Jeg sitter i sofaen...NCIS er på tv, hunden sover i godstolen og jeg har musikk på ørene...og jeg blogger litt...
Jeg ser ut vinduet- det blåser friskt- og solen skinner. Det er en slik nydelig høstdag som jeg elsker! Jeg husker etter da jeg var ei lita jente- hvis det var slik vær som dette, da var jeg enten nede ved haver "i fjærsteinan" eller oppå haugen bak huset. Jeg pleide sitte med øynene lukket og bare snuuuse inn høstlufta. Jeg trengte ikke ha venner å leke sammen med...roen og freden alene var god nok...
Jeg husker alt jeg tenkte jeg skulle bli. Forfatter---skrive og illustrere barnebøker!
Musiker/sanger!
Dekoratør...
Jeg hadde mange planer!
Jeg sitter i sofaen nå og tenker tilbake...på hvor jeg glemte å lytte til kroppen min- og hvorfor man ble kalt sutrehue og hypokonder hver gang man hadde vondt et sted!!?? For man var jo så ung...unge mennesker har da jaggu ikke vondt i kroppen!
Jeg fikk inn en pasient mens jeg var i praksis. Ei ung jente som sa hun hadde vondt. Hun er knapt 20 år gammel. Min kollega sa at "Det har hun sikkert bare lest om på internett!"
Jenta sa at en spesialist hadde gitt henne diagnosen fibromyalgi...
Jeg fikk ikke snakket ordentlig med henne om det...siden jeg har det samme- vil jeg ta henne seriøst...jeg tenker på henne ofte...Og tror jeg skal skrive et brev til henne...finne henne på Facebook...
For det er så kjipt...å ha vondt overalt...og ikke bli trodd i tillegg...
I dag er det en nydelig dag...og jeg skulle ønske at jeg kunne være ute i høstluften sammen med hunden min...og tenker jeg skal gå å sette meg i hagemøblene med en kopp te og bare ta inn luften...og så kanskje høste agurker og lage hjemmelagd sylteagurk...kanskje...
I morgen reiser jeg til Steffensrud! Er spent...og har pakket for ett år tror jeg...ler...Skal nok hjem på perm innimellom...men blir nok å være der så lenge jeg kan...Rom uten tv...men tar med pc...kan leie en tv for 175 kr ekstra i uka...tenker jeg sikkert gjør det...for fellesrom er ikke helt meg...kanskje jeg får en venn der...som har det som jeg har det...og som ikke bor så langt unna:)
Ting er i forandring...kroppen min endrer humør...
Jeg har mer vondt nå enn før..er helt knust...og trøtt...sliten...vil bare ligge...
Det er en verden der ute...som mangler meg i seg...jeg lever via Facebook og Twitter...og får kritikk for det...men jeg klarer ikke være ute...jeg kan ikke gå tur med hunden-han sliter armer og bein av meg...
Jeg vil bare sove...
Ikke så lett å forstå kanskje...?
Jeg er 160 cm høy og veier 80,2 kilo nå...medisinen mine gjør sitt! Jeg har bivirkninger som får meg til å ligne på en liten traktor!
Så...5 uker med trening og kostholdsomlegging! Kan bli bra! :)
Wish me luck!
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar