Min historie...slik begynte det...

Det er noen av Dere som lurer på hva en historie om Dere selv skal inneholde- på basis av det jeg ber om vel og merke med henhold til "My mission Possible!" Så derfor velger jeg å dele MIN egen historie med Dere her- for inspirasjon:

-Det skjedde i de dager at det lød en beskjed fra...hehe, neida...

Jeg er 39 år gammel. Jeg har tre barn på 15, 19 og 20 år. Jeg har vært yrkesaktiv siden jeg var 14 år gammel. Startet min jobbkarriere som kioskmedarbeider i min fars videokiosk. Jeg har mer eller mindre arbeidet siden.

Jeg begynte å slite med kroppen i tidlig alder. Kan spore minner tilbake til åtte-ti årsalder, hvor lille jeg hadde "voksesmerter" i legger og skuldre/nakke. Da jeg ble rundt 13 og mine kvinnelige former og plager tok til å inntre i min verden, ble rygg og nakkeplager mer fremtredende, pluss fingrene mine verket. Fremdeles "voksesmerter." Jeg klagde nok aldri, for jeg klarer ikke huske at jeg var hos lege eller spiste særlig med medisiner/smertestillende. Jeg var veldig aktiv. Ute hele dagen. Håndball, hester osv. Jeg ble mye mobbet, var en enstøing til tider. Men det er en annen historie.

Da jeg var 17 år gammel sluttet jeg å trene. Kroppen min nektet. Det "klikket" i ledd og jeg fikk beskjed om at jeg hadde "lite leddvæske" og at det var normalt.

Ble gravid, hadde bekkenløsning, men gjorde ikke noe med det. Gikk innimellom til fysioterapeut pga nakke og skuldre. Jeg jobbet i tillegg til skolegang.

Fikk ungene som perler på en snor. Fikk nr 2 ca.7 uker før termin grunnet stress.

Siste ungen hadde jeg slik bekkenløsning med at jeg sleit med å gå.

Jobbet stort sett hele tiden.

Har alltid hatt fysiske tunge yrker.

Fikk omskolering.

Ble hjelpepleier. Men pga utmattethet og vondt i nakke og armer etc, klarte jeg ikke jobbe som det særlig lenge.

Har jobbet i barnehager og i helsevesen. Butikker som både matbutikk og klesbutikk, optikerforretning, pub/bar og hotell, møbelbutikker og malerforretning.

Siste jobben tok knekken på meg helt. Fysisk! Jeg fikk skiveutglidninger og humpet på krykker i uker i slengen. Til slutt ble jeg sykemeldt. Man skal jo ikke klage...men jeg klarte bare ikke mer...

Så begynte spesialistrunden og psykologrunden. Jeg fikk ME med spørsmålstegn bak...for jeg var jo ikke psykisk syk...!!??

Jeg har kjempet HARDT for å ikke bli stemplet deprimert eller psykisk syk. Og da spør folk meg: "Hvorfor det? Da hadde du jo fått hjelp jo!" 

Men jeg NEKTER å få en diagnose jeg IKKE eier, for å tvinge til meg feil type hjelp- som kanskje noen andre trenger mer enn meg!!

Jeg har slåss for å få diagnosen FIBROMYALGI! IKKE smertesyndrom, ikke myalgi, ikkepsykisk syk...

KRONISK syk, JA!

Men IKKE psykisk syk!!

Lege i Tromsø: "Du er utbrent og deprimert. Dine lidelser er psykosomatiske og du må ha smertelindringsøvelser og psykolog!"

Og så kom han med utstyr som "jeg og en kollega har utviklet som koster bare..."

Jeg smilte...takket for meg...og gikk...

Psykolog Silsand: "Du har selvinnsikt og vet hva som må gjøres. Det er ikke psykosomatisk og du er ikke psykisk syk. Du er det friskeste mennesket vi har hatt her på lenge!"

Lege Elverum: "Du har ikke leddgikt!"

Lege Tromsø: "Du er utbrent. Utmattelsessyndrom tror jeg ikke det er, mannen din og ungene dine sliter deg ut...du jobber for mye!" 

Eeeeeeeh...???

"Du må ha psykolog!

Psykolog på Silsand: "Deg igjen? Vi har jo allerede konstantert at du er det friskeste mennesket vi noen gang har hatt her!"

Lege Harstad: "Du responderer på 17 av 18 triggerpunkt med en gang. Nr 18 sliter jeg litt med, fordi du ikke har følelse i albuen pga ulykken du var i for mange år siden. hadde nervetrådene vært i orden der, hadde du nok reagert der også! Vil si at du scorer full pott for fibromyalgi!"

Lege Sørreisa: "Fibromyalgi?"

Annen lege i Sørreisa: ME!

Flytta sørover. Legen i Sørreisa som skrev Fibromyalgi-tok ikke vekk spørsmålstegnet! Dermed ble det nye runder hos spesialister og sykehus.

Lege Martina Hansen Hospital: "FIBROMYALGI!" Dette er 2 år siden nå!

Lege Gjerdrum: "Fibro?? nei...! Smertesyndrom! Og du fortjener IKKE hjelp, for det er en tullesykdom!"

Så jeg har altså byttet lege to ganger på to år! Nå er jeg ved Skedsmo Medisinske senter! Der er de flinke!

Så, utallige måneder med smertestillende. Utslitt. Så NAV...Arbeidstrening. Kurs. Omskolering. 

Søknad opp og søknad ned.

Og nå? 

Er på min tredje lege. Hun virker veldig ung. Men idealist og flink. Hun SER meg!!!

Men jeg vet enda ikke hvor mye hun vet om fibromyalgi!

Jeg vet bare at jeg tar det sakte. Jeg makter ikke mer mas!

Mine fibromystiske symptomer:

Hvis jeg starter nedenfra...-

Mine vakre ben: Hovne og harde i begge ankler. Låsninger i ankler og tær. 

Knær: Hovne og vonde. Tannpine.

Hofter: Ofte betennelser. Huden pleier å bli "likaktig". Isende kald og sviende vond. Tåler ikke støt.

Korsrygg: Hekseskuddaktige plager og isjaslignende strålningssmerter ned i bena

Skuldre og skulerblad: Her sliter jeg mest. Nakke og skuldre er den vondeste plassen på hele meg. ALLTID stokke stiv. ALLTID vondt. Hele tiden smertefull og hard som marmor- pianostreng!

Nakke og hode: Spenningshodepine. Tar meg selv i å bite tennene hardt sammen, er alltid sliten i kjeven. Smellende kjeve

Armer og fingre: venstre albue er alltid iskald. Det er den jeg ikke føler noe i mht til triggerpunkt.

Fingrene er hovne som pølser

Rastløse ben og rykninger i kroppen

Andre symptomer eller tilstander som KAN ha noe med fibro og gjøre-uten at jeg vet det:  Løse tenner, tidlig overgangsalder, hårtap, søvnløshet,

mageproblemer-har fått diagnose mellomgulvsbrokk, matallergier og psoriasis, allergier mot hund, hest og kanin, gress, bjørkepollen osv.

jeg opplever vektøkning og dårlig matlyst. Utbrenthet og alltid trøtt/sliten.

Dårlig hukommelse

Dette er min historie- noe sammenfattet. Jeg krangler med NAV og roter mye i mitt eget hode. Sliter litt mye med fibrotåka. Jeg går skole nå, men aner ikke om jeg består eller ei. Er så utrolig redd for å stryke. Det som er interessant er: Jeg har hatt femmere og seksere på skolen i voksen alder alltid. Men nå? To-fire....har hatt etpar seksere, men da var det gode dager! Så det er UTROLIG hvor mye det har å si hvordan dagen utarter seg for en fibrokroniker.

Jeg har alltid vært aktiv. Motorsykkelkjøring- har sertifikat og en egen Harley...Men har nesten ikke klart å kjøre selv...og tror at jeg har min siste sesong i år...fordi hendene mine og kroppen min generelt ikke vil mer...Jeg er innesluttet og usosial. Jeg orker ikke halvparten av det jeg klarte før. Jeg er gammel før tiden!

Jeg VET jeg har glemt masse nå...men jeg vil komme tilbake til systemet NAV og hvordan jeg har blitt behandlet der...

"Det er jo ikke sikkert du er intelligent nok til høyskole!"

Derfor kjemper jeg!

Håper dette hjelper Dere i gang:)

Klem fra meg:)

Aina