torsdag 29. august 2013

Vi naver og vi naver...

Her skulle det vært en NAV-logo...men den har blitt fjernet!!!??? Og IKKE av meg...hm...

Det er så flott å lese godt skodde arbeidstakeres viten om hvordan vi "navere" har det. Det er så flott å se at disse "bedreviterne" mener at vi ikke har noe som helst å klage på, for Norge er jo en velferdsstat, og vi får jo i pose og sekk her vi sitter, og mottar goder fra deres hardt betalte skattepenger. 

Det de kanskje ikke vet, er dette:

Jeg er "naver"! Jeg mottar AAP fra Nav, som på godt oversatt betyr "Arbeidsavklaringspenger!" En stønad som for veldig, veldig mange forsvinner-har jeg hørt- i mars 2014.


"AAP skal sikre deg inntekt i PERIODER du pga SYKDOM eller SKADE har behov for BISTAND fra NAV for å komme ut i arbeid igjen.  Bistanden KAN bestå av ARBEIDSRETTET tiltak, MEDISINSK behandling eller annen OPPFØLGING fra NAV!"

Dette utgjør 66% av av inntektsgrunnlaget, ergo blir du syk, mister du en STOR andel av inntekten du hadde fra før, som du faktisk har bygd opp hele livsstilen din rundt. Det vil si at plutselig står du med såpass lite penger at du så vidt klarer å få de faste utgiftene dine betalt, og det ender som regel opp med en go' hellvettes gjeld og inkasso. Det ER en realitet for UTALLIGE av oss "navere"!

Så er det noen kloke hoder, som sier: "begynn å arbeide igjen...du ser jo ikke syk ut!" (!)

Og enda en godbit: Har du barn under 18, får du hele 27 kroner pr dag i tillegg...det metter munner kan jeg tenke meg...

Er du så heldig at du får utdanning gjennom NAV, omskolering, så kan du få dekt utdanningen din. NAV betaler stort sett hele beløpet det koster for ett år på skole. Det svært få av oss "navere" vet, er at skal skolebøker finansieres og annet skolemateriell pluss semesteravgifter, så må vi søke om dette. Hvis ikke må man betale dette selv. Og så kan man søke om å få pengene tilbake...jeg fikk beskjed om at "Nav dekker ikke skolebøkene dine, så det hjelper ikke med kvitteringer her nei!" Står i e-posten fra min saksbehandler. Så ergo, hadde jeg søkt om å få dekke skolemateriell-hadde jeg blitt fortalt at jeg faktisk kunne søke, hadde de gitt meg avslag, nesten 100% sikkert! 

Ergo, min situasjon er slik: Jeg får over 9000 kr hver 14 dag, som det trekkes skatt av. Jeg får utbetalt litt over 6000 kroner, i tillegg har jeg fått baksmell på dette hvert eneste år, bortsett fra i år, hvor jeg fikk 1450 kroner igjen...sydentur neste!!!
...av dette skal jeg dekke reise til og fra skole, dekke skolemateriell, hus og hjem, mat til ungene mine etc. Så sier folk, "Jamen, mannen din jobber jo!" Joda, han gjør det, men er det et grunnlag til at jeg faktisk-som har vært uavhengig i alle år, skal være nødt til å leve på et annet menneske for å overleve? Hva med alle som IKKE har en mann eller en kone med god inntekt??

Det er svært lite lukrativt å være "naver". Jeg har jobbet som en idiot siden jeg var 14 år gammel, jeg har ALLTID tjent mine egne penger, jeg har til og med løpt som en galning mellom tre jobber, helt til jeg UFRIVILLIG ble syk. Og trodde at jeg hadde et godt sikkerhetsnett rundt meg, noe jeg faktisk ikke har. 

"Det kunne vært verre!"

Joda, jeg kunne stått uten stønader...jeg kunne fått avslag på AAP. Det finns dem som får det også...

Så, disse bedreviterne, som sitter på all denne informasjonen om hvor flott det er å være "naver!" De kan få bytte med meg i 6 mnd. Jeg kan motta deres lønn mot at de mottar min AAP.
Kanskje pipa får en annen låt?

Inkasso...Det er så fint å være på fornavn med alle landets kreditorer, jeg snakker oftere med Kredinor enn med min egen saksbehandler på NAV. For han får jeg så gud dæven ikke tak i. Etter utallige e-poster og telefoner, pluss flere oppmøter på NAV, er svaret alltid det samme: " Han har ferie...han er opptatt i et møte...han er syk!"
Jeg får absolutt ikke tak i fyren. 

-Jeg har vurdert telt på plenen utenfor NAV...-

Så, min fremtid avhenger av denne mannen på dette kontoret. Jeg får ingen forklaring på hvorfor jeg ikke får tak i han, bare unnskyldninger...

Som skoleelev får jeg stipend og lån...det vil si at jeg er avhengig av at skolen jeg skal gå på, får kvitteringene fra NAV om at de dekker utdannelsen min. Når jeg ikke får tak i saksbehandleren min, hvordan skal jeg vite at alt er i orden? Sist skoleperiode hadde ikke NAV betalt en eneste krone da jeg dukket opp første skoledag. (Jeg får alltid stipendet mitt over en mnd etter at skolen har begynt, og det betyr at alle pengene jeg får da, går til å dekke gjeld...dette fordi Nav skylder på meg og sier at jeg ikke har levert inn de nødvendige papirer etc---som skolen min faktisk har sendt...to ganger!!!)
Ergo måtte jeg krangle meg til et møte, med da en annen saksbehandler jeg hadde. Nav fortalte meg at hun hadde sluttet hos dem, og de satte meg over til en ny dame, som da viste seg å være nettopp min saksbehandler, som ikke hadde sluttet. Jeg sparket henne der og da i forbannelse og krevde en ny...(jeg holdt på i 6 mnd før jeg fikk tak i henne, så derfor fikk hun fyken...hun hjalp meg ikke med en dritt!)

Min nye mannlige saksbehandler virket så lovende, men det viste seg etter en stund at han bare var en papirflytter han, som så mange andre. Jeg har hittil gjort ALL jobben selv...

Jeg fikk avslag etter avslag, men til slutt ble skolen min forbanna og tok tak, og poff, så hadde jeg stort sett alt jeg trengte, bortsett fra skolemateriell...som jeg betalte selv...med mine 12000 kroner i mnd...pluss semesteravgiften...

Så, til alle disse bedreviterne der ute...vil Dere bytte plass med meg? Overta sykdommen min, overta Nav-stønadene...

Jeg har fibromyalgi...det er ikke noe en blir kvitt med det første...jeg blir stadig verre og verre...jeg er en forsøkskanin i et system av leger og Nav som ikke virker slik det skal...Bytt med meg, jeg ber dere...

Jeg er så sliten...ingen som ikke går ei mil i mine sko, vet hvor slitsomt det er å være en "naver" med en sykdom som ikke synes utenpå(til tider gjør den det faktisk...jeg pleier miste følelsen i beina og tryne noe så inni margehampen...svime av...ikke orke stå opp...gå krokete som ei gammel kjærring på 90...og jeg er bare 39...krykker...jeg HATER krykker...!)
Jeg må krangle om å få leve et fullverdig liv...jeg har ALDRI vært lat...men nå...??? Jeg klarer ikke fysisk hardt arbeide mer...og Nav er min eneste utvei...Jeg ser min gru på å evt bli ufør...derfor lever jeg i evig fornektelse og presser meg selv til jeg er så sliten at jeg sitter og griner som en unge pga utmattelse...
Det er ikke nok at jeg er syk og sliten...jeg må krangle over å ha lov til å eksistere...

Ikke kom å fortell meg at vi "navere" lever fett...Jeg kjenner INGEN som gjør det...

Aina