Snodig utvikling...

I det siste har jeg hatt en snodig utvikling mht min fibro...kanskje symptomene mine har endret seg?? Slik fortoner dem seg for meg:

Jeg har mer vondt på venstre side av kroppen enn høyre. Jeg er alltid isende kald på husen på venstre hofte og venstre albue. Det er der jeg får mest betennelser og har størst smerter. Nakken, ryggen og beina og armen på venstre side er de som sliter mest i værendringer. Jeg har deretter vondt i ytterste leddet på høyre lillefinger og høyre for sover alltid av uansett hvordan jeg sitter. Tunga mi, haka og venstre nesebor er numment. Det prikker i tunga slik det gjør når jeg har allergi for noe jeg har spist...

Jeg vet at det er mange som ikke har samme symptomene som meg...og at fibro er individuell så det holder...

Videre må jeg bare få sagt at søvnsyklusen min er så off som den kan være for tiden...Sover i nesten ett døgn i det ene øyeblikket for så å være våken i ett døgn i neste og aldri med en sammenheng...at jeg er våken ett døgn for så å sove ett døgn, nei jeg er våken ett døgn, sover 4-5 timer i de tre fire fem neste dagene...sover så 12-18 timer, er våken 2-3 timer og så sovner igjen...er hele tiden konstant utmattet...dørge sliten...og den saken endrer seg ikke...

Magen min er helt på trynet...vondt og ubehagelig...orker ikke si så mye om mine abdomale plager...lol...

De er iallefall ikke slik de skal være. Har GERD...

dvs mellomgulvsbrokk...

Diettmessig har jeg lagt gluteninnholdig mat på hylla, spiser mer frukt og grønt enn før, men vil bare nevne at mageproblemene var tilstede LENGE før jeg la om kostholdet...mange år siden GERD kom på besøk for å si det slik...

Spiser kun litt godis i helgene og dvs potetgull og brus...innimellom sluker jeg en Troika...

Spiser ikke sukker...

Drikker lite melk pga jeg har kalk, d-vitaminer og Trio-B vitaminer som kosttilskudd og dermed kan det bli for mye hvis jeg drikker melk...Så det er juice-og ikke konsentratjuice-men ordentlig juice...

Har slutta å røyke i tillegg...noe jeg IKKE er særlig glad for...for den savner jeg gitt...Men...det blir bedre, har jeg hørt dem si...ikke at det bekymrer meg...fordi jeg virkelig SAVNER røyken min...

Så...slik er det...høsten er suveren...men ikke for kroppen...

Skal gruble mer senere...

A.

Hei.....se her litt....

Hvis du finner en som meg, så er mitt navn Fibromyalgi. Jeg er en usynlig kronisk sykdom, og jeg er nå din følgesvenn for livet. Andre rundt deg kan ikke se eller true meg, men kroppen din kan føle meg. Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg smerter eller forårsake voldelige smerter, hvis jeg i godt humør, forårsaker jeg smerter overalt. Jeg husker når du og energi sprang rundt sammen og hadde det gøy. Jeg tok Energien fra deg og ga deg Utmattelse isteden. Prøv å ha det gøy nå! Jeg tok også god søvn fra deg og ga deg Fibro-tåke i bytte. Jeg kan gjøre at du skjelver på innsiden, eller gjøre sånn at du fryser eller svetter mens alle andre føler seg komfortable.

Å ja, jeg kan gi deg angst eller depresjon i tillegg. Hvis du har planlagt noe eller ser frem til en spennende dag, så jeg kan ta det fra deg. Uansett, jeg er her for å bli. Jeg hører at du har tenkt å gå til en lege som kan bli kvitt meg. Jeg lo til jeg kveles. Prøv bare. Du må gå til mange, mange leger før noen vil hjelpe deg effektivt.

Du vil få beskjed om å ta smertestillende tabletter, sovetabletter, energi piller, fortelle at du lider av angst eller depresjon, anbefalt å prøve TNS, få massasje, fortelle at hvis du sover og trener regelmessig, vil jeg gå bort, beskjed om å tenke positivt, ydmyket, bedt om å skjerpe deg, og mest av alt, aldri bli tatt på alvor med hvordan du føler deg, når du klager til legen din om hvor utmattende livet og hverdagen din er. Din familie, dine venner og dine kolleger, alle vil lytte til deg helt til de blir lei av å høre om hvordan jeg vil at du skal føle og om hvor en ødeleggende sykdom jeg er. Noen av dem vil si ting som "Å, du bare har en dårlig dag!" eller "Ja jeg husker at du ikke kan gjøre ting du kunne for 20 år siden." men å høre at du faktisk sa 20 dager siden, vil noen folk begynne å snakke bak ryggen din mens du sakte føler du mister din verdighet i forsøk på å få dem til å forstå. Spesielt når du er i midten i en diskusjon med en "normal" mann og har glemt hva det var du ville si neste. Til slutt, (jeg håpet å holde denne delen hemmelig, men jeg antar du allerede har funnet det ut).

Det eneste stedet du kan få noen støtte eller forståelse fra, om meg, er

Andre mennesker med fibromyalgi.

Med vennlig hilsen,

Din usynlige Kroniske Sykdom