Ventilasjon!! UT med møkka!!!

Man kan begynne å lure innimellom...på livet og dets innhold og alle prøvelsene man skal igjennom...og det å tviholde på sin egen identitet midt oppi alt! Og ikke minst psyken...Jeg er så sta...så sta at det er det eneste som holder meg oppe! Jeg nekter å innse, nekter og godta, nekter å bukke under...men kjenner at det tærer på alt! Jeg NEKTER kalles deprimert...jeg kaller meg alt annet en deprimert...jeg er følsom...sensitiv...gråter hele tiden nesten...og hjertet verker...det er så knust i fillebiter at jeg tror ikke jeg klarer å reparere det igjen!

Skuffelser, avslag og motgang...

Likevel, opp med hodet, rett i ryggen!!!

Jeg er så sliten!

Jeg krangler hele tiden...jeg blir sinna for absolutt alt!!!

Jeg har blitt terrorisert, tråkka på, jeg blir tråkka på hele tiden, hver eneste dag, av mennesker som liksom skal være en del av livet mitt...hjertet mitt blør!

Jeg savner meg ihjel!

Ikke bare familie som har snudd ryggen til meg og sjikanert meg...men jeg savner mine nærmeste samtidig som jeg skyver alle vekk fra meg!

Dere forstår ikke hvorfor jeg ikke hopper tau, slår hjul og er øverst i alle trær, for slik var personligheten min en gang!

Jeg er sliten, sønderknust og lei!

Jeg mangler ikke noe materialistisk! Jeg har eksers møbler, møbler fra dynga, brukte møbler fra finn.no

Klær som er 15 år gamle...

Jeg har mine ekstra kiloer som er uvelkomne så det holder...jeg har all kritikken, alle kommentarene og kranglingen...

Jeg er på god vei til å bli lykkelig...men innimellom, bare en liten kommentar...eller en tanke som slår ned i hodet mitt-så vippes lykken over til en knusende smerte i brystet og nok en del av hjertet mitt dør...Jeg er kanskje ikke på vei til lykke, men på vei til kynisme og hardt hjerte!!

Jeg er ikke attraktiv lenger, jeg virkelig hater det jeg ser i speilet! 

Jeg er overvektig, pløsete, kvisete, full av vann, har enda blødninger, er drittlei meg selv og speilbildet mitt og møkk lei av å ha vondt hele tiden!

Jeg må ha ferie etter hver eneste ferie, fordi jeg er så redd for å gå glipp av noe, at det ender opp med at jeg sliter meg ut og kommer hjem og er så utmattet og utbrent at jeg bare blir boende i senga!!!

Og det er IKKE satt særlig pris på! Og teoriene blir et faktum i enkeltes hoder- Jeg har vent meg til UVANER, sies det!

JEG ER SÅ DRITT LEI AV AT DET FAEN ALDRI KAN GÅ AN FOR FOLK Å FATTE AT DETTE ER IKKE DET JEG ØNSKER, MEN AT JEG IKKE BARE KAN "TA MEG SAMMEN!!!!!"

Jeg stikker snart fra hele dritten! Jeg er så sinna og så frustrert og så møkke forbanna lei at det er nummeret før jeg ringer en psykolog og skylder på psyken!!!

Jeg orker ikke mer!!!

Jeg vil danse, jeg vil synge, jeg vil ha et liv, en karriere, muligheten til å få pælma ut all dritten jeg ikke vil ha og kjøpe meg nye ting jeg VIRKELIG vil ha!!!

Jeg vil hoppe og sprette, jeg vil LEVE!!!

ARRRRGH!!!

Dette er et ventilasjonsinnlegg!!!

Fra en sliten Aina!

En ny dag...nye problemer...

Hvorfor hovner beina mine opp? Hvorfor ser jeg ut som en gravid flodhest? Hvorfor er hendene mine som pølser? Er det varmen? Er det maten jeg spiser? Hva har JEG gjort med meg selv?

Hver gang jeg undrer meg høyt om dette, får jeg hundrevis av svar...og alt bunner ut i at det er selvforskyldt, for slike plager kommer jo ikke av seg selv...Men kjære dere...jeg har ikke spist noe annerledes, eller gjort mer enn jeg pleier...jeg slet med hovne bein FØR turen til Tyskland...og kulemage...og vann i kroppen...

Har jeg så gjort dette med meg selv? Stress!!?? Joda, hodet mitt jobber i høygir hele tiden...Jeg leter etter svar konstant. Jeg får også noen beskyldninger som jeg sliter med...og dårlig samvittighet har jeg hele tiden. Så, er det da min feil?

Jeg har bestilt legetime...så får vi se da...Det kan være så mangt...Hjertefeil...nyresvikt...fedme...hormonforstyrrelser...varmen...salt mat...hvem vet...så da må jeg få det sjekket. Inntil jeg får time, får jeg gå litt og bruke støttestrømper, som eeeer så sexy atte!

Det er merkelig når man er uforklarlig syk, hvor mange som ikke vil forstå! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å forklare dette fenomenet fibromyalgi, men folk nekter å godta det jeg sier!

Jeg sier så ofte at tunga mi nesten får blemmer: "Tror du at jeg VIL ha knappe 12-14 000 kroner i mnd å leve for!!??" 

Jeg begriper ikke hvorfor folk tror dette er så lukrativt!!

Og når man får det andre veien hjemme hos ens egne at jeg tjener for lite og undergangen av vår økonomi er min feil og at nå som jeg er ferdig utdannet, bør jeg hute meg ut i jobb! For helsesekretær er jo ikke et tungt yrke!!!!

Jeg VIL jo jobbe...men kroppen min holder meg som gissel! Jeg VIL jobbe, men har så lite lyst å takke ja til 100% stilling, være SÅ gira og begynne i full jobb....og så kollapse etter 3 måneder...eller 6 måneder...eller kanskje jeg holder ut 1 år!!??

Da burde jeg begynt prosessen tidligere...

Ja...skulle ha...burde...om at hvis at...

Jeg har jo ikke klart å innse selv at jeg er syk...ikke helt...

Og er inne i en sørgeperiode nå...fordi jeg har mistet meg selv...og vet ikke hvor jeg kan finne meg selv igjen...

Nei...Jeg vil ikke være syk...jeg vil ikke ha galopperende hjerte, en kropp som forsvinner under meg...jeg vil ikke hovne opp og se ut som ei feit ugle...jeg vil være meg...tynne, lille Aina...som aldri hadde vektproblemer, som kunne jobbe som en hest...som lo masse...og hadde det kjempegøy sammen med venninner...

Jeg vil ikke være blakke, slitne og triste Aina...

Og det er ikke bare å "ta seg sammen!"

Jeg orker ikke mennesker mer!

Jeg orker ikke mer beskyldninger...jeg vil ha fred og ro...

Og hjelp til å få en bedre økonomisk hverdag...Så hvor lang tid den prosessen tar??? Det vet ikke jeg...Nav bruker all tid i verden som om vi aldri skal bukke under for noe som helst...så...

Juli...jeg får forseglet min skjebne i juli...wish me luck!!

Aina

Helvettes smerter!

Utenpå er jeg tilsynelatende normal, ikke sant!!?? Inni meg er det slik som på bildet...hele døgnet...hele året! 

Jeg er akkurat som deg...Jeg er et menneske! 

Jeg er et menneske på langs-selv om jeg ikke er så lang...på tvers- selv om jeg skulle ønske den delen var mindre- jeg er et menneske innvendig og utvendig, rundt hele meg selv!

Jeg har tanker og følelser. 

Jeg er akkurat som deg...nesten...

Jeg har en kronisk sykdom. Jeg har en sykdom det ikke finnes en kur til, til tross for alle "gode" nyheter i media- som for øvrig er gammelt nytt nå- Alt du foreslår- jeg har prøvd det! Jeg har prøvd ALT utenom LDN. Og den står jeg over! Hvorfor? Fordi den virker ikke på så mange som den burde ha virket på. Folk blir sjukere av den over tid. Jeg popper nok piller for å si det slik... Men, jeg er 40 år snart. Så ja, jeg har virkelig prøvd ALT! Sykdommen min kan faktisk ikke kureres og jeg lever i et smertehelvette!

Jeg har en sykdom som mistenkes å sørge for at kroppen min på en måte angriper seg selv. Jeg havarerer innenfra og ut.

Jeg har alltid vært aktiv, har jobbet mye og vært veldig sosial. Hatt en stor omgangskrets og likt å være med på litt av hvert opp igjennom årene. Jeg har i grunn ikke følt meg annerledes på noen som helst måte...

Ikke før nå, de siste 5-6 årene. Noe har innhentet meg og jeg kan ikke helt beskrive det- iallefall ikke slik at du forstår...jeg har prøvd mange ganger, men du forstår likevel ikke. 

Fibromyalgi! Hva det IKKE er:

- Det er IKKE en samlebetegnelse på muskel og leddlidelser leger ikke vet hva er. Det er en aktuell diagnose, men i mangel på et bedre navn, er det fibromyalgi som blir brukt.

- Det er ikke en tullediagnose

- Det er ikke en unnskyldning for å få lov til å "nave"...

- Det er IKKE psykisk...

Hva er det så da?

-Smerter...en hjerne som er overaktiv og sender nerveimpulser ut til alle muskler og ledd i kroppen så snart man er i bevegelse, for å fortelle at du har skadet deg og at du må sette deg ned eller legge deg og ikke bevege deg i etpar dager...

Det svir i huden, det er tannpine i skjelettet, det er smerter som durer intenst hele døgnet, 365 dager i året, som aldri stopper!

Jeg kan ikke trene det vekk. det er mange som sier de har hatt fibromyalgi og at de har trent det vekk. Det er mange som har medisinert det vekk, eller endret kosthold.

Jeg tror de har havnet i den samlebetegnelsesgruppen. Fra "gammelt" av...og at fibromyalgi har vært feil diagnose!

For hvorfor blir ikke jeg frisk?

Jeg vil ikke se ut som en tjukk liten blubb. Jeg vil ikke ha smerter!

Jeg vil selvsagt være frisk!!!

Hetetokter, uregelmessige blødninger, utmattet, trett...Usosial, isolerer meg, orker ikke!

Jeg sliter med å si nei!

Jeg vil være sosial. Jeg vil være med på ting!

Jeg vet jeg skuffer mange!

Men, jeg har kommet så langt i sykdommen min nå, at all fornektelsen- den er på tur til å ta meg igjen. Jeg er trøtt og sliten hele tiden og selv om jeg sover 16 timer eller om jeg sover 4 timer, er jeg like trøtt. 

Jeg har dager hvor jeg føler meg helt topp! Da vasker jeg hus, rydder, lager mat, baker kanskje til og med, tar ungene med meg på tur, drar til hovedstaden, rører på meg...

Jeg kan aldri planlegge lenge i forkant...de gangene jeg har gjort det, har jeg tvunget meg til å gjøre det jeg har planlagt...og resultatet er senga...

Er så lei...Er så lei av at samfunnet er bygd opp slik at man ikke skal bli trodd. Jeg har en flott lege...men må likevel prøves i alle retninger før jeg evt blir ufør. Og folk sier:"Du har da faen ikke tenkt å bli ufør, unge jenta!" 

Eh...Må jeg bli lam fra livet og ned for å bli ufør?

Kroppen min ydmyker meg! Kroppen min bedrar meg og tar fra meg lysten til å leve! Jeg er så sliten nå at det blusset jeg går på, brenner i begge endene...

Vil bare legge meg ned og bli borte!

Jeg gleder meg til ferier---og gruer meg...for jeg forventer så mye av meg selv...

Jeg har nesten ikke lyst å oppleve noe uten mannen min...fordi jeg er så redd for at plutselig klarer jeg ikke reise med han mer...

Jeg vil bruke hvert levende sekund jeg har på familien min...på ungene...på mannen i mitt liv...

Jeg er så fortvilet over at jeg ikke klarer helt å henge med på det han ønsker mer...det blir mindre og mindre...

Derfor...derfor sier jeg nei nå...Nei...jeg kan ikke planlegge for mye i forkant...jeg har mer dårlige dager enn gode...

Vet du hvorfor jeg vet at jeg har blitt verre?

Det hjelper ikke at det er sommer. Alle forventningene mine er vekk...Jeg gledet meg til varmen...og nå hjelper den ikke i det hele tatt og jeg er like sliten og mer syk...

Jeg skulle ønske alle så meg på en dårlig dag...

Jeg skulle ønske alle kunne sett meg nå...

Jeg svetter så det renner...smerter i hele kroppen...gråter litt...

Jeg vil ikke ha medynk...Jeg vil bli forstått og trodd!

Og at jeg ikke klarer så mye som jeg skulle ønske!

Jeg er ikke alene! Vi er utrolig mange som har det slik som dette!

Likevel blir vi ikke trodd...

Jeg mener ikke være uhøflig. Jeg er ikke lat!

Jeg er bare veldig, veldig sliten nå!

Aina

Sommer, sommer, sommer!

Jeg er ikke helt der...i modus...for at skolegangen min skal være ferdig...jeg vil studere mer...hadde jeg kunnet, hadde jeg vært evig student...for det er så mye å lære enda. Men iallefall, studietiden min nærmer seg ferdig...og på tre år ca har jeg tatt generell studiekompetanse OG helsesekretærstudiet.

La meg fortelle dere om helsesekretærer.

Dere tenker kanskje: "Åh, det er jo bare hu dama som tar telefonen det!" Eller "Hu som sitter i skranken!"

Det er UTROLIG omfattende å være helsesekretær! Og studiet er faktisk ikke så lett som folk kanskje tror!

Du er poteten og limet på et legekontor! Du er den som møter pasienten først og skal kjapt vurdere enhver situasjon! Du er den som blir ropt til hvis pasienten er sinna, du er den som trøster...og som må ta blodprøver på mennesker som er redde for både leger og nåler!

I tillegg skal du ha en viss kontroll på både administrative oppgaver, holde orden på kontor og venterom...og i tillegg huske ALLE viktige prosedyrer og i tillegg assistere legen i småkirurgi!

Og krediten for alt arbeidet er det ikke alltid helsesekretæren som får, men legen...

Jeg har en helt ny respekt for dette yrket...og synes lønna helsesekretærer får- er noe i det laveste laget- med tanke på at jobben de gjør er stor og faktisk betydningsfull!

Når det er sagt- Jeg har opplevd mye i det siste som tærer på meg som menneske. Jeg har blitt mer innesluttet og trives best i mitt eget selskap...det blir visstnok slik når sykdommen eskalerer og går videre i feil retning...

Jeg er sliten, utbrent om du vil, hormonell og humørsyk- rett og slett mer eller mindre drittlei mennesker og sinna...

Jeg er så lei av at folk ikke gidder å forstå!

Bare fordi jeg er svakere- trenger ikke det bety at JEG skal tråkkes på! Skulle ønske folk kunne finne en annen hakkekylling og skylde på! Jeg er ikke roten til alt vondt! Jeg holder meg for meg selv! 

Jeg skyver folk unna, og jeg ser at noen blir skuffet! 

Jeg VET at noen er skuffet! 

Men jeg makter ikke ha venner mer!

Nettvenner er tryggere og lettere, for når jeg ikke orker folk-slår jeg av pc'n!

Jeg er brutalt ærlig!

Jeg isolerer meg på soverommet fordi jeg ikke orker selskap av mine egne i familien min engang...det er utmattende!

Jeg har så mye som foregår i hodet mitt at jeg sliter med å finne plass! Og jeg får kjeft! Det blir ikke satt pris på kan dere tro!

Jeg klarer å forstå hvorfor! Men jeg snur litt på flisa...Hvorfor skal JEG ta hensyn til hva DERE vil, når JEG ikke blir tatt hensyn til selv?

Jeg har gode dager hvor jeg er mer oppegående og sosial...og så har jeg maaange dårlige dager!!!

Jeg skal opereres i august/september! Skulle egentlig opereres fredag 13 juni...men sa den datoen fra meg!

Skal ut på en miniferie! ColorLine og Kiel/Hamburg!

Jeg må ha meg en ferie! 

Og så er det syden 26 juni! Kos i Hellas...sol, bade(hvis jeg kan da) og trene litt-hvis jeg klarer...mat, sightseeing og slappe av...oppleve litt! 

I morgen har jeg min siste eksamen-så fremst jeg ikke stryker!

Wish me luck!!

Etterhvert skal jeg prøve å blogge mer! Kan fortelle litt mer om operasjonen jeg skal ta!

Ha en fin dag dere:)

Aina

Herlige, herlige sommer!

Det er sommer og sol, graderstokken er på konstant over 30 i solveggen og jeg? Jeg sitter inne i senga og nyter det i fulle drag:) Jeg har mine 10-20 minutter ute hver dag i solvarmen, så jeg får de sårt tiltrengte D-vitaminene. Mellom klokken 10 og 15 hver dag når det er sol trenger vi ca 10-15 minutter. Mer enn det, er faktisk overdreven soling:) hehe. 

Kroppen krangler litt, den gjør det, det skal jeg innrømme, men den intense tannverken i alle ledd og i skjelettet, den er en svak murring nå og på langt nær så ille som når været slår om eller det er kuldegrader. Så for meg personlig, er det bare deilig nå. Utmattelsen derimot, den får jeg ikke gjort så mye med. Er konstant slapp og sliten og trøtt. 

Medisindosetten min er som et fargekart. Jeg har nå Omega 3, Magnesium, Vanndrivende, neurontin, allergimedisin og circadin-melatonin. Hver eneste dag er det å huske på disse forbanna pillene. Vitamintilskuddene er helt ok, de kan jeg knaske som sukkertøy...men jeg HATER faktisk å være avhengig av å måtte ta smertestillende for å klare å stå opp hver dag. Jeg våkner ca halv syv om morgenen. Jeg er ikke ute av senga før ca halv ni. Da er jeg som regel så tissetrengt at jeg enten må komme meg på do eller tisse i senga...Tisser jeg i senga blir det ikke særlig hyggelig...Så jeg har ikke mye valg da:)

12 juni har jeg eksamen! Min siste eksamen! Kanskje! Hvis jeg ikke stryker! Jeg skal ha praktisk eksamen! Og består jeg, har jeg nok en autorisasjon å skilte med. Jeg er autorisert hjelpepleier! Nå blir jeg i tillegg autorisert helsesekretær! Det vil da si at jeg kan gjøre både kontorarbeide og lab-arbeide på f.eks et sykehus eller et laboratorium eller et legekontor.

Men først skal jeg på et 6 ukers opphold på et kurbad. Så skal jeg opereres i underlivet- pga 7 stk cyster og muskelknuter som IKKE skal være der. Disse skal også til biopsi!

Så...Ferieplaner...Jeg skal til Kiel og Hamburg dagen etter jeg er ferdig med eksamen. Og så skal jeg til Kos i Hellas sammen med mamma, søster mi, Frida og Natalie:) Når jeg kommer hjem, skal Felix til faren sin en tur. Når han kommer hjem derfra, har han forhåpentligvis et pass med seg, slik at han kan få reise litt hit og dit han også etterhvert...Paris står SÅ høyt på min ønskeliste. Kanskje EuroDisney ei helg til høsten?? Hm...Får se. For første gang i mitt snart 40 år gamle liv, skal JEG ut å reise! Jeg har vært en gang i London og en gang i Roma. Ellers har det kun vært skandinavia! Jeg håper på å få reist masse mer! Så, både fibro og ME må ta seg en bolle! For jeg skal ikke bli lenket fast i noen seng, selv om dagene mine blir tilbragt mesteparten av tiden på soverommet. Jeg elsker å ligge her! Det er avslappende og fredelig! Selv om både mann og barn blir frustrerte over meg...

Prøv å forstå! Jeg må innhente krefter!

Hele tiden!

Hver dag!

Alt er som et maraton!

Husvask, være ute, være sosial...alt er så utmattende at jeg vet ikke hvilken vei jeg skal snu meg! Så...hold ut med meg! Jeg prøver!

Håper dere har det fint ellers:) 

Blir nok ikke så mye blogging i sommermånedene. Jeg prøver nemlig å leve litt utenfor boksen min!

Ja, og så har jeg fått meg et stort Akvarium med Malawi-ciclider i:) Søte små beist:) hehe...Kos å holde på med:) 

"Jeg skulle ønske JEG fikk tilrettelagt og hjelp på skolen slik som du får!"

Vi som har en kronisk lidelse, vi ønsker IKKE at du skal få det! Vi ønsker at alle skal få slippe å måtte søke om å få utsettelser, forlenget tid og tilrettelegging, vi ønsker at dere skal være FRISKE!!! 

Ha en strååålende dag videre!

Aina