroppen holder igjen. Filosofien deres er regelmessighet fremfor perfeksjon. Fem måltider fordelt utover dagen, nok mat på hvert måltid, nok vann mellom måltidene og nok ro rundt måltidene. Ikke hoppe over, ikke spare alt til kvelden, ikke veie maten med skam, men med nysgjerrighet...

Og den følelsen av skam- den har vi blitt opplært til å ha, via venner, familie, bekjente, fremmede og sosiale medier! Er du tykk- er du bare feit og lat og du skal ikke spise sukker, ikke snop eller noe du synes er godt for da kommer fedmepolitiet og setter deg på plass!

Så i dag lander jeg på dette. Jeg går fra 1500 til 1800 kcal. Jeg drikker vann jevnt gjennom dagen.

Jeg fortsetter å veie maten min og lage skjemaer, men jeg bruker dem som et kart, ikke som en dom.

Jeg følger filosofien til overvektspoliklinikken som handler om å gi kroppen nok til at den tør å endre seg, ikke så lite at den må forsvare seg...

Og jeg slutter å ta imot gode råd og slutter å skamme meg fordi jeg synes potetgull er godt og at sjokolade er digg av og til! Og at jeg liker mat! Jeg har nemlig lov å være glad i gode smaker og mat! 

Det gir fortsatt litt merkelig støy og null mening i hodet mitt, men i kroppen gir det faktisk mening...jeg har fått midje...Og det er en start....jeg er ikke en tønne...eller...ikke direkte...mer...

Takk for at du leser...

-Aina YKS-