Ikke har jeg gjort "leksene" mine...ikke har jeg tenkt på oppgaven engang! Jeg har ikke vært mottakelig for noe som helst de siste dagene, har veltet meg i selvmedlidenhet i mitt lille isolat, men likevel...I dag- om det er fordi jeg "slapp ut" eller om det er fordi jeg har tatt medisinen mine-ler- eller om det er kombinasjoner av en renselsesprosess- jeg aner ikke. men i dag fant JEG ut hva JEG må gjøre for at JEG' et skal bli synlig for MEG'et!
Skjønn det den som kan! Jeg skal forsøke å forklare dere dette, for det er ikke så lett når alt er inni mitt hode- det er så klart for meg- men kan kanskje for dere virke som det reneste "mumbojumbo" vrøvl fra en annen planet!
Vilje...evnen til å se seg selv...høre på seg selv foran stemmene rundt deg...hva vil DU?
Er det lett å si til mennesker som står deg nær at: "Nei, dette vil jeg ikke være med på!"
Eller: "Jo, dette er det JEG vil!"
Det er ikke like greit å ikke la seg overkjøre!
Hvor mange har ikke hørt at de må gå fra kjæresten sin fordi han eller hun ikke passer inn i de normer og retningslinjer mor eller far eller søsken eller annen slekt eller venner synes er riktig? Men, hvordan kan de vite at det er feil? Joda, de "ser" det jo!!! Nei,de gjør ikke det! De ser så absolutt ikke alle aspekter i et forhold. De ser det du formidler! Det du ønsker å formidle. Når du er lei deg og trenger å formidle at du ikke har det greit. Det betyr ikke at DU burde gå...gjør det? Er det så enkelt?
Jeg fikk en åpenbaring i dag jeg! Jeg fant noe i meg selv jeg ikke har funnet på mange år og resultatet er at jeg brukte opp min medspiller i dag, stakkars dame:) ler. Hun er ellers veldig sprudlende og full av liv- i dag tror jeg at jeg sugde all livskrafta ut av henne, fordi idag har Aina vært HØY på seg selv!
Det har jeg ikke vært på mange år!
Og det kjenner jeg at det gjør noe med meg...i kroppen min...Normalt sett når jeg har det slik som nå, vasker jeg hus og løper rundt som et fjols...idag sitter jeg stille...leser...skriver...reflekterer...
"Hvis jeg er tilstede for meg selv og ikke bare for andre!"
Jeg burde ta vare på JEG'et! Jeg burde tørre si mer ifra når JEG har fått nok!
Jeg ønsker å endre meg for MIN del først!
Jeg ønsker å endre meg for ungene mine sin del, for at de skal se at mamma klarer seg...
Hvis JEG endrer meg- endrer JEG mine omgivelser!
Jeg skal bli en ANSVARLIG EGOIST!
Dette er noe jeg så absolutt forstår! Jeg vet ikke om dere gjør det...Jeg får så absolutt masse ut av dette!
Jeg skal ikke kneise mer med nakken, men heller ikke bli en bitch...jeg skal hente meg ut!
Så gikk vi over til ZINKERS Polaritetslinje!
Den består av motpoler. Du er både lys og mørk, snill og slem, god og ond etc...dette er bare eksempler...det trenger ikke passe for det i det hele tatt- det er opp til DEG hva du assosierer med ordene.
Jeg er i Limbo! Jeg er hverken eller! Det er greit å være på autopilot, men det er også helt i orden å kanskje prøve å endre vanene sine, komme seg ut av det vante...
"Hvordan kan jeg endre mine omgivelser? Jeg kan ikke endre mine omgivelser før jeg endrer meg selv!"
Ingenting ved meg er kort eller presist. Hvorfor er det slik? Og hva gjør det med meg å finne ut at det er slik?
Jeg er en usikker person, jeg er usikker på at jeg duger, på at jeg er god nok fordi jeg aldri har følt at den personen som burde gi meg den bekreftelsen jeg trenger for å være god nok, gir meg den. Og jeg har hele tiden forskyvd dette over på familien min, på venner, på mannen min...jeg har aldri rettet denne pekefingeren inn over meg selv. Jeg er ikke et problem for familien min. Jeg er mitt eget problem!
Jeg, Aina, er ikke god nok i mine egne øyne! Det er JEG som er min verste fiende! Det er JEG som rakker ned på meg selv, som hater mitt eget speilbilde, som mener at jeg ikke kan noe!
Det er HER jobben begynner!
Og her er et postkort som skal beskrive meg som person, slik jeg ser meg selv...Mine negative sider og mine positive sider:
Jeg skal forklare:
Negative sider: pessimist, negativ, mørk og dyster, selvmedlidenhet, Naiv, dumsnill, åpen
Positive sider: Kreativ, god, flink, elsker med hele hjertet, har stor plass, lytter,åpen
Den røde blomsten representerer at jeg føler at jeg skiller meg ut i min omgangskrets. Jeg føler meg ikke hjemme. Jeg gjorde det før, men jeg har utviklet meg og gått i en annen retning hvor jeg vil mer med livet mitt enn det samme om og om igjen. Jeg er ikke A4 og kommer aldri til å bli det. Den gule rosen er den som tilpasser seg, jeg er der, jeg blander meg inn og er til stede, men tornene er ikke langt unna. Det sorte representerer mørket i meg.
Det gule generelt er lyset i meg.
"Jeg dras ofte mot min mørke side når jeg er alene. Jeg dras mot det mørke- jeg liker meg der. Jeg er ikke ond, men mørket dekker meg til, holder meg trygg, skjuler meg, passer på meg. Jeg liker meg der. Mørket vender meg til lyset og jeg strekker meg mot lyset derfra. Det er der jeg er mest kreativ!" -Aina
Ble et langt innlegg dette.
Og jeg gratulerer alle som orker lese alt dette om meg, for det er for meg rett fra hjertet...100% meg!
(Tør vedde for at gubben min ikke engang leser halve! hehe)
Men slik er det. Et smertemestringskurs inneholder mange bolker- hvor av noen ikke gir meg noe som helst, mens andre deler gir masse mening og samtidig ganske mye som likevel gir mening- i helt andre retninger enn det som kanskje er meningen- forstå det den som kan:) Men det er ingen fasitsvar! Det er det fine! Vi INVITERES til å være med! Ingen tvinges til noe! Orker du ikke, så stenger du dem ute og tenker på noe annet og bare er til stede! Men jeg anbefaler å ta imot invitasjonene etter det du evner. Gjør så godt du kan:)
Nå er det helg...og jeg skal trene, slappe av og nyte fred og ro! Bruke kameraet mitt godt og kanskje klare 3 kilometeren? Svømme litt og kose meg:)
Ha en fin torsdag videre...Og mamma?? Glad i deg:)
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar