Hvordan er det egentlig og legge planer og faktisk klare og gjennomføre dem? Jeg kan nesten ikke huske sist jeg gjorde det uten og gå igjennom enormt mange dager med nøye forberedelser som medisinering, hvile, mentale mantra og forberedelser-som går på og kjærebe kroppen om å gi meg en sjanse til og få være med på det som er planlagt, og nevnte jeg hvile? Og selv om jeg forbereder meg-har jeg ikke tall på hvor mange ganger-til tross for forberedelser vel utført- så kollapser kroppen og jeg er så sliten og har slike smerter at jeg bare har lyst til og grave meg ned og sove til neste tusenårsskifte...
Noen ganger presser jeg meg selv...og blir med selv om kroppen skriker...og prisen jeg betaler...sukk...dere skulle visst hvor mye det koster...
Og timeplanen min fremover- jeg er så redd for og skuffe folk.
Jeg kjenner på meg at noe må forsakes...jeg har ikke energi til og dra på butikken for og kjøpe kattemat engang. Jeg har vasket huset siden mandag og det er torsdag i dag...jeg har en betent skulder pga mopping av gulv. Det er helt sykt at jeg ikke engang skal kunne vaske gulvene mine uten og stivne mellom skulderbladene og få betennelse i skulderen min. Og så kommer jo alle de fine forslagene til folk som ikke helt forstår: "Du er jo bare utrent! Musklene dine er ikke vant med og gjøre noe, du må trene deg opp!"
Hvorfor tror folk at bare fordi man er ufør og har en muskel og leddsykdom, så er man utrent og ikke vant med og gjøre noe? I mitt tilfelle er parten med utrent sant! Jeg kan ikke trene. Hvor enn vanskelig det er for den menneskelige hjerne og forstå akkurat det-at det faktisk finnes mennesker som ikke kan trene fordi da blir man sykere og ikke bedre- så er jeg dessverre en av dem. Jeg kan ikke trene fordi knær, skuldre, nakke, ryggrad (Jeg har lumbal skoliose-slå det opp), og armer pluss ankler hovner opp og blir betente. Jeg mener full on betennelse alias potetmel, varmeutslett og smerter!
Jeg har sååå lyst og være slank, topptrent og full av muskler, og har prøvd sååå utrolig mange ganger, men ender opp med medisiner og fosterstilling i senga, snørr- og tårevåt. For meg er det ikke verdt det.
Jeg er ikke stillesittende hele dagen. Jeg rydder, vasker, går ut med hundene, bærer inn ved ca annenhver dag, jeg strikker og sysler rundt her og der i huset hver eneste dag. Jeg rydder i pakkesker og flytter rundt på ting...og så havarerer jeg. Jeg har vanvittig mye migrene for tiden. Det sitter i nakken og i venstre skulder og sprer seg derfra til hodet. Ligger bak venstre øye og øre. Og kjeven klikker, låser seg og er ubehagelig...
Jeg er inne i en vond periode og det er så utrolig vanskelig og være alene med det...hundene må ut. De må ha omsorg og mat og jeg kan ikke ignorere dem. Så jeg må ut av senga til tross for så vondt at jeg nesten kaster opp.
Og slik er hverdagen min.
Jeg har fått ny fastlege. Har ikke møtt han ennå...men har hørt at han ikke bryr seg veldig om Fibromyalgi. Så jeg er spent på hvordan det vil gå seg til...
Jeg krysser fingre for at jeg klarer gjennomføre alt som står på programmet nå i November og Desember...starter med babyshower i morgen...gleder meg massivt til det💖💖💖
Så jeg skal sove meg opp til morgendagen:-)
Ha en så bra dag/kveld som mulig😍
A.
