Jeg har trent i treningsrommet i en god time i tillegg til å hatt svømming med vanngymnastikk i nesten 1 time...og dette fra klokken 07.00 om morgenen. Tro meg, jeg har ikke stor tro på at dette blir en vane...for alle som kjenner meg, vet at Aina fungerer ikke før tidligst ETTER klokken 12.00 om dagene.
Dette frister iallefall ikke til gjentakelse, men blir nok å gjøre det samme neste gang jeg ikke får sove.
Det tar på å være på et slik kurs som dette. jeg vet ennå ikke helt hva det vil kunne gi meg, for jeg føler fremdeles at jeg ikke har det store utbyttet av det, men at jeg ikke må gi opp og bare fortsette å prøve! Jeg kjenner meg kjempegodt igjen i alt som blir beskrevet, bevare meg vel. Vi har alle sammen i gruppen smerter vi sliter med og har slitt med i lang lang tid, vi er veldig skeptiske til dette flere av oss, senser jeg, og usikre på hvordan vi skal klare å snu hodene våre til å tenke vekk vondtene...
Mindfullness...å være seg selv bevisst! har du levd med smerter et halvt liv, er du bra bevisst!
Men det å lære seg å døyve vekk smertene ved å fokusere på noe annet!!?? Hm...
Har hatt startsamtale i dag! Det gikk bra! Jeg har tre mål:
Å lære meg å takle smertene mine bedre
Å gå ned i vekt/finne en treningsrutine som passer for meg
Å gå ned i vekt/finne en treningsrutine som passer for meg
Å komme meg tilbake til arbeidslivet- ikke fulltid, men deltid!
Jeg tror det er viktig i en slik "finnemegsjæl-"opplevelse å ha langsiktige mål som er realistiske!
Og 2 ut av 3 skal jeg nok klare. Jobb er jeg mest utrygg på.
Jeg sliter med å makte mennesker og støy...jeg liker min egen form for støy og jeg har ikke tålmodighet til så mye...jeg orker rett og slett ikke være med på noe nesten...
De 4 dagene i Paris...helt vidunderlige...og totalt utmattende på samme tid...elsker byen- fordrar ikke alle turistene...aaaalt for mye bråk!!!
Så, i dag har jeg også prøvd en avspenningsøvelse...lytte på en cd og sitte i ro og kjenne på pusten min...forsøke å få kroppen min til å "snakke" til meg...Det gikk heller dårlig...jeg har kanskje ikke riktig motivasjon...men jeg føler fremdeles at det er for svevende...dette er ikke riktig for en fibromyalgiker på mitt stadium. Det kan passe for deg og de fleste andre- men jeg sliter virkelig med å få hjernen min til å tro at kortslutningen den har mellom seg selv og kroppen min, kan leges over tid ved å tenke på noe annet enn at man har vondt...
Vi har også hatt en samtale med en hyggelig dame om sensitivitet og høysensitivitet. Men det skal få en helt egen blogg-spot hos meg. Det kommer for seg selv når jeg har lest mer om det, for bevare meg vel...det var MEGET interessant og passer meg og noen flere jeg kjenner i familien min på en prikk...
Jeg bråvåknet halv 2 i natt...nå er jeg HELT tom for energi! Skal ta de 25 sit-upsene mine-selv om kroppen skriker NEEEEEEEI!!!
Og så skal jeg ikke gjøre noe som helst resten av kvelden...jeg hopper over kveldsmaten ikveld til og med!
Orker ikke mer mat!
Ha en fin tirsdags aften!
A
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar