Hvorfor hovner beina mine opp? Hvorfor ser jeg ut som en gravid flodhest? Hvorfor er hendene mine som pølser? Er det varmen? Er det maten jeg spiser? Hva har JEG gjort med meg selv?
Hver gang jeg undrer meg høyt om dette, får jeg hundrevis av svar...og alt bunner ut i at det er selvforskyldt, for slike plager kommer jo ikke av seg selv...Men kjære dere...jeg har ikke spist noe annerledes, eller gjort mer enn jeg pleier...jeg slet med hovne bein FØR turen til Tyskland...og kulemage...og vann i kroppen...
Har jeg så gjort dette med meg selv? Stress!!?? Joda, hodet mitt jobber i høygir hele tiden...Jeg leter etter svar konstant. Jeg får også noen beskyldninger som jeg sliter med...og dårlig samvittighet har jeg hele tiden. Så, er det da min feil?
Jeg har bestilt legetime...så får vi se da...Det kan være så mangt...Hjertefeil...nyresvikt...fedme...hormonforstyrrelser...varmen...salt mat...hvem vet...så da må jeg få det sjekket. Inntil jeg får time, får jeg gå litt og bruke støttestrømper, som eeeer så sexy atte!
Det er merkelig når man er uforklarlig syk, hvor mange som ikke vil forstå! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å forklare dette fenomenet fibromyalgi, men folk nekter å godta det jeg sier!
Jeg sier så ofte at tunga mi nesten får blemmer: "Tror du at jeg VIL ha knappe 12-14 000 kroner i mnd å leve for!!??"
Jeg begriper ikke hvorfor folk tror dette er så lukrativt!!
Og når man får det andre veien hjemme hos ens egne at jeg tjener for lite og undergangen av vår økonomi er min feil og at nå som jeg er ferdig utdannet, bør jeg hute meg ut i jobb! For helsesekretær er jo ikke et tungt yrke!!!!
Jeg VIL jo jobbe...men kroppen min holder meg som gissel! Jeg VIL jobbe, men har så lite lyst å takke ja til 100% stilling, være SÅ gira og begynne i full jobb....og så kollapse etter 3 måneder...eller 6 måneder...eller kanskje jeg holder ut 1 år!!??
Da burde jeg begynt prosessen tidligere...
Ja...skulle ha...burde...om at hvis at...
Jeg har jo ikke klart å innse selv at jeg er syk...ikke helt...
Og er inne i en sørgeperiode nå...fordi jeg har mistet meg selv...og vet ikke hvor jeg kan finne meg selv igjen...
Nei...Jeg vil ikke være syk...jeg vil ikke ha galopperende hjerte, en kropp som forsvinner under meg...jeg vil ikke hovne opp og se ut som ei feit ugle...jeg vil være meg...tynne, lille Aina...som aldri hadde vektproblemer, som kunne jobbe som en hest...som lo masse...og hadde det kjempegøy sammen med venninner...
Jeg vil ikke være blakke, slitne og triste Aina...
Og det er ikke bare å "ta seg sammen!"
Jeg orker ikke mennesker mer!
Jeg orker ikke mer beskyldninger...jeg vil ha fred og ro...
Og hjelp til å få en bedre økonomisk hverdag...Så hvor lang tid den prosessen tar??? Det vet ikke jeg...Nav bruker all tid i verden som om vi aldri skal bukke under for noe som helst...så...
Juli...jeg får forseglet min skjebne i juli...wish me luck!!
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar