Samlet, så er jeg en vandrende katastrofe- med klippekort i norsk helsevesen og frikort allerede fra mai måned av...og liker jeg det??? NEI! Ønsker jeg å leve som en vandrende helsekatastrofe? Pokker, nei!
Men slik er det...og blir jeg tatt mer seriøst? Nei...tror ikke det...det føles ikke slik.
All tillit til leger, sykepleiere og helsevesen råtner bort i en strøm av fortvilelse. Til og med mennesker som selv lider av kroniske sykdommer, hever øyenbrynet og lurer på om jeg spiller ett skuespill for å få sympati...
Jeg lover...jeg vet ikke hva jeg skal sverge til eller på, for at dere skal forstå at dette ikke er tilfelle...
Så langt har jeg, siden 2010-da jeg fikk diagnosen fibromyalgi, vært igjennom alt mulig av utredninger og tester. Det eneste jeg har fått svar på, er at alle prøver er normale, alt er innafor normalen! Derfor blir jeg ansett for å være...hva???
Hypokonder?
Ute etter opiater??
Jeg har smerter ingen kan måle. De kan ikke måles, testes, vises ikke på blodprøver, vises ikke i ledd og muskler...usynlig for vitenskapen vi sverger til...
Jeg har bivirkninger...pga medisiner. Jeg er en forsøkskanin...
Jeg opplever sinnsyke smerter i underlivet og i livmoren. Blødninger som betyr at jeg bruker tena lady bleier i en alder av 42 år. Har hatt det i 5 år. Blir jeg trodd? Joda...får jeg hjelp? Joda, etter 5 år med piller, utskrapninger, brenne slimhinner og smertestillende får jeg hjelp. Hysterektomi hvor livmor og eggstokker endelig skal fjernes...men ikke uten skrekkhistorie som kirurgen på gyn Ahus kunne gi meg, da jeg for 2 år siden våkna av narkose og oppdaget at de ikke hadde gjort det de skulle. Hvorfor må vi kvinner hele tiden mistros i helsevesenet? Hadde jeg vært en kjendis eller idrettsutøver, hadde jeg vært like mistrodd, tror dere? Hadde legen ville fortalt f.eks en kvinnelig kjendis at :"hvis vi fjerner livmoren din, får du ett hull som tarmene dine vil falle ned i, og etterhvert vil de komme ut skjedeåpningen og du vil ha smertefulle samleier og stor risiko for at tarmen perforeres..."
Har dette blitt sagt til andre enn meg?
Jeg føler meg uhyre spesiell. Jeg føler meg skikkelig utvalgt til og bli tråkka på! Jeg begriper ikke hvorfor...og jeg ser jo med mine egne øyne når jeg forteller folk om mine opplevelser at det høres så eventyrlig ut at det er vanskelig å tro på meg.
Men, si meg, hvorfor utsetter jeg meg selv for all denne lidelsen? For å få sympati? Helt seriøst, tror dere virkelig at det er verdt det?
Havna på legevakta igjen i natt... clusterhodepine...en person mener jeg har migrene. Jeg har gått på faste migrenemedisiner siden 2010 mot fibromyalgi. Nå har jeg seponert disse og bruker kun tramadol og paracet...pang, så er hodepine og oppkast også på merittlista mi...så da har jeg uten og vært klar over det, antakelig hatt migrene i tillegg i alle disse årene??
Jeg er så møkk lei...
Jeg vil bare ha 1 eneste smertefri dag...denne sommeren har hittil sugd gråstein...jeg har ikke vært med barnebarn til Hunderfossen eller dyreparker, ikke fått vært i svømmehall eller sightseeing...jeg har sittet i en stol med strikketøy og lydbøker, sovet, ikke særlig matlyst, null energi...
Positivt er at jeg ikke har brystkreft...men har blodig cystevæskelekkasje fra pupp, og forkalkning i lymfer i armhule...ikke farlig...
Vel...
Har kronisk bihulebetennelse, hatt 6 omganger i røntgen, men skal nå inn 5 august for å pokes i igjen...nytter visstnok ikke at en spesialist anbefaler operasjon, og at bilder av hele hodet foreligger i alle forbanna retninger...jeg får dritvondt av den sonden som stikkes inn igjennom nesa, får enda mer hodepine og tårer i flere dager etterpå...men hvorfor skal de bry seg? De skal hele tiden overprøve hverandre...:"de er jo bare grundige, vær glad for det!" Er ikke 7 omganger i røntgen pluss sondesjekk litt i overkant grundig? Jeg føler meg som ei pokepute!
Jeg er sliten og ønsker å lide i stillhet fra nå av...jeg vet ikke om jeg blir å bligfe særlig mer om fibro og alle sideeffektene av sykdommen. Er så lei av å bli mistrodd, sett ned på, få stygge beskyldninger på pm, måtte forsvare meg etc...jeg blir ikke friskere av det...jeg vet ikke hvorfor min blogg, mine innlegg etc er så mye lettere å mistro enn andre damer sine blogger om fibromyalgi og ME sykdom...
Jeg ser ikke bra ut...jeg føler meg ikke bra...jeg er sliten nå...
Ha en god sommer...
A
