Dag 2...

Introduksjon...

Vi sitter 13 personer i en sirkel. En fysioterapeut og en sykepleier og 11 kursdeltakere. Vi forteller kort om oss selv. Jeg er den eneste med fibromyalgi her. 

Dette kurset er taushetsbelagt, dvs ikke hva vi gjør- men hvem som er her og historiene vi deler pluss bilder-så fremst ikke personene samtykker- mht sosiale medier! Så derfor skal jeg forholde meg objektiv og fortelle dere hva jeg oppfatter og noterer meg. Så dere får et innblikk i hva et smertemestringskurs er for en fibromyalgiker som jeg.

Vi har gått gjennom timeplanen, jeg har ikke helt skjønt den ennå-men det kommer seg vel tenker jeg...

Det kom opp en del ting som jeg ikke helt har klart å feste på noen knagger...vi får ikke råd...og det handler ikke om yrkesgrupper...eller om diagnoser...så i bunn og grunn kutter vi vekk 40-90 % av oss selv. Hva er igjen da? 10-30% av mennesket? 

Vi skal utforske deler av oss selv vi ellers ikke når inn til...? Hvis jeg forstår det rett da. Vi skal fokusere på andre ting...noe som ikke er lett når stolene ikke er særlig gode å sitte i og jeg er så trøtt og sliten etter 1 time, at jeg aller helst kunne tenke meg å gå opp å legge meg igjen!

-Utfordringer for "jeg"-et...
-Gå inn i "forbudte soner" i meg selv.
-Bevisstgjøring
-Bruke av de ressursene jeg har i meg...

-Endre vaner/uvaner

*Tanker
*Følelser*

*Kropp

Legge merke til reaksjonene i kroppen- ved å bruke sansene i samsvar med aktiviteten jeg utfører...

______________________

Hvorfor har vi smerter?

-Kroppens måte å si ifra om at det er fare på ferde
-lære å kjenne sin egen begrensning

Lære forskjellen på:
-Akutt smerte
-Individuell smerte
-Kronisk/langvarig tolerant smerte

-Lære om smertetoleranse

Ytre påvirkninger
-Venner og familie kan, uten å vite det, være med på å bidra til smertene jeg føler

De mener det kanskje godt, men gjør meg mer stresset og øker dermed plagene mine, og det uten at jeg er klar over det selv i tillegg

- Det hjelper ikke at venner maser om å ville ha deg med på tur, eller at familie mener huset ditt er rotete, eller at du bare ligger, eller at du ikke trener nok. 

De gjør deg en bjørnetjeneste ved å mase om noe du allerede VET at du faktisk ikke takler.

Venner og pårørende må heller prøve snu tankegangen sin litt- og ikke være på en måte bedrevitere- de må forstå at DIN smerte er reell for deg og at INGEN føler den samme smerten. Smertefølelse er ikke en lineær følelse. 

Selvbildet:

-Har du dårlig selvbilde?

Vet du om du har et dårlig selvbilde?

Følelser:

Fortvilelse

Skam/skyld

Livet setter seg i kroppen

Du føler at vennene dine har det bedre uten deg. Vennene dine snur ryggen til deg- de mener du har snudd ryggen til dem først siden du ikke orker være med dem ut eller komme på besøk

Isolasjon

Ensomhet

Til slutt tror man at man har det bedre uten venner...

Man føler seg verdiløs og ubrukelig...
Sårbar...

Du begynner å tenke hva andre tenker om deg for dem...

Så snakket vi endel om angst, stress, smerter og depresjon.

Disse faktorene påvirker hverandre. De trigger også andre sykdomsbilder som nedsatt immunforsvar, diabetes 2 etc.

Autoimmune sykdommer og utmattelse snakket vi også kort om...Vi skal lære oss å holde oss innenfor rammene- ikke stresse, ikke utsette oss for situasjoner som øker angstfølelsen, som igjen vil redusere smertene og depresjonsfølelsen. Man trenger ikke være deppa...:) Men lei seg kanskje, eller lei av omgivelsene...

Og til slutt snakket vi om det parasympatiske nervesystemet som stimuleres av latter, noe godt å spise, sex, søvn, kunst, musikk, situasjoner som gjør deg glad. Dette skal vi også lære oss å bruke mer...men ikke sex da, det får vi ordne selv hjemme...hehehe:)

Og så var vi kort innom ordet "Mindfulness!"

-Men lærte ikke noe om det...for det kommer senere...

Dagen kort oppsummert!

Jeg har ikke noen tanker om dette riktig ennå...holder meg for meg selv. Synes de maser litt ang måltider- de ringer og får meg til å komme å spise, ler. For jeg spiser jo ikke...

Skal legge meg nå. Er helt pumpa!

Ha ei god natt:)

A.