På dager som denne...

På dager som denne, når kropp og hode totalt har skilt lag og du sitter med den blytunge pusten, den heidundrende hodepinen, leddverken og følelsen av å være totalt verdiløs i et kynisk samfunn, på dager som denne, når tårene renner i strie strømmer og man er overfølsom for absolutt alt som foregår-i både media og ellers, da er det ikke lett å leve...

Jeg har ikke blogget på en stund. Ikke fordi jeg ikke har noe å si, men fordi jeg ikke føler at det nytter. Jeg, som har kjempet og kjempet for å gi fibromyalgi min stemme, har mistet all glød, kampvilje og pågangsmot...

Hvorfor, lurer kanskje noen på, mens andre ikke tenker mer på det!!??

Vel, når man stanger hodet i veggen i månedsvis...og ingenting skjer...

Avslag på avslag...og ikke bare i det offentlige, men også i det private, så bli det slik. Man mister motet...

Ville livet vært enklere hvis jeg sa at jeg sliter psykisk? 

Ville livet vært enklere hvis jeg hadde en annen sykdom som hadde en mer normal forklaring?

På dager som denne ønsker jeg at jeg hadde en annen sykdom!

I helgen var det fest...jeg dro ikke...jeg klarte ikke...og likevel er det mennesker som lurer på hvorfor...hver eneste gang...Årsaken er enkel...FIBROMYALGI!

Joda, jeg går på LDN...jeg tar KUN paracet når smertene er for jævlige...som betyr hver dag...

Jeg er så sliten...kroppen er helt utslitt av "ingenting"...

Smerteklinikken har ikke hjulpet meg...men jeg prøver iallefall...skal ha en time til nå...

Dagen i dag er jævlig tung! 

Det har vært tungt lenge...

Jeg sliter...

Så vet dere det...

Aina