Jeg husker at Frida og Tiril gjorde dette på Øyjord, hjembygda mi, og resultatet var at det kom med i en rapport til barnevernet...de som så fint meldte meg for å være en uskikket mor, sa følgende: "Barna har vinterklær på om sommeren (de hadde strikkede bunader på seg på en 17 mai og det var faktisk snø i grøftene den 17ende maidagen) de har sommerklær om vinteren (noe som aldri har hendt, men min bestemor kjøpte votter til dem og da måtte jo ungene så klart være fri for vinterklær siden oldemoren dems brukte 150 kroner på dem...vi hadde hatt vannskade i huset og vannrør hadde sprukket og alle uteklærne til ungene var våte, så hun kjøpt et par votter til dem hver slik at de hadde tørre votter.
Jeg hadde ytterklærne i et skap på kjøkkenet fordi jeg ikke hadde klesskap i huset pga vi pusset opp, så vi bodde i sekker enda-og vannrøret som sprakk, var bak skapet i kjøkkenet...) de bader i søledammer og i elver(de bada i grøftevann som nådde dem til anklene ca, og de bada ikke-de vasset og lekte ned papirbåter) Aina har kattesand og kattedritt rundt i hele huset( jeg hadde 4 kattunger og en kattemamma som gikk på kattedoen i yttergangen, og de hadde spølt kattesand-tørr kattesand- utover ganggulvet, noe jeg straks kosta opp, men stod og kosta det opp da en tante av meg kom på besøk) og det er skittentøy strødd overalt"...( jeg hadde 3 unger, 2 kommoder og ingen klesskap. Jeg hadde et bad på ca 7 kvadrat hvor dusj, vaskemaskin, toalett og vask så vidt fikk plass...jeg sorterte klær og holdt på og kaste i søppelsekker alt som var for smått, ødelagt og ubrukelig...og samme tanta mi så dette...)
Jeg fikk beskjed om at ungene var underernærte. Jeg var aldri ute med dem og lekte...de gikk for lut og kaldt vann, sa folk...jeg var et stort samtaleemne i hjembygda mi!
Så, det og leke i søledammer og ikke ha et A4 Hjem var forferdelig horribelt...det gjorde meg til en grusom mor...og for guds skyld ikke puss opp hus mens du har små barn og bor i huset-noe vi også gjorde... jeg kommer ALDRI til og glemme min flotte familie...som i stedet for og spørre en overveldet og veldig ensom og faktisk sliten småbarnsmor på 23-24 år om hun trengte litt hjelp, faktisk meldte henne til barnevernet...mamma og søsteren min reiste 15 mil en vei for og hjelpe meg innimellom...dere som bodde rundt meg, stilte ikke mye opp! Elisabeth, stesøsteren min, bodde hos meg i ny og ne og hun var en engel! Hun lot meg få pusterom mht ungene. Takk guder for henne, mamma og Christel...alle andre sa bare at jeg hadde for mange unger...
I dag kaller en annen tante av meg barna mine for løvetannbarn...for jeg er jo narkoman og gubben min er alkoholiker... Siden Frida snart er sykepleier, Tiril snart er ferdig interiørdesigner og Felix Leonard Frantzen går siste året på transport og logistikk, har de kjempet seg fram uten støtte fra sin grusomme mor...er det rart at jeg flytta fra nord og aldri så meg tilbake? Jeg har min egen lille familie med yderst få fra min blodsfamilie med meg...og jeg har en familie som jeg ikke har blodsbånd til...og jeg har mer elskverdige venner på Facebook som jeg aldri har møtt, enn familien min som jeg er født inn i...
Jeg har ALDRI gjort dem noe, de tantene mine og søskenbarn av meg som gjorde det til sin livsmisjon og såre meg! De trodde virkelig de gjorde noe bra.
De ante ikke en dritt om hvordan jeg hadde det, for de var aldri på besøk hos meg. Jeg bodde i et gammelt hus som min bestefar bygde like etter krigen, vi pusset opp mens vi bodde der og det var sjelden ryddig. Jeg var alene 80 % av tiden med 3 små barn fordi faren deres alltid jobbet. Jeg var ikke perfekt, men ingen skal komme her og si at jeg ikke elsket ungene mine...og ingen skal komme her og si at jeg ikke har gjort mitt beste! For jeg er faen så stolt av ungene mine og av hva vi har klart og fått til...jeg har to fulle utdannelser! Jeg er autorisert hjelpepleier OG legesekretær! Jeg har jobbet siden jeg var 14 år gammel helt til kroppen min sa stopp! Jeg er nå uføretrygdet på grunn av ME og fibromyalgi. Og ungene mine går skole og jobber...de er fantastisk flinke!
Jeg har gjort mitt ytterste for at ungene mine skulle få det de trengte og kjærlighet har de ALDRI manglet! Så min kjære familie...dere tråkka på meg...og jeg kommer aldri til og glemme den følelsen det ga meg og ennå gir meg. Jeg tilgir dere for deres ignoranse, deres selvgodhet og deres rett og slett drittoppførsel mot meg fra jeg var et lite barn!
Deres familiefeide gikk ut over meg og gjorde det slik at på tross av at min mor og min far gjorde alt for at jeg skulle ha det bra, så ødela dere 70 %av en barndom som burde vært trygg. Jeg følte meg ikke elsket. Jeg følte at jeg var i veien for dere og ikke verd noe som helst. Dere låste dørene når dere så meg...og jeg fikk juling og ble mobbet av mine egne søskenbarn og annen slekt...jeg kjenner av og til på disse følelsene og jeg prøver fortvilt og finne ut og forstå hvorfor jeg ble behandlet slik...og alt jeg kan tenke meg er at det foregikk "voksenting" over hodet på meg som jeg ikke forstod...og dere lot det forfølge meg til jeg ble voksen og dere begynte overføre det til mine barn...så derfor flytta jeg...langt unna giften...
Noen synes sikkert at dette er hardt...eller løgn...urettferdig...? Vel, dette er den sannheten jeg kjenner til...sånn var det for meg...og jeg tilgir...men glemmer aldri...
Og alt dette kom fram pga et bilde av en unge som rullet i en søledam...utrolig hvilke følelser som kan velte fram i en...og i tillegg til en utrygg familie, ble jeg mobvet på barne -og ungdomsskolen...og søskenbarn av meg var oftest de verste...spredde rykter, snakket dritt om meg og familien min...løgner...
Kjenner jeg får litt pusteproblemer...for disse personene behandler meg faktisk slik ennå og det har smittet over på deres unger...deres unger har sendt pm til meg på FB og hånet meg! Jeg slettet dem og så meg aldri tilbake...jeg trenger ikke slike mennesker, familie eller ei...
Nå skal jeg riste av meg følelsen og finne en film...
Ha det kjekt;-)
Aina
