Jeg beklager så mye for at det har vært stille fra denne kanten i det siste. Jeg er i Nord-Norge og jobber som praktikant på et legekontor. Jeg har ikke internett enda der jeg er- hos min mor vel og merke, men det vil bli installert 1 april av alle dager... Jeg har ikke jobbet på 3 år. Det kan man trygt si at jeg merker på kroppen! Jeg er oppe kvart over seks halv sju hver morgen. Begynner på jobb halv ni. Og jeg sliter!!! Psykisk er alt alle tiders, elsker jobben, stortrives på arbeidsplassen og kollegaene er helt herlige! Fysisk er det ikke så bra. Kroppen steiler, den protesterer høylytt og er ikke enig i at jeg skal holde på med dette! Det gjør rett og slett for jæ%&/ig vondt! men...fornuften har vandret heden hen og jeg kler på meg "frisk-drakten" hver eneste dag fordi jeg simpelthen elsker å se, lære og jobbe!
Jeg får se masse og får prøve masse! Det er den perfekte praksisplassen!!! Synd at legekontoret skal legge ned, men samtidig er pensjonstiden dem vel unt! De har jobbet i en manns alder og fortjener å reise, leve og kose seg! Men for pasientene er det kjempetrist, for de mister det beste legekontoret jeg noen sinne har opplevd! Og de er nok enige med meg alle som går dit!
Jeg får se masse og får prøve masse! Det er den perfekte praksisplassen!!! Synd at legekontoret skal legge ned, men samtidig er pensjonstiden dem vel unt! De har jobbet i en manns alder og fortjener å reise, leve og kose seg! Men for pasientene er det kjempetrist, for de mister det beste legekontoret jeg noen sinne har opplevd! Og de er nok enige med meg alle som går dit!
Denne helgen er jeg på besøk hos min kusine og hennes familie i Narvik. I morgen blir det bytur og titting i butikker etc. Etterhvert dom jeg får hentet meg litt inn, skal jeg skrive mer om det å komme hjem til Sørreisa som praktikant! Dessverre er det ikke alle som forstår hvordan det er å være meg, med jobb og fibro, så noen sure miner er der...Jeg jobber og sover for det meste. Jeg drar på besøk dit jeg blir invitert- stort sett, men sitter uten bil, selv om mamma sier jeg kan låne hennes- likevel ender dagene mine opp i senga etter middag og jeg står ikke opp før dagen etter! Jeg er sinnsykt sliten! Og sover nesten hele tiden, noe mamma kan bekrefte! Jeg er svært lite sosial!
Bestemoren min fyller 90 år på tirsdag! Det er en av grunnene til at jeg er her i Narvik nå...Hvis ikke hadde jeg nok ligget å zzzzzz i senga på gjesterommet hos mamma...Jeg er ikke sosial...og er bare helt blæh blant folk...Så...de som ikke klarer å skjønne det, får heller bare fortsette å henge med gjeipen...For jeg er bare den jeg er..og klarer ikke mer enn det jeg klarer...og når jeg kommer hjem og påsken begynner...-skal jeg sove...!!! Hele påska!!!!
Ha ei fin helg:) Jeg kommer sterkere tilbake, håper jeg:)
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar