Hvor og Hva og Hvem og Hvordan bodde i et hus ved Jordan.
Men en dag var Hvor blitt vekk, Hva var nesten hvit av skrekk.
Men en dag var Hvor blitt vekk, Hva var nesten hvit av skrekk.
"Han er ikke kommet hjem!"
"Hvem?" sa Hvordan. "Hva?" sa Hvem.
Hva sa: "Hvor er Hvor blitt av?"
"Hvor er vekk!" sa Hva
"Kanskje Hvor er falt i Jordan!"
"Jordan? Hvordan det?" sa Hvordan
Da kpm Hvor med Hvis og sa:
"Kan Hvis bo her?"
"Ja!" sa Hva-
-"hvis Hvis vil!"
Nå er de fem:
Hvor, Hva
Hvordan,
Hvis og Hvem
______________
Jeg var 5 uker her på Steffensrud i fjor- og har hatt 2 uker oppfølging nå...
Jeg skal fortelle dere litt om hvordan smertemestringskurset har vært for meg:
- Det kurerer IKKE smerte! Det har i grunn ikke gjort smertene mine mindre i det hele tatt, men det er ikke negativt! For jeg har lært mye annet!
Jeg har lært at det er viktig å stoppe opp, det er viktig og følge signalene kroppen min sender til meg! Det er viktig å ikke la dårlig samvittighet overstyre alle følelsene man har i kroppen og tvinge en ut i noe man ikke mestrer, som vil gjøre det verre for meg!
Jeg har alltis slitt med savittigheten. Det å føle at man ikke er god nok for noen- å føle at man ikke strekker til. Jeg sitter nå og kjenner på den følelsen, hva den gjør med meg- og hvor den følelsen setter seg i kroppen min.
Jeg kjenner nakken blir stiv, magen blir vond og hodepinen kommer snikende...
Hvor mange av dere der ute sitter på samme måten?
Jeg har innsett at jeg ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet. Det er ikke min feil at jeg har fibromyalgi! Det er ikke min feil at 70 % av Norges befolkning som hører ordet "Fibromyalgi!" tenker latskap, syting og tullediagnose. Det gjelder ikke meg, det gjelder ikke min situasjon-og folk må tro hva de vil!
Jeg blir ikke friskere av at mennesker mistror meg- dermed må jeg gjøre noe med den faktoren i livet mitt som trekker meg inn i den spiralen av selvmedlidenhet og smerter. Jeg eliminerer det! Jeg lukker igjen for negative tanker og kommentarer fra andre og begynner på 1 dagen i resten av mitt liv: Jeg stenger negativitet fra andre ute og kjenner på hvordan JEG vil ha det!
Jeg har nesten kuttet ut alt av medisiner! Jeg vil starte på nytt! Det er viktig å kjenne smertesignalene i kroppen som er "naturlige" og ikke en bivirkning av en eller annen medisin. Jeg la på meg gruelig med kilo og på mitt tyngste var jeg nesten 90 kilo! Det er sinnsykt når man er kun 160 cm høy!
Jeg har tatt av 14 kilo siden jeg sluttet med medisinene!
Det letter på humøret og vekta for å si det slik...
Jeg har kuttet ut cola! Jeg spiser sjelden sjokolade som ikke er av 70% kakao...jo mørkere jo bedre...og jeg dypper frukt i det...det er mitt lørdagsgodt-hvis man ser bort fra denne helgen-for jeg har kost meg med cheesedoodles og villa farris...
(Uten å få dårlig samvittighet!)
Jeg har til og med hatt dårlig samvittighet for maten jeg har spist og det endte opp med at jeg nesten ikke har fått i meg næring...
Jeg har lært at jeg er nødt til å bli en litt mer egosentrert person! Mye mulig at de hjemme mener jeg er en egoist fra før av- men jeg må tenke mer på meg selv og hva som er riktig for meg og mitt velbefinnende! Hvordan skal jeg kunne bli friskere hvis jeg ikke finner ut av hva som er bra for meg- pga dårlig samvittighet??
Jeg er ikke psykisk syk bare fordi jeg trekker meg inn på soverommet og ligger i ukesvis på senga og ikke er sosial...jeg klarer ikke sitte oppe pga kroppen herjer med meg, og det er den tørre fakta! Jeg makter ikke så mye nå som før!
Jeg er alltid sliten!
Og dette er følelser jeg må kjenne på! Jeg må finne ut hva jeg kan gjøre, ikke bare hva jeg ikke kan gjøre...Ansvarlig egoisme!
Jeg må fokusere på mestringsgleder i hverdagen! Joda, jeg klarer å vaske og rydde hele huset alene! Men spørsmålet er: Når vi bor 4 voksne mennesker i et hus, og 2 går hjemme hele tiden-hvorfor skal jeg da vaske og rydde etter alle sammen alene?
Jeg har lært meg å takle mitt eget sinne og min egen frustrasjon annerledes. Jeg merker det på meg selv at jeg er ikke like tålmodig som jeg en gang var og jeg sier mer i fra- og det er ikke like populært, men jeg har ikke dårlig samvittighet for det heller!
I bunn og grunn- mestringskurset har ikke fjernet smertene mine- det har fått meg til å innse at skal jeg kunne endre noe i hverdagen min, må jeg starte med meg selv...så for meg ble dette et selvrealiseringskurs!
Jeg vet nå hva jeg skal si til Nav...til fysioterapeuter og smerteklinikken...de skal få forstå at jeg ikke er en nikkedukke...og at JEG tar helsa mi på ramme alvor!
Og til enkeltpersoner i familie og omgangskrets: Dere som ikke tror meg: Tro hva dere vil! Jeg er mer bevisst på meg selv NÅ enn jeg noen sinne har vært!
Jeg har kanskje ikke skjønt dette med meditering og det å være til stede her og nå helt, men jeg har skjønt at dårlig samvittighet har jeg ingen grunn til å ha! Jeg har gjort mitt aller aller beste i alt av situasjoner i mitt liv som jeg har vært utsatt for...og mange års slit med både to og tre jobber, mange unger-og ikke bare våre egne, men venners unger og nabolagets unger- har tært på min kropp! Og jeg er sliten!
Jeg har kanskje ikke skjønt dette med meditering og det å være til stede her og nå helt, men jeg har skjønt at dårlig samvittighet har jeg ingen grunn til å ha! Jeg har gjort mitt aller aller beste i alt av situasjoner i mitt liv som jeg har vært utsatt for...og mange års slit med både to og tre jobber, mange unger-og ikke bare våre egne, men venners unger og nabolagets unger- har tært på min kropp! Og jeg er sliten!
Kanskje dette er et like rotete innlegg som det forrige, men det er dette jeg har kommet til bunns med...
Og nå begynner den sakte klatringen opp igjen...det er som stigespillet...du klatrer opp mot mål, men vil ramle ned mange ganger...
Aldri gi opp!
Aina
