Det har vært en nydelig sommer. Masse god varme, noe leddene mine har vært takknemlig for:)
Likevel har jeg blitt verre. Sykdommen har endret seg og jeg har mer eller mindre holdt sengen.
"Hva har endret seg?", spør folk-"Du virker verre nå enn noen sinne!"
Jeg har lagt på meg...Jeg har blitt eldre...og jeg har mer eller mindre resignert. Jeg er sliten!
Jeg ser ikke folk for tiden, noe jeg faktisk synes er greit, fordi jeg har ikke store energinivået i kroppen til å underholde gjester.
"Hvordan klarte du Paris og over 55 000 skritt?"
Veldig enkelt! Jeg har enda litt stahet igjen i kroppen!
Jeg tvinger meg!
"Kan du ikke tvinge deg hele tiden, hver dag?
Hva tror dere jeg har gjort i over 20 år?
La meg si det slik: "Hvis en hest blir tvunget til å løpe i dager uten mat og drikke- dør den til slutt!"
Jeg sier ikke at jeg dør- men jeg er utmattet..."Fatigue!"
Jeg har postet litt linker om teorier til hvorfor. Ikke alle er like godt mottatt...Jeg ønsker meg noe som tilnærmet kan kurere meg! Hva ønsker du?
Det er høst nå og jeg gruer meg! Jeg gruer meg så inderlig til denne vinteren som kommer, fordi jeg kjenner på hele meg at den ikke blir enkel! Og det verste er at jeg skal vise sakkyndige mennesker at jeg er syk...ikke frisk...ikke friskere---men mitt sanne jeg som syk. Jeg skal utredes om hvor "frisk" jeg er og hvilken arbeidsevne jeg har...og fremmede mennesker skal evaluere meg på basis av hva andre fremmede mennesker sier. Ikke hva familien min sier, ikke på basis av hva min fastlege sier- men på basis av et eller flere sakkyndige mennesker som skal vurdere om jeg tuller eller er syk, om jeg naver eller om jeg faktisk er syk nok til å bli ufør---Jeg klarer 3-4 dager med gåing og bevegelser...etterpå er jeg fysisk helt utkjørt i flere uker.
Jeg beskrev utmattelsen slik engang: "Du vet den følelsen av å ha noen sittende oppå deg for å så stikke hendene inn i brystkassen på deg og sakte klemmer lufta utav deg- og ikke helt slipper taket!"
Man er trøtt hele tiden...Som influensa og tannverk 24/7---Virkelig!!!
Jeg har hatt 4 dager i Paris- jeg har fylt opp minnebanken...jeg håper på Praha til neste år...og Australia...Kanskje New York om et år eller to...Venezia...Firenze...Dublin...
Jeg kommer aldri til å slutte å drømme...Det er det som holder meg oppe...
En vakker dag skal jeg bo i et varmt land!
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar