Nytt år. Nye muligheter for mange...
Jeg er utslitt...
Jeg har vært hjemmefra mer eller mindre siden 25 november i fjor. Har lagt bak meg en lang, lang reise, som jeg håper av hele mitt hjerte at jeg skal få oppleve en gang til før bøtta snus på hodet...Jeg har opplevd dager med betraktelig mindre smerter enn jeg dealer med til hverdags. Jeg har vært i sommerfylte vakre Australia.
Jeg reiste i rullestol, med krykker. Hadde så vondt i kroppen at assistanse på alle flyplasser var nødvendig, hvis ikke hadde jeg nok stått i London ennå.
Servicen på Gardermoen er helt for jævlig. Jeg måtte trille meg selv i stolen, med håndbagasjen mellom beina og inn til utenlandsreiser...gjennom butikker, forbi kafeer...ingen portører som stilte opp for min del, enda jeg hadde lagt det inn i billetten. Men London og Hong Kong, derimot...Helt fantastisk!
Beina mine hovnet opp og jeg så ikke ut, flysokkene mine ble et mareritt uten like, men jeg var standhaftig og tok dem ikke av.
De første dagene i Mandurah verket kroppen som besatt, og jeg humpet på krykker overalt.
Venner tok så godt vare på meg, det var som å bo på et luksushotell i flere uker. Maten servert, klærne vasket, kjørt til og fra, hadde rullestoler som stod stand- by i tilfelle jeg trengte dem. Helt utrolig. Fibromyalgi ble tatt seriøst. JEG ble tatt seriøst!
Etter dager i varmen, var det akkurat som om kroppen min tinte opp fra en gammel dvale og jeg fikk muligheten til å føle meg som meg selv igjen. Jeg har faktisk lekt med hunder...på stranden og i en hage. Hovne bein, men i myyye bedre form enn jeg er vant til.
(Legger ut noen bilder på slutten av innlegget.)
Hjemreisen ble et mareritt...fikk assistanse, men beina ble ti ganger verre enn de var fra før...klarte nesten ikke gå på slutten av turen. Så var jeg hjemme i 4 dager før jeg reiste nordover for å være med bonusbarn og familie.
Kulde!
Fra 38 grader celsius pluss, til bortimot 30 minusgrader...men julen ble flott og jeg fikk noen fine dager sammen med mammaen min:)
Men jeg er ødelagt!
Sitter i nattpysj med en kropp i harnisk. Er helt ferdig. Kake...
Og har et hus som desperat trenger vask, nedpakking av julepynt etc. Jeg vil gråte!
For kroppen min verker som besatt! Snø og kulde er virkelig ikke noe for meg. Og nå sitter jeg og venter på at jeg skal på arbeidsutredning, nok en gang...
Jeg klarer ikke tanken engang.
Har hatt 1 års jubileum for min herlige bihulebetennelse. Lurer på hvor lenge man kan gå med slik i kroppen?
Venter også på lyd fra NAV ang hjelp til å få dekket tannlege pga kronisk periodontitt...
Venter også på lyd fra NAV ang hjelp til å få dekket tannlege pga kronisk periodontitt...
2016 byr ikke på så mye for min del. Jeg lader batteriene og gleder meg til all snøen blir borte, spiser Lyrica og paracet og prøver å innbilde kroppen at det virker, tvinger meg ned i vaskekjelleren for å vaske maskin nr 3 siden jeg kom hjem fra Nord-Norge. Har til og med måket snø 2 ganger på verandaen, og det var i går. Jeg liker ikke VinterNorge og jeg vil tilbake til varmen hvor jeg følte et snev av den gamle jeg'et. I et varmere land kunne jeg godt ha fått et bedre liv, det er jeg overbevist om.
Nyt bildene.
Tusen millioner takk for 2015. For alle reisene, møtene med mennesker jeg holder nært mitt hjerte, alle dyrene, alle opplevelsene. Godt Nytt År
Håper 2016 kan bli et år fylt med kjærlighet, nærhet og omtanke.
Og Boss, søte lille Boss. Hvil i fred i hundehimmelen, lille engel.
Ha en fin dag :)
A.
