"Verdighet er ukrenkelig og uerstattelig!"
Verdighet er den klippen vi bygger vårt liv på...
Det lille som skal til.
Et vennlig smil, et fast håndtrykk, det å bli tatt på alvor, å bli hørt.
Å føle at selv om man kanskje ikke klarer å jobbe, ha et yrke- så er man faktisk verd noe, man tilhører et samfunn!
Hvorfor har verden blitt slik at vi ikke er verd noe hvis vi ikke har en tittel? Et yrke??
Jeg er Aina jeg! Jeg er mamma, jeg er ei kone, stemor, bonusbestemor, jeg er ei datter, en søster, svigersøster, svigerdatter, jeg er ei voksen dame på 40 år. jeg har hundrevis av titler tenk...Jeg har skolegang bak meg, jeg er hjelpepleier og helsesekretær. Jeg er ganske smart egentlig. Jeg har litt humor innimellom som glimter til. Jeg liker musikk. Jeg liker å male. Jeg er sta, egen, sær og eksentrisk. Jeg er urettferdig til tider. Jeg promper faktisk. Og raper...har innimellom en ånde som kan slå ihjel en hest tenker jeg. Dårlige hårdager. Jeg gråter alt for lett. Er oversensitiv.
Jeg tror på det gode i folk. Jeg liker ikke løgnere. Jeg forstår at folk kan finne på å lyve for å redde ansikt, men jeg liker det ikke.
Kan jeg skrive det på en CV?
Verdighet for meg- det er å føle at jeg er et helhetlig menneske som faktisk kan være nyttig selv om jeg ikke kan brukes i et A4- system!
At selv om jeg har kviser, psoriasis og luft i magen, så er jeg et nyttedyr! Skjønner dere hvor jeg vil hen?
Jeg synes ikke at det er riktig at vi mennesker har skapt et feilfritt system. Et system som sier at vi skal ut i jobb koste hva det koste vil. At vi ikke skal ha hjelp til å få betalt f.eks tv-lisensen fordi vi ikke fortjener å ha tv. Jeg fortjener ikke å sitte på NAV å ha en ansatt i NAV kjefte på meg og fortelle meg at jeg ikke fortjener å ha tv...for hva i faen vet h*n hva jeg fortjener og ikke fortjener tenker jeg!!??
Jeg leste et innlegg i dag som gjorde meg trist...og sinna!
Og det var da dette med verdighet slo meg!
Hvor står kapitlet om verdighet i skolebøkene hos dere som utdanner dere til sosialtjenestemenn og kvinner? For etter en tid i tjeneste- burde dere slå det opp igjen. Vi kommer ikke fra et krigsherjet land. Men vi kommer fra et land hvor kroniske syke mennesker dør alene i uverdige kår, hvor mennesker ligger i korridorer på sykehus og 18 mennesker må dele på 3 toaletter og hvor det ikke vasker mer enn 1 gang i uka! Hvor er verdigheten i det?
Vi bor i et land som omtales som om et av verdens rikeste land av verdenspressen og vi blir omtalt som sutrete og sytete av samme, fordi de faktisk ikke VET! De ser kun oljemilliardene vi har på bok...
Kjære politikere...BRUK for pokker disse pengene! I helsevesenet!!! BRUK dem!!!
Joda, infrastruktur og fasader ogfintskaldetværeomhalverævahengerbar er sikkert vel og bra...men BRUK pengene i HELSESEKTOREN!!!
Det er HER de trengs!!! Det er sikkert en million saker som skriker ut om at de trengs der og der og der mer...men nei...Rust opp helsevesenet først! Sykehus! Sørg for VERDIGHET først!
Sykehus og sykehjem! Medisin og forskning! Vi trenger ikke leve til vi er 500 år gamle, men vi trenger å leve og dø med verdighet i RENE og friske og VERDIGE kår!
Og vi trenger at mennesker som skal jobbe i yrker som NAV, Sykehus, Legekontorer og institusjoner etc. faktisk prioriterer dette med å behandle mennesker med verdighet.
Er det så dumt tenkt???
Får vi bukt med det først- vil mennesker bli friskere og komme tilbake til jobb...det vil skapes nye arbeidsplasser...
Så kan vi begynne å snakke om fattigdomsgrensa...og så utdanning...
Og etterhvert, hvem vet??
Bare himmelen kan sette grenser...
A.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar