tirsdag 16. september 2014

Isolat....på en måte...

Er ikke helt i form kan man si...vært uvel i helgen, ble ikke helt den store avslappingen hjemme som jeg hadde håpet på, så mandagen var jeg noe utkjørt. Husvertene skal selge huset og oss på kjøpet på en måte, noe som i og for seg er greit, men jeg liker ikke at det skal tas bilder og trave folk inn og ut av huset i forbindelse med det, men slik er det når man ikke eier selv. Jeg kunne gitt en arm for å eid noe selv igjen. Takk høyere makter for sykdom og naving sier jeg bare, det er så morro å ikke ha råd til å eie sitt eget hjem engang, i en alder av 40...jeg ønsker å ha mitt eget sted, som jeg kan gjøre hva jeg vil med...som er mitt...men det skjer vel aldri...ikke i dette tempoet ihvertfall...er ikke optimistisk...

Jeg frister bare enda mer til å selge alt jeg eier- som ikke er mye- og bare forsvinne...men det går jo ikke...drømmen om en liten villa i vakre Toscana...hmmm...når man ikke har noen som deler den drømmen...så blir det bare det...en fjern og uvirkelig drøm...men, drømmene mine kan iallefall ingen ta ifra meg...

Jeg er på en måte i karantene. Har kasta opp etpar dager...barnehagevirus eller noe...fått det fra alle kanter-både fra de som jobber her og deres barn- og hjemmefra...og er det noe vi fibromyalgikere vet, så er det at virus+fibromyalgi=veldig dårlig kombinasjon...så Mr. Toalettskål og jeg, vi har blitt meget godt kjent...

Men, jeg har klart å holde på en riskake, en banan og en halv kopp te pluss litt vann nå...og jeg tror jeg er sulten...så jeg tror jeg skal hente meg kveldsmat etterpå og ta med opp på rommet...salat...frukt og brød og litt pålegg...i plastboller...slik at jeg kan spise litt gradvis ut over kvelden hvis det passer seg...at magen har lyst å prøve...

Så rosentrær og trappeoppganger(!) får vente til hodet mitt klarer å tenke litt mer komplisert igjen...

Sex & Singelliv Maraton neste...

A.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar