Sebraen

Shel Silverstein (1930-1999)

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg
en sebra om striper igjen.

Historien til UNG PIKE...Fritt tolket av Aina Y Kehus S.

Historien til Ung pike:

Oppstart 2011 og fram til i dag:

«Jeg våknet en natt hjemme og satte meg på toalettet. Etter hvert hylte jeg bare. Mannen min kom heldigvis og han tilkalte sykebil. I ambulansen møter jeg en frekk lege som ikke helt klarte å forstå hvor vondt jeg egentlig hadde det, så i stedet for å sende meg på sykehuset, ble jeg sendt på legevakta. Der ble jeg liggende i noe som varte i en evighet. Jeg hadde blodig diarè. Jeg ble så sendt på sykehuset. Der møtte jeg nok en lege som ikke var helt villig til å være et medmenneske. Hvorfor er det så vanskelig? Der tok dem coloskopi på meg. Jeg var veldig betent i tarmen. Jeg hadde så vondt at jeg er sikker på at hele sykehuset hørte meg!Du vet, den følelsen av at- NÅ dør jeg! Tiden gikk, lite smertelindring, litt antibiotika- det hjalp til en viss grad. Smertene var der. Grusomme!

Dette var starten på et rent hellvette for meg!

Jeg endte opp med å havne på sykehuset minimum 1 gang i mnd! Det tok dem 7 mnd å finne ut at jeg hadde gallestein og betennelse i galleblæra. Hele tiden følte jeg at jeg var et problem, jeg ble ikke trodd! –Har du det, gjør ikke det vondt og har du DET så gjør det IKKE vondt DER osv. Men for tenk- JEG har vondt DER og DER!!!

Jeg er ikke alle andre- jeg er ikke den det står om i læreboka- læreboka er generell!!! Det er et gjennomsnitt! JEG er ETT eget INDIVID!!!

I tillegg utvikler man angst. Frykten for å miste alt, frykten for å bli mer syk, for å ikke bli trodd, for å møte nok en stengt dør!Mennesker rundt meg hele tiden- Vi prøver ditt-vi prøver datt- jeg er en jævla nålepute-en forsøkskanin! Jeg har så vondt!!!

Så får jeg beskjed om operasjon! Og trekker et lettelsens sukk! NÅ blir alt bra, tror jeg! Herregud for en lettelsesfølelse! Og våkner opp etter operasjonen med til et enda større smertehellvette enn det jeg trodde var mulig!Jeg tror at i denne perioden var jeg mer død enn levende! De testet spinalbedøvelser, jeg hadde merker i pannen de ikke forstod noe av, jeg var på en måte ikke i min egen kropp- jeg koblet bare ut. 3 dager på oppvåkningen med intravenøs smertestillende i en slags komatøs tilstand. Men likevel var dette den beste tiden jeg har hatt, for jeg ble sett, tatt vare på og jeg hadde lindring.

3 mnd på sykehus…4 mannsrom…innestengt…forferdelige lukter og lyder…uutholdende smerter…

Jeg har aldri kommet meg etter denne operasjonen, men jeg klarte ikke være på sykehuset mer…Jeg har tross alt en nydelig datter og en mann!

I ettertid beskylder leger meg for å være avhengig av opiater. De tror ikke at jeg sliter med smerter. Jeg har diagnosen Chrons. Den fikk jeg i 2012. Jeg har Astma! Jeg har vært helt i kjelleren! Mannen min gjør så godt han kan! Vi kan ikke be helsevesenet om hjelp!

Overlegen på Gastro i Tønsberg mener at siden jeg er hvit, ung og etnisk norsk, stemmer ikke diagnosene mine! Jeg må visstnok være utlending og alkoholiker for å slite med kroppen slik jeg gjør. Jeg har hatt akutt pankreatitt(bukspyttkjertelbetennelse) og magesår, betennelse i spiserør og magesekk og sår på tolvfingertarmen. Denne legen er ikke ute etter å finne ut HVORFOR jeg er syk, han er interessert i å gi meg skylden for at jeg er syk! Han er forferdelig!

Jeg er sliten! Jeg vet ikke hvem jeg skal henvende meg til! Jeg tør ikke spørre noen! Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre! Jeg får ikke hjelp, jeg får en pekefinger i fleisen! Jeg får kjeft!

Jeg falt om og ble liggende på gulvet i fosterstilling på sykehusgulvet en gang og jeg fikk dyna oppå meg. Jeg lå der i flere timer før jeg kom meg opp i senga igjen…da fikk jeg kjeft av pleierne fordi de måtte bytte trekk på dyna mi fordi den hadde hatt kontakt med gulvet! Ikke ett ord…ikke hjelp…ikke noe…bare kjeft fordi dyna mi hadde vært på gulvet! Jeg er problembarnet de ikke vil ha inn på sykehuset igjen…hva skal jeg gjøre?? Dø?»

________________________________________________

Jeg mottar innimellom historier fra venner og bekjente på e-poster...jeg leser dem og tenker på dem en stund...og samler dem...og jeg vil poste dem...anonymt for dem som ønsker det og med navn for de som ønsker det. For dette er personlig! Noe utelukker jeg! Noe "pynter" jeg litt på eller skriver litt om for å beskytte kilden til historien! 

Men disse historiene er VIKTIGE! Jeg synes de er det! Jeg håper så mange som mulig kan lese dem, selv om de er nedslående, triste og tunge...

Vi må omskolere helsevesenet vårt! Vi må lære leger og helsepersonell og offentlige ansatte at uansett hva som feiler eller ikke feiler et menneske, er VERDIGHET og MEDMENNESKELIGHET noe som er gratis!

Jeg VET at det er vanskelig. Jeg har jobbet i helsevesenet selv. Jeg ER utdannet hjelpepleier. Jeg er utdannet helsesekretær. Jeg har jobbet med både barn, eldre og psykisk utviklingshemmede, på sykehus, sykehjem og i institusjoner, jeg har vært hjemmehjelp, jobbet i barnehage, SFO og i skole. Ikke i 20 år i slengen, men jeg har sett, jeg har hørt...og nå står jeg på den andre siden som pasient i helsevesenet selv...og noe er galt i systemet som skal fungere så perfekt... 

Pasienten i høysetet!

BLI SETT-BLI HØRT-BLI TRODD!

Jeg blir satt ut...jeg gråter når jeg leser og skriver disse historiene, fordi de er ikke fiction! De er EKTE fortellinger om EKTE mennesker i et VELFERDSSAMFUNN!

Aina

Strekk ut en hånd...gi en tanke...noe...bare et øyeblikk..

Dette frustrerer meg! Du skal ikke bli syk i verden i dag! Fordi friske mennesker i embeds arbeid har ikke lov å behandle deg med verdighet! Syke skal vite om alle disse lover og paragrafer og rettigheter og hva de kan og ikke kan og hvor og hvem i alle retninger! 

Menneskeheten har tegnet opp et så perfekt system at det spriker i alle retninger og man må nesten begynne å utdanne barna sine i fra de er 3 år gamle om helserettigheter i tilfelle de blir syke, slik at mennesker som burde være her på planeten jorda for å hjelpe andre mennesker i en slitsom og dårlig situasjon med å få en lettere å bedre hverdag- ikke kan lure en ut i stry for å hale ut behandlingstider i tid og utide slik at man ikke får penger til medisiner eller behandlinger man har krav på. 

Man skulle tro de betalte av egen lomme! 

mener det seriøst- det er ikke mulig å bli syk hvis du ikke har ei feit lommebok, en dritbra advokat og et hode som er meget godt påskrudd! 

Jeg snakker ikke på vegne av meg selv, fordi jeg har det i grunn ganske bra! Jeg klager ikke- men jeg ser så mye urett blant unge flotte kvinner og menn som kunne vært en flott ressurs, et nyttig menneske i sin egen hverdag, men som lenkes til senger rundt om i landet og blir møtt med kynisme, dører som slamres igjen og en klapp på kinnet og kommentarer som: 

"Vi tar det senere, for jeg har det litt travelt akkurat nå!" Og tankene mine går til alle de som IKKE kan snakke for seg selv!! Som ligger de, tause! Som IKKE kan fortelle oss hva de blir utsatt for hver dag...eller IKKE blir utsatt for...sukk...jeg kjenner hjertet mitt brister mer og mer...mer og mer...Men...

Jeg bærer ditt hjerte i mitt hjerte...jeg skal prøve å bære det med meg så lenge jeg kan...og ikke briste eller miste det...slik at det ikke kan repareres mer...

A

I dag kom den...Min store åpenbaring! Temadag 5!

Ikke har jeg gjort "leksene" mine...ikke har jeg tenkt på oppgaven engang! Jeg har ikke vært mottakelig for noe som helst de siste dagene, har veltet meg i selvmedlidenhet i mitt lille isolat, men likevel...I dag- om det er fordi jeg "slapp ut" eller om det er fordi jeg har tatt medisinen mine-ler- eller om det er kombinasjoner av en renselsesprosess- jeg aner ikke. men i dag fant JEG ut hva JEG må gjøre for at JEG' et skal bli synlig for MEG'et!

Skjønn det den som kan! Jeg skal forsøke å forklare dere dette, for det er ikke så lett når alt er inni mitt hode- det er så klart for meg- men kan kanskje for dere virke som det reneste "mumbojumbo" vrøvl fra en annen planet!

Vilje...evnen til å se seg selv...høre på seg selv foran stemmene rundt deg...hva vil DU?

Er det lett å si til mennesker som står deg nær at: "Nei, dette vil jeg ikke være med på!"

Eller: "Jo, dette er det JEG vil!"

Det er ikke like greit å ikke la seg overkjøre! 

Hvor mange har ikke hørt at de må gå fra kjæresten sin fordi han eller hun ikke passer inn i de normer og retningslinjer mor eller far eller søsken eller annen slekt eller venner synes er riktig? Men, hvordan kan de vite at det er feil? Joda, de "ser" det jo!!! Nei,de gjør ikke det! De ser så absolutt ikke alle aspekter i et forhold. De ser det du formidler! Det du ønsker å formidle. Når du er lei deg og trenger å formidle at du ikke har det greit. Det betyr ikke at DU burde gå...gjør det? Er det så enkelt?

Jeg fikk en åpenbaring i dag jeg! Jeg fant noe i meg selv jeg ikke har funnet på mange år og resultatet er at jeg brukte opp min medspiller i dag, stakkars dame:) ler. Hun er ellers veldig sprudlende og full av liv- i dag tror jeg at jeg sugde all livskrafta ut av henne, fordi idag har Aina vært HØY på seg selv!

Det har jeg ikke vært på mange år!

Og det kjenner jeg at det gjør noe med meg...i kroppen min...Normalt sett når jeg har det slik som nå, vasker jeg hus og løper rundt som et fjols...idag sitter jeg stille...leser...skriver...reflekterer...

"Hvis jeg er tilstede for meg selv og ikke bare for andre!"

Jeg burde ta vare på JEG'et! Jeg burde tørre si mer ifra når JEG har fått nok!

Jeg ønsker å endre meg for MIN del først!

Jeg ønsker å endre meg for ungene mine sin del, for at de skal se at mamma klarer seg...

Hvis JEG endrer meg- endrer JEG mine omgivelser!

Jeg skal bli en ANSVARLIG EGOIST!

Dette er noe jeg så absolutt forstår! Jeg vet ikke om dere gjør det...Jeg får så absolutt masse ut av dette!

Jeg skal ikke kneise mer med nakken, men heller ikke bli en bitch...jeg skal hente meg ut!

Så gikk vi over til ZINKERS Polaritetslinje!

Den består av motpoler. Du er både lys og mørk, snill og slem, god og ond etc...dette er bare eksempler...det trenger ikke passe for det i det hele tatt- det er opp til DEG hva du assosierer med ordene.

Jeg er i Limbo! Jeg er hverken eller! Det er greit å være på autopilot, men det er også helt i orden å kanskje prøve å endre vanene sine, komme seg ut av det vante...

"Hvordan kan jeg endre mine omgivelser? Jeg kan ikke endre mine omgivelser før jeg endrer meg selv!"

Ingenting ved meg er kort eller presist. Hvorfor er det slik? Og hva gjør det med meg å finne ut at det er slik?

Jeg er en usikker person, jeg er usikker på at jeg duger, på at jeg er god nok fordi jeg aldri har følt at den personen som burde gi meg den bekreftelsen jeg trenger for å være god nok, gir meg den. Og jeg har hele tiden forskyvd dette over på familien min, på venner, på mannen min...jeg har aldri rettet denne pekefingeren inn over meg selv. Jeg er ikke et problem for familien min. Jeg er mitt eget problem!

Jeg, Aina, er ikke god nok i mine egne øyne! Det er JEG som er min verste fiende! Det er JEG som rakker ned på meg selv, som hater mitt eget speilbilde, som mener at jeg ikke kan noe!

Det er HER jobben begynner!

Og her er et postkort som skal beskrive meg som person, slik jeg ser meg selv...Mine negative sider og mine positive sider:

Jeg skal forklare:

Negative sider: pessimist, negativ, mørk og dyster, selvmedlidenhet, Naiv, dumsnill, åpen

Positive sider: Kreativ, god, flink, elsker med hele hjertet, har stor plass, lytter,åpen

Den røde blomsten representerer at jeg føler at jeg skiller meg ut i min omgangskrets. Jeg føler meg ikke hjemme. Jeg gjorde det før, men jeg har utviklet meg og gått i en annen retning hvor jeg vil mer med livet mitt enn det samme om og om igjen. Jeg er ikke A4 og kommer aldri til å bli det. Den gule rosen er den som tilpasser seg, jeg er der, jeg blander meg inn og er til stede, men tornene er ikke langt unna. Det sorte representerer mørket i meg.

Det gule generelt er lyset i meg.

"Jeg dras ofte mot min mørke side når jeg er alene. Jeg dras mot det mørke- jeg liker meg der. Jeg er ikke ond, men mørket dekker meg til, holder meg trygg, skjuler meg, passer på meg. Jeg liker meg der. Mørket vender meg til lyset og jeg strekker meg mot lyset derfra. Det er der jeg er mest kreativ!" -Aina

Ble et langt innlegg dette.

Og jeg gratulerer alle som orker lese alt dette om meg, for det er for meg rett fra hjertet...100% meg! 

(Tør vedde for at gubben min ikke engang leser halve! hehe)

Men slik er det. Et smertemestringskurs inneholder mange bolker- hvor av noen ikke gir meg noe som helst, mens andre deler gir masse mening og samtidig ganske mye som likevel gir mening- i helt andre retninger enn det som kanskje er meningen- forstå det den som kan:) Men det er ingen fasitsvar! Det er det fine! Vi INVITERES til å være med! Ingen tvinges til noe! Orker du ikke, så stenger du dem ute og tenker på noe annet og bare er til stede! Men jeg anbefaler å ta imot invitasjonene etter det du evner. Gjør så godt du kan:)

Nå er det helg...og jeg skal trene, slappe av og nyte fred og ro! Bruke kameraet mitt godt og kanskje klare 3 kilometeren? Svømme litt og kose meg:)

Ha en fin torsdag videre...Og mamma?? Glad i deg:)

Aina

Den lille dosen med verdighet...

"Verdighet er ukrenkelig og uerstattelig!"

Verdighet er den klippen vi bygger vårt liv på...

Det lille som skal til. 

Et vennlig smil, et fast håndtrykk, det å bli tatt på alvor, å bli hørt.

Å føle at selv om man kanskje ikke klarer å jobbe, ha et yrke- så er man faktisk verd noe, man tilhører et samfunn!

Hvorfor har verden blitt slik at vi ikke er verd noe hvis vi ikke har en tittel? Et yrke??

Jeg er Aina jeg! Jeg er mamma, jeg er ei kone, stemor, bonusbestemor, jeg er ei datter, en søster, svigersøster, svigerdatter, jeg er ei voksen dame på 40 år. jeg har hundrevis av titler tenk...Jeg har skolegang bak meg, jeg er hjelpepleier og helsesekretær. Jeg er ganske smart egentlig. Jeg har litt humor innimellom som glimter til. Jeg liker musikk. Jeg liker å male. Jeg er sta, egen, sær og eksentrisk. Jeg er urettferdig til tider. Jeg promper faktisk. Og raper...har innimellom en ånde som kan slå ihjel en hest tenker jeg. Dårlige hårdager. Jeg gråter alt for lett. Er oversensitiv. 

Jeg tror på det gode i folk. Jeg liker ikke løgnere. Jeg forstår at folk kan finne på å lyve for å redde ansikt, men jeg liker det ikke.

Kan jeg skrive det på en CV?

Verdighet for meg- det er å føle at jeg er et helhetlig menneske som faktisk kan være nyttig selv om jeg ikke kan brukes i et A4- system! 

At selv om jeg har kviser, psoriasis og luft i magen, så er jeg et nyttedyr! Skjønner dere hvor jeg vil hen?

Jeg synes ikke at det er riktig at vi mennesker har skapt et feilfritt system. Et system som sier at vi skal ut i jobb koste hva det koste vil. At vi ikke skal ha hjelp til å få betalt f.eks tv-lisensen fordi vi ikke fortjener å ha tv. Jeg fortjener ikke å sitte på NAV å ha en ansatt i NAV kjefte på meg og fortelle meg at jeg ikke fortjener å ha tv...for hva i faen vet h*n hva jeg fortjener og ikke fortjener tenker jeg!!??

Jeg leste et innlegg i dag som gjorde meg trist...og sinna!

Og det var da dette med verdighet slo meg!

Hvor står kapitlet om verdighet i skolebøkene hos dere som utdanner dere til sosialtjenestemenn og kvinner? For etter en tid i tjeneste- burde dere slå det opp igjen. Vi kommer ikke fra et krigsherjet land. Men vi kommer fra et land hvor kroniske syke mennesker dør alene i uverdige kår, hvor mennesker ligger i korridorer på sykehus og 18 mennesker må dele på 3 toaletter og hvor det ikke vasker mer enn 1 gang i uka! Hvor er verdigheten i det?

Vi bor i et land som omtales som om et av verdens rikeste land av verdenspressen og vi blir omtalt som sutrete og sytete av samme, fordi de faktisk ikke VET! De ser kun oljemilliardene vi har på bok...

Kjære politikere...BRUK for pokker disse pengene! I helsevesenet!!! BRUK dem!!!

Joda, infrastruktur og fasader ogfintskaldetværeomhalverævahengerbar er sikkert vel og bra...men BRUK pengene i HELSESEKTOREN!!!

Det er HER de trengs!!! Det er sikkert en million saker som skriker ut om at de trengs der og der og der mer...men nei...Rust opp helsevesenet først! Sykehus! Sørg for VERDIGHET først! 

Sykehus og sykehjem! Medisin og forskning! Vi trenger ikke leve til vi er 500 år gamle, men vi trenger å leve og dø med verdighet i RENE og friske og VERDIGE kår!

Og vi trenger at mennesker som skal jobbe i yrker som NAV, Sykehus, Legekontorer og institusjoner etc. faktisk prioriterer dette med å behandle mennesker med verdighet.

Er det så dumt tenkt???

Får vi bukt med det først- vil mennesker bli friskere og komme tilbake til jobb...det vil skapes nye arbeidsplasser...

Så kan vi begynne å snakke om fattigdomsgrensa...og så utdanning...

Og etterhvert, hvem vet?? 

Bare himmelen kan sette grenser...

A.

Isolat....på en måte...

Er ikke helt i form kan man si...vært uvel i helgen, ble ikke helt den store avslappingen hjemme som jeg hadde håpet på, så mandagen var jeg noe utkjørt. Husvertene skal selge huset og oss på kjøpet på en måte, noe som i og for seg er greit, men jeg liker ikke at det skal tas bilder og trave folk inn og ut av huset i forbindelse med det, men slik er det når man ikke eier selv. Jeg kunne gitt en arm for å eid noe selv igjen. Takk høyere makter for sykdom og naving sier jeg bare, det er så morro å ikke ha råd til å eie sitt eget hjem engang, i en alder av 40...jeg ønsker å ha mitt eget sted, som jeg kan gjøre hva jeg vil med...som er mitt...men det skjer vel aldri...ikke i dette tempoet ihvertfall...er ikke optimistisk...

Jeg frister bare enda mer til å selge alt jeg eier- som ikke er mye- og bare forsvinne...men det går jo ikke...drømmen om en liten villa i vakre Toscana...hmmm...når man ikke har noen som deler den drømmen...så blir det bare det...en fjern og uvirkelig drøm...men, drømmene mine kan iallefall ingen ta ifra meg...

Jeg er på en måte i karantene. Har kasta opp etpar dager...barnehagevirus eller noe...fått det fra alle kanter-både fra de som jobber her og deres barn- og hjemmefra...og er det noe vi fibromyalgikere vet, så er det at virus+fibromyalgi=veldig dårlig kombinasjon...så Mr. Toalettskål og jeg, vi har blitt meget godt kjent...

Men, jeg har klart å holde på en riskake, en banan og en halv kopp te pluss litt vann nå...og jeg tror jeg er sulten...så jeg tror jeg skal hente meg kveldsmat etterpå og ta med opp på rommet...salat...frukt og brød og litt pålegg...i plastboller...slik at jeg kan spise litt gradvis ut over kvelden hvis det passer seg...at magen har lyst å prøve...

Så rosentrær og trappeoppganger(!) får vente til hodet mitt klarer å tenke litt mer komplisert igjen...

Sex & Singelliv Maraton neste...

A.

10 mulige årsaker til FM legen din kanskje ikke vet om:

Det sies at det er beregnet ca. 10 millioner mennesker i USA som lider av FIBROMYALGI, og ca. 160 000 i Norge. Fibro-heretter omtalt som FM- er karakterisert hos leger som Kronisk smertesyndrom, med symptomer som muskelsmerter, utmattethet, søvnforstyrrelser, «fibrotåke» depresjon, smertefulle triggerpunkt over hele kroppen i tillegg til kognitiv svikt- som igjen betyr noe som kan oppstå etter en ulykke, langvarig sykdom eller forgiftninger i kroppen- som igjen betyr at det påvirker vår evne til å tenke- direkte på dette med intellektuelle og mentale prosesser i hjernen og gjøre.

 Det å glemme ord, hva man egentlig skulle si-når man stopper opp midt i en setning etc. Kognisjon betyr erkjennelse- og det er dette vi bruker til å tilegne oss kunnskap. Det er en av årsakene til at vi må bruke lenger tid på en læringsprosess enn andre. Jeg kaller det å ha teflonhjerne!

Nymotens/dagens forskere har ikke klart helt å avdekke årsaken til FM og teoriene florerer -og mange med FM blir satt i den Psykiske båsen og blir tilbudt antidepressiva, epilepsimedisiner og smertestillende medikamenter som paracetamol, ibux, paralgin forte, tramadol og smerteplaster med mer!

Hvis man sammenligner konvensjonell medisin med funksjonell medisin, får man to poler som i stedet for å trekkes til hverandre, jobber mot hverandre. Konvensjonell medisin er den tradisjonelle skolemedisinen, mens funksjonell medisin går mer ut på det å gå i roten på medisinlæren og tilstanden og forsøke å finne årsaken til tilstanden.

Mulige årsaker til FM legene våre kanskje ikke vet om:

1.  Gluten intoleranse: Denne kalles ofte for «Den maskerte sykdommen» fordi den ofte ikke vises på tester i blodet. Årsaken til dette er at gluten intoleranse er ikke noe vi i fra naturens side fordøyer, men tar opp i det nevrologiske aspektet i kroppen og dermed forårsaker den smerter, kognitiv svikt, søvnforstyrrelser, utmattethet og depresjon.

-kommentar: Vi har et høyt forbruk av glutenprodukter i Norge. Hvetemel og andre melprodukter- Jeg personlig VET jeg reagerer på gluten i form av smerter og oppblåsthet. Jeg skal endre min diett til glutenfri i 2 uker for å se om det endrer seg noe i kroppen.

   2. Candida overflod:

Candida er en gjærsopp og en bitteliten mengde av denne typen sopp lever i tarmsystemet og fordøyelsesorganene våre. Candida bryter ned veggene i innvollene våre og trenger seg igjennom og ut i blodstrømmen i kroppen- og utløser giftstoffer og forårsaker en god del ubehagelige symptomer som «Fibrotåke», utmattethet, fordøyelsesproblemer og smerter.

-        Kommentar: Jeg har GERD- gastro-problemer som mellomgulvs brokk og sliter med nr 2- som enten renner eller er forstoppet. Jeg vet at mange av oss med FM sliter med mage/tarm problemer.

3.    Thyroid: Skjoldbruskkjertelen: Det er viktig at legen din sjekker alle seks blodmarkørene- noe som ikke er vanlig ved undersøkelser som dette- men mer over på nyresvikt og hjerte-kar sykdommer. Be dem sjekke uansett, dette for å nøyaktig måle kjertelens funksjon, og det er viktig at legen din krysser av for optimale nivåer i stedet for standard referanseområde ved vurderingen og diagnostiseringen av kjertelen. Ved hjelp av justering medisinmessig for å optimalisere kjertelens virkeområde, lindrer dette vanligvis tretthet, «fibrotåken» søvnforstyrrelsene og depresjonene.

- kommentar: Mange av oss tar jo sovemedisiner eller melatonin…

  4. Vitaminmangler:

     Magnesium, vitamin D og B12 er de vanligste manglene som vises på blodprøver tatt av FM-pasienter. Den beste måten å finne ut om du mangler Magnesium, er en rød blodcelle som heter RBC- og dette kan du teste i en hvilket som helst lab.

5.  SIBO- Bakterie og lekkasje i abdomen:

Vi har mange forskjellige bakterietyper inni kroppen vår. Av og til florerer bakteriene litt ut over det dem skal og forårsaker giftstoffer der det ikke skal være, som hvis du f.eks spiser for mye antibiotika, har en veldig sukkerholdig diett etc og dette kan lede til glutenintoleranse og mange andre former for allergier og reaksjoner. Du må «fikse vomma» før du gjør noe annet mht FM…

-Kommentar: Kostholdsendring er viktig, øke med grønnsaker og proteinrik mat, les deg fram og snakk med en ernæringsfysiolog der du bor.

6. Mykotoksiner:

Mykotoksiner er svært giftige stoffer som produseres av muggsopp. Konvensjonell muggsopp testing bare tester for nivåer av muggsoppsporer og tester ikke for Mykotoksiner.

Be om å få tatt en urin-mykotoksin test hos legen din for å finne ut om du har blitt utsatt for giftig muggsopp!

7.   Amalgam: Dra til tannlegen din om du har AMALGAN i tennene dine og få fyllingene fjernet. Kvikksølvet i amalganen er giftig for kroppen vår og den alene kan være en direkte årsak til FM og alle plagene du har! Etter det, be legen din om å teste deg for tungtmetaller i kroppen ved å bruke en pre- og en post DMPS-urin test. En FØR du fjerner amalganen og en etter!

8.   Kronisk stress: Øker adrenalinet i kroppen og dermed smertene for en med FM. I tillegg er alle disse punktene ovenfor også roten til mye vondt mht til at de alene er med på å øke adrenalinen i kroppen. Her kan helsekost og alternative behandling i mht urter hjelpe…som: Ginseng etc. Snakk med en i helsekostbutikken om urter for å senke adrenalinproduksjonen i kroppen, men samtidig øke energien på en sunn måte. Det er snakk om å søke etter roten for stresset i kroppen din og stagge den.

-Kommentar: Det er viden kjent at FM’ikere stresser i hodet og kropp uten å trenge å løfte en finger…»alt som jeg ikke får gjort…!» og skuffelse over å ikke mestre…Dette virker logisk for meg!

      9.MTHFR mutasjoner: 

         Dette er en genetisk test du kan ta hos uansett laboratorier.      Jo flere mutasjoner du har i henhold til MTHFE-genet, jo mer må kroppen din renses for alle toksinene nevnt ovenfor. Jo flere mutasjoner du har- jo høyere krav stiller kroppen din seg til Metyl B-6 og Metyl-B12 og folinsyre for å opprettholde avgiftningen i kroppen!

       10. Glutamin mangel 

Glutamin er den mest kritiske delen av kroppens avgiftnings system. Glutamin blir resirkulert i kroppen vår - med mindre vår giftige byrde blir for høy, eller det mangler GSTM1 og GSTP1, enzymer som er nødvendig for å resirkulere og produsere glutamin .Hvis du tar glutamin eller forløperne (NAC, alpha lipoic syre, melk tistel) kan dette ofte hjelpe dramatisk med trøttheten.

Som du kan se fra listen ovenfor, henger mange av disse årsakene sammen og ofte er det ingen enkelt rot mot årsaken til fibromyalgi. Å finne roten- å lete etter årsaken kan være komplisert-anbefales det at du finner en funksjonell medisinsk lege i ditt område for å bidra til å avdekke årsaken for deg. Du trenger ikke å lide unødvendig eller maskere symptomene med smertestillende medikamenter og antidepressiva. Det er leger der ute som kan hjelpe oss hvis de tør å kombinere funksjonell medisin med konvensjonell medisin!

-Kommentar: Hva har vi å tape???

Fritt oversatt av Aina Y Kehus Sivertsen fra følgende artikkel: 

http://eatlocalgrown.com/article/11715-fibromyalgia-causes.html

Jammen meg, innlegg nr 100---om nok en kursdag...

Temaet er verdier...Hva er en viktig verdi i mitt liv? Har jeg mange verdier? 

Jeg sitter enda og er ikke helt DER...Jeg har ikke fått den store åpenbaringen som skal få meg bort fra smertene jeg har i kroppen min. Jeg har en tro på at en smerte som deles, taper sin kraft, men mine fysiske smerter går ikke bort bare fordi jeg deler alle tapene mine i det psykiske livet mitt- som en påfølgende skadet del av mine fysiske smerter!!??

Jeg har mistet venner...jeg har fått nye venner som det er lettere å forholde seg til- fordi de er på Facebook...de er en del av min eksterne sfære. De er ikke i min umiddelbare nærhet og de trenger meg ikke hele tiden og jeg trenger ikke dem hele tiden...de popper opp, kommer og går hele døgnet...en av dem er alltids pålogget og jeg holder tråden med dem på nettopp Facebook...

Mine venner i dagliglivet har gitt meg opp! De lever livene sine videre uten meg og tar ikke engang kontakt mer...jeg tar ikke kontakt jeg heller og hverdagen har engang blitt slik...De skylder på meg og jeg på dem...Jeg prøver innimellom å vise at jeg ennå er her, men det har ikke blitt særlig mottatt, så da rister jeg det av meg og går videre.

Jeg er på en reise inn i min egen sfære- inn i min egen verden. Jeg er ikke psykisk syk, jeg er ikke deprimert...Jeg er i en akseptfase!

Mine verdier har endret seg over tid, og dermed er ikke festing, ut med venner hver helg og det å måtte finne på noe med dem prioritert...Årsaken er at jeg har barn! Jeg har fremdeles en mann...Min lille energi som jeg har til overs, prøver jeg å gi dem som står meg nærmest, min familie! For bruker jeg en dag på f.eks kjøpesenteret på shopping- eller en kveld med mat og drikke sammen med venner- går 4 dager i etterkant på å hente meg såpass inn at jeg klarer å vaske en maskin med klær...jeg overlater hus og ansvar til datteren min...og hun har sitt hun sliter med mht skole og jobb, så det er ikke rettferdig!

TENK om mine venninner og andre i min eksterne familie hadde kunnet innsett at jeg IKKE spiller et skuespill, at jeg faktisk VIL være sammen med dem og at jeg faktisk LIKER å være carefree Aina og bare leve?

Tenk om de så at jeg VIL jobbe, reise og ha det fint?

Senga mi er min verste og beste venn...for det er den jeg er i for det meste av timene i døgnet...eller sofaen min...

Jeg har ikke ro i kroppen. Jeg har ikke ro i sjelen...Jeg har akseptert at jeg ikke er frisk og at jeg aldri blir å jobbe 100% stilling i noen yrker igjen!

Nå er det på tide at familie og venner innser det samme for meg!

Jeg er Aina! Jeg er 40 år gammel og har jobbet siden jeg var 14 år! Jeg har jobbet lengre enn veldig mange på min alder! Jeg synes jeg har bidratt masse til familien min og samfunnet rundt meg!

Jeg føler at jeg har opprettet og utrettet masse som er av verdi både for meg selv og andre!

Jeg synes at å få litt forståelse i retur og litt aksept for at jeg er den jeg er, når jeg hele tiden må godta og akseptere alle rundt meg, er på sin plass!

Om jeg ikke får bukt med smertene mine her på kurset, får jeg iallefall guts nok til å si at dere kan jo prøve en dag i mine sko...dere har deres ballast og smerter og plager, det gjør ikke mine plager mindre viktige eller reelle, bare fordi jeg ikke går med hodet under armen og armen i bind...Jeg kan enda danse jenka den ene dagen eller trene tre ganger i løpet av en uke, men konsekvensene er at jeg mest sannsynlig er sengeliggende dagen etter!

AKSEPTER DET!!!

Aina

"Jeg er, jeg har!"

Jeg er trestammen som ligger på bakken...
Greinene mine har blitt kuttet...
Kanskje du ser på meg som ferdig? "Hun er ikke mer!"
Er jeg ikke?
Jeg er nyttig selv om jeg ligger nede
Jeg kan fremdeles brukes til masse
Jeg har potensiale...

-stammen kan brukes til å bygge nytt med...
-den kan bli en eller flere tresleiver
-en benk
-auser og skåler og kopper, boller og trau
-skilt

Jeg er den stammen som ligger der...greinene er min livserfaring...

Jeg har potensiale
Jeg er nyttig

Selv om jeg ligger nede og greinene er avstumpet, vil det du lar meg få bli- leve videre...

Jeg er...og jeg har...

A.

Kursdag 6...

Kort: Jeg er sliten...dette er hardt...i dag har jeg ikke plass for å studere mestringsteknikker...for jeg gjør det stikk motsatte av det jeg føler jeg takler...og dette er for mye på alt for kort tid...jeg er ikke i form...ikke i humør...så hva gjør jeg? Jo, jeg presser meg selv...jeg står opp tidlig og jeg kler på meg ansiktet...mitt "friskefjes!" Fordi jeg vil ikke bli sett på som vanskelig, urimelig...kranglete...jeg er snill pike...ja...hun er ute av skammekroken igjen...og min indre gudinne ser på meg med skrått blikk og hornbrillene sine langt ned på nesetippen...pekefingeren vifter og hun tsk'er på meg...jada, jeg vet...men er det noe vi fibromyalgikere VIRKELIG er utstyrt  med, så er det EVNEN TIL Å IGNORERE KROPPEN OG GJØRE SOM ALLE ANDRE VIL-eller det vi TROR alle andre vil at vi skal gjøre...så...bretteropparmene...og kreker meg ned i kjelleren...og blir med...sukk...

Oh the joy!

Teflonhjerne er et kjent begrep vi med fibromyalgi bruker. Og GJETT om jeg har det i dag! Fibrotåke er et annet begrep. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle til sosionom i morgen. Jeg skulle dit i dag...klokka 13.00...godt hun ringte meg da...og godt hun bare er 15 meter fra rommet mitt;-) og jeg fant jaggu et avspenningsrom OG en kaffemaskin der...hmm...

Jeg vil fortelle litt om møtet jeg hadde med husets sosionom. Hun fungerer som en slags psykolog tenker jeg. Og hun sier de riktige tingene- ikke det du vil høre, men det du BØR høre!
Og i mitt hode er det nokså riktig, for da får jeg tillit til personen.

Vi snakket om mål. Og mitt mål er ikke å bli frisk eller bedre- mitt mål er å ikke bli verre! Og det virker logisk på meg...og jeg skal gjøre-ikke mitt beste- men akkurat det kroppen min sier jeg skal...og skal noen sparkes bak-så er det pådriverstemmen inni meg som stresser meg opp...og den flinke piken skal stå i skammekroken...

Lettere sagt enn gjort- "men kjære deg,du har jo vært her kun en uke! Jobb med tålmodigheten din du!"

Haha...tålmodighet når det kommer til meg selv?? Er det noe som heter det?

Jaja...har ennå ikke hatt den store åpenbaringen...men først og fremst...jeg skal spise og sove...hvile...trene når jeg kjenner jeg klarer det...hvile igjen uten dårlig samvittighet...ikke knekke sammen...

Trene sakte...men sikkert...og ikke presse meg selv...trene tålmodighet...trene på å få hodet til å ta roe ned-medisinen sin og la kroppen bestemme!

Stoppe opp og lukte på rosene...

Male og lese...høre musikk...se film... i dag har jeg fri...og hver onsdag skal jeg tvinge meg til å ha fri...fri fra mann og unger...fri fra trening og fri fra verden...hver onsdag blir min dag! Og det er en rutine jeg skal prøve å få til. Dra på kino alene...gå en tur som er i et rolig tempo og ikke trenemodus...sove...se verden fra en annen vinkel...

Kanskje jeg klarer å finne meg selv...? Og finne ut hvor jeg mista meg selv..?

Og på sikt skal jeg skrive ferdig boken om Shuggebushene;-)

Mål...mål...mål...

Kjenn på pusten din...føler DU at DU lever?

A.

Bildet jeg maler på for tiden;-)

Kursdag nr 4.

I dag har jeg kjørt meg litt ned i kjelleren. Jeg eeer såååå sliiiiten!!! 

Jeg har trent i treningsrommet i en god time i tillegg til å hatt svømming med vanngymnastikk i nesten 1 time...og dette fra klokken 07.00 om morgenen. Tro meg, jeg har ikke stor tro på at dette blir en vane...for alle som kjenner meg, vet at Aina fungerer ikke før tidligst ETTER klokken 12.00 om dagene.

Dette frister iallefall ikke til gjentakelse, men blir nok å gjøre det samme neste gang jeg ikke får sove.

Det tar på å være på et slik kurs som dette. jeg vet ennå ikke helt hva det vil kunne gi meg, for jeg føler fremdeles at jeg ikke har det store utbyttet av det, men at jeg ikke må gi opp og bare fortsette å prøve! Jeg kjenner meg kjempegodt igjen i alt som blir beskrevet, bevare meg vel. Vi har alle sammen i gruppen smerter vi sliter med og har slitt med i lang lang tid, vi er veldig skeptiske til dette flere av oss, senser jeg, og usikre på hvordan vi skal klare å snu hodene våre til å tenke vekk vondtene...

Mindfullness...å være seg selv bevisst! har du levd med smerter et halvt liv, er du bra bevisst!

Men det å lære seg å døyve vekk smertene ved å fokusere på noe annet!!?? Hm...

Har hatt startsamtale i dag! Det gikk bra! Jeg har tre mål:

Å lære meg å takle smertene mine bedre
Å gå ned i vekt/finne en treningsrutine som passer for meg

Å komme meg tilbake til arbeidslivet- ikke fulltid, men deltid!

Jeg tror det er viktig i en slik "finnemegsjæl-"opplevelse å ha langsiktige mål som er realistiske!

Og 2 ut av 3 skal jeg nok klare. Jobb er jeg mest utrygg på.

Jeg sliter med å makte mennesker og støy...jeg liker min egen form for støy og jeg har ikke tålmodighet til så mye...jeg orker rett og slett ikke være med på noe nesten...

De 4 dagene i Paris...helt vidunderlige...og totalt utmattende på samme tid...elsker byen- fordrar ikke alle turistene...aaaalt for mye bråk!!!

Så, i dag har jeg også prøvd en avspenningsøvelse...lytte på en cd og sitte i ro og kjenne på pusten min...forsøke å få kroppen min til å "snakke" til meg...Det gikk heller dårlig...jeg har kanskje ikke riktig motivasjon...men jeg føler fremdeles at det er for svevende...dette er ikke riktig for en fibromyalgiker på mitt stadium. Det kan passe for deg og de fleste andre- men jeg sliter virkelig med å få hjernen min til å tro at kortslutningen den har mellom seg selv og kroppen min, kan leges over tid ved å tenke på noe annet enn at man har vondt...

Vi har også hatt en samtale med en hyggelig dame om sensitivitet og høysensitivitet. Men det skal få en helt egen blogg-spot hos meg. Det kommer for seg selv når jeg har lest mer om det, for bevare meg vel...det var MEGET interessant og passer meg og noen flere jeg kjenner i familien min på en prikk...

Jeg bråvåknet halv 2 i natt...nå er jeg HELT tom for energi! Skal ta de 25 sit-upsene mine-selv om kroppen skriker NEEEEEEEI!!!

Og så skal jeg ikke gjøre noe som helst resten av kvelden...jeg hopper over kveldsmaten ikveld til og med!

Orker ikke mer mat!

Ha en fin tirsdags aften!

A