onsdag 11. oktober 2017

Fibromyalgi og høst...og vitaminer pluss andre tilskudd...

Nå har den nydeligste årstiden satt i gang for fullt og det er høst! De nydelige høstfargene på trærne har kommet flere steder og vi har allerede hatt nattefrost og mange har til og med opplevd nysnø i fjellet. Og regn...regn, regn og atter regn...Men det er fremdeles nydelig...

...men...for oss med revmatiske lidelser, oss med fibromyalgi og alt den bringer med seg- vi kan oppleve at høsten er noe tøff værmessig. Og det går i tillegg mot vinter- med stormskritt, og vi kan ikke engang stoppe det-så fremst vi ikke drar utenlands til varmere strøk...og på uføretrygd er ikke det alltid det enkleste, selv om det for utrolig mange hadde vært enormt helsefremmende. Vi burde få behandlingsreiser...rett og slett...til sollys og varme...

Jeg har forsket litt på hva internettet sier om fibromyalgi og høst/vintervær ...Hva kan vi gjøre for og forebygge 3-6 måneder med et evig smertehellvette og utmattelser...
Medisinering? Trening? Vitaminer og mineraler?

Kan supplementer hjelpe oss med fibro? 
Svarene er utrolig forskjellige.

"Selvsagt vil masse frisk luft, trening og et sunt kosthold med masse vitaminer gjøre oss friskere!"
Enhver forstår vel det, ikke sant?

Hadde det vært så enkelt! Da hadde jeg og tusenvis av andre mennesker sett fram til vinteren uten frykt og uten og grue oss...

I USA er det en klinikk som drives av en lege som heter Keving Fleming. Han leder Fibromyalgia and Chronic Fatigue Clinic ved Mayo klinikken. 
Han forteller at "Ved utforsking og undersøkelser på noen supplementer, ser det ganske lovende ut for fibropasienter, men det er fremdeles alt for tidlig og si noe konkret om hva det er som hjelper/evt kan hjelpe!"

Han sier videre at :"For og legge til byrden, kan faktisk noen tilskudd eller supplementer gjøre mer skade enn godt...Og noen samarbeider ikke særlig bra med medisinene fibropasientene bruker fra før og skaper en dårlig effekt, en kræsj i kroppen, og det trenger pasientene absolutt ikke mer av!"

Før du bestemmer deg for og ta tilskudd, bør du snakke med legen din. Det er uhyre viktig at vi har et godt og trygt samarbeid med fastlegen vår. Det er viktig at fastlegen er villig til og hjelpe oss teste ut hva som fungerer og ikke, finne ut av hvilke medisiner og tilskudd som ikke burde krysses, da de kan motarbeide hverandre. 
Den tragiske fakta er at mange av oss fibromyalgikere må undersøke slike ting selv fordi legene ikke helt vet hva de skal tro pga diagnosen ennå betegnes som en søppelsekk man stapper diagnoser i da man ikke forstår hva fibromyalgi er...

Vanlige vitaminer:

Vitamin D: 
Ekspertene er ikke helt sikre på hvorfor, men fibromyalgikere har ofte veldig lavt D-vitamininnhold i kroppen. Og særlig vi som er fra Skandinavia, som ikke har sollys 365 dager i året, trenger ekstra tilskudd av D-vitamin på vinteren særlig. Vanlig butikkvitaminer kan være bra nok, men jeg og min fibro krever en sterkere D-vitamin og gjerne dobbel dose for at kroppen skal få full effekt av den. 
Men det er svært viktig at vi ikke tar overdose D-vitamin og vi MÅ ha opphold innimellom. Jeg bruker og ta 1 måned på og 1-2 mpneder av, og normaldose på våren. For tar vi for mye, kan nyrene og hjertet ta skade av det...

SAM-e:
Videre anbefales det at et kosttilskudd som heter SAM-e burde tas, men det kan ikke tas hvis du er bipolar, da det forverrer mani-følelsen. Men mot utmattelse og tretthet pluss smerter, kan dette kosttilskuddet være ett pluss.

Gurkemeie:
Kan du bruke det i maten din ofte, kan dette faktisk være smertelindrende og betennelsesdempende... Brukt i kinesisk matlaging og medisin i århundrer...

Magnesium: 
Jeg blir så iherdig i ulage av Magnesium mens andre sverger til det. Jeg blir kvalm og opplever magetrøbbel, mens andre ikke kan leve uten. Jeg har ikke høy dose magnesium i blodet fra før, så må ta tilskudd av og til, helt til magen slår seg vrang, som ofte er etter kun få dager...itillegg klør jeg av det. Det kan være en kryssallergisk reaksjon eller at kroppen min rett og slett ikke trenger ekstra magnesium. Men magnesium forebygger ømhet i muskler og ledd og hemmer depresjon i følge klinikken i USA. 300 mg er anbefalt som ekstra tilskudd...
Bivirkninger er faktisk mageproblemer og diarè...

5-HTP: 
Tilskudd som ikke er lett og oppdrive i Norge, men har ikke hørt at det er ulovlig. Forebygger søvnproblemer og angstfølelse...

Capsaicin: Dette er noe som anbefales testing i USA, men i følge Wikipedia, er dette noe som finnes i dopingmidler, så hvorvidt dette er smart, skal ikke jeg forske for mye på...Dette er et middel som finnes i chilipepper...det virker direkte på nervecellene som normalt reagerer på varme hos mennesker. Antakelig er disse chili-kapslene vi kan kjøpe på helsekost og Apoteker tryggere tilskudd og prøve enn dette direkte...Jeg vil ikke spekulere for mye, snakk med legen din om det...

Melatonin:
Jeg sverger til dette stoffet! Det er ikke helt godkjent av legemiddeltilsynet i Norge, men ikke forbudt og selge og jeg får det på vanlig hvit resept. Men det koster ikke allverden og man kan antakelig søke HELFO om og få det på blå resept...Jeg er ikke helt sikker der, men det er verdt og undersøke. Melatonin er kroppens eget søvnhormon. Dette er syntetisk fremstilt, men er neppe verre enn andre syntetiske piller og medisiner. Jeg har null bivirkninger og det hjelper meg og sove når jeg har hatt dager på tamp uten søvn. Bedre søvn og mindre urolige netter. Minst 3 mg er det jeg trenger. 1-2 kapsler eller depot-tabletter...
Les her om melatonin: 


Jern, c-vitaminer , B-vitaminer som B6 og B12 
Omega 3...dette er også tilskudd det kan være verd og ta pluss kalsium. Men, det er viktig at du starter med 1 i første omgang og tar tilskuddet over minimum en 6 ukers periode. Dette for og kjenne på kroppen om tilskuddet gjør nytte for seg. Så kan du øke på med en til og en til etc. Jeg skal prøve meg fram nå i vinter med mer Trio-Be vitamin og omega 3. Og gurkemeie skal inn i matlagingen vår...

Jeg tar D-vit, kosttilskudd for hår og negler som jeg får via Haircare, jern og Trio-Be. Jeg blir ganske fort dårligere hvis jeg ikke tar dette jevnlig. I tillegg må man sjekke om dette kombinert med fast medisin som Melatonin og Nobligan, pluss migrenemedisin og ibux anfektes av dette...

Og hva har langtidsvirkningene på dette og si mht indre organer i kroppen...?

Jeg har ikke sjekket dette helt ut selv---shame on me---men skal begynne og studere dette nærmere...

Ha en fin høst, dere...Nyt de gode dagene og hold senga med god samvittighet på dårlige dager...

Klemmer fra meg

A.

lørdag 7. oktober 2017

Og ønske med den ene hånden, slåss med den andre...

I dag har det blitt vanlig i vårt samfunn og bære sykdom utenpå...i media, i sosiale media som på Facebook, Twitter etc. Det er ikke lege siden våre sykdommer ikke angikk andre en oss selv...og noen av oss i samfunnet er litt der ennå...det er ikke tålbart at usynlige sykdommer skal snakkes om, de er ennå litt tabubelagt- mest fordi de ikke kan bevises for det blotte øye bestandig. 
Men hva når du finner en jente liggende med solbriller på---i ei trapp, med krykkene og handleposene sine rundt seg- gråtende, hvor usynlig ER hennes sykdom egentlig?
Eller tenker du at dama er sprø eller kanskje full?
Hvordan ville du reagere om du så dette synet i oppgangen din?

 Du vet selvsagt ikke hva som feiler henne, fordi diagnosen står ikke skrevet i panna hennes, men du kan se at noe er galt, og det før tårene hennes viser deg at noe er galt...
Dessverre så ser vi ikke folk som henne liggende slik ofte...eller skal jeg si takk og lov?? 

Grunnen til at jeg nevner dette, er at denne jenta- eller damen burde jeg vel heller si- hun postet en gråtkvalt video av seg selv på facebook i dag, som fikk meg til og gråte med henne...

Det er i bunn og grunn ikke takk og lov---fordi hadde vi sett det ofte, hadde vi kanskje akseptert at de finnes...eller ville folk forstått det bedre?
 Jeg er usikker...men en ting er jeg bra sikker på, og det er at ME og fibromyalgi er ekte sykdommer hos ekte mennesker...
-og videoen hun postet av seg selv på facebook i dag, er så uhyre viktig...og hjerteskjærende. Hun trodde hun kunne klare gå på apoteket selv...hun har vært fanget i sin egen kropp i sin egen leilighet alt for lege og lengselen etter luft og lys ble større enn henne selv...og resultatet er en gråtende ung og vakker dame, i ei trapp, helt utmattet...

Jeg føler frustrasjonen hennes. "Jeg visste ikke at jeg var så syk...!"
Vi vil som regel ikke innrømme for oss selv at vi faktisk ER så syke, at en tur på Apoteket tar luften ut av oss fullstendig...utmattelsen er så smertefull at tårene bare renner...
Det er RÅTT....Det er EKTE!!! Og det er så utrolig vondt...

Jeg har en tur nå rett før jul som jeg skal på...sammen med min mann ogg hans kamerater med konene/kjærestene deres...
Billettene har vi fått i gave! Gratis tur til julemarkedet i Kiel i Tyskland...Og jeg er invitert i fødselsdagsselskap før den tid...og jeg kjenner på meg selv at denne høsten er en tøff en...jeg har gradvis blitt verre og verre. Hendene og fingrene mine virker dårlig, jeg mister ting konstant, jeg har dårlig balanse og smertene er verre enn noen sinne. Jeg tenker konstant på om jeg vil klare delta på alt dette? Mens andre tar det som en selvfølge at jeg klarer være med, sitter jeg og kjenner på kroppen om dette er noe jeg burde gi meg i kast med!! Og hva skal jeg velge? For jeg vet, at selv om det er lenge mellom fødselsdagen og turen til Kiel, er dette noe jeg av erfaring vet at jeg ikke greier begge delene av...Og turen til Kiel er litt viktig, men det er faktisk fødselsdagen også, fordi jeg bryr meg mer om disse menneskene i livene våre enn det folk tror...

Jeg må prioritere...og for hver prioritering er det ett eller flere tap...Hva ville du gjort i mine sko?

Jeg har byttet fastlege til nok en mann jeg ikke kjenner...en ny lege...jeg har hatt 4 leger på 6 år...5 med fastlegen jeg hadde i nord-Norge da...så denne mannen blir nr 5 her sør...og jeg er redd for at jeg ikke skal bli tatt seriøst, ikke blir trodd, ikke får den støtten jeg trenger...

Er det normalt at man skal være redd for sin egen lege???

Jeg prioriterer...hva er viktig for meg? Er sosial omgang viktig? Vel...det burde vært det...Jeg er en veldig sosial person og har alltid ALLTID hatt masse mennesker rundt meg...Nå sitter jeg alene, med 3 hunder, 1 katt og 1 akvarium...

Er folk lei av at jeg snakker sykdom? Jeg prøver unngå det...Nå når folk spør meg hvordan det går, er svaret alltid "Fint!"---

"Det går bra, bor i et paradis, ting er helt fint!"

For det ER virkelig et paradis her...Naturen, luften...naboene...alt er supert...

Ensom? Hvem jeg? Nei...faktisk ikke...jeg er veldig tilpasningsdyktig...

Og jeg skal bli bestemor!!! Ingenting gjør meg mer lykkelig, fordi det betyr barnebarnhelger i all fremtid...

Jeg elsker barn...og hadde jeg kunnet, hadde jeg hatt flere barn enn de 3 herlige ungene jeg har født selv...derfor er det et stort privelegium og ha 4 bonusbarn...-selv om de kanskje ikke alltid ser på det og ha meg som bonusmor som akkurat det...Men jeg ser med stolthet på våre 7 barn og det de klarer og oppnå...vi er utrolig heldige som har 7 friske og voksne barn som nå også er foreldre til egne barn eller på vei til og bli foreldre---

Jeg er heldig...

Jeg lever...riktignok i et smertehelvette av en annen dimensjon...med medisiner---sterke medisiner---hver dag...men jeg er i live...og så vidt jeg vet, skal jeg ikke forlate denne jorden ennå...Og fremtiden er umalt...

Jeg er heldig...ikke sant?

Jeg tenker så mye på folk verre stilt enn meg og får så vanvittig dårlig samvittighet for at jeg klager på hvor vondt jeg har det...

Har jeg lov til og klage???

For jeg er heldig...som lever...og som ennå klarer og gå ut og hente posten, lufte hundene og dra på butikken...selv om det også er dager hvor jeg ikke engang klarer det...jeg er heldig...og jeg trenger bare minne meg selv på om akkurat hvor heldig jeg er...

Jeg så nettopp et bilde på Facebook: "Puppene mine er ekte, det er smilet mitt som er falskt!"

Det fikk meg til og le litt...Hvor mange av oss kler på oss en maske---"Jeg må se frisk ut i dag!" ??? Jeg gjør det...til og med for mannen min...jeg prøver være bedre enn jeg er...og gråter alene...Men alt er ikke bare forferdelig...smertene er alltid der-de er mine evige følgesvenner...men, jeg har mange ekte smil også...

Ha en strålende helg alle sammen:)

Aina