Hvem vil satse på oss?

Tanken slår meg her jeg sitter i senga mi med pc'n på fanget...Hvem er det jeg omskolerer meg for?

Jeg, som er kronisk syk, med en fibromyalgidiagnose, hvem vil satse på meg i nærmeste fremtid?

Jeg utdanner meg til helsesekretær. Jeg legger ikke skjul for noen at jeg har fibromyalgi. Hvor mange åpne dører er det for meg på arbeidsmarkedet? Hvor mange år kan jeg se frem til som arbeidstaker og vil det si at jeg må "arbeide for trygd!" eller vil noen faktisk tørre satse på å gi meg en 40-50% stilling eller høyere som helsesekretær? Jeg fikk nettopp beskjed fra en sekretær at det ikke er jobber å oppdrive. At markedet er mettet og at ingen sekretærer er villige til å gi jobben fra seg. Og hva vil en arbeidsplass helst ha? En frisk person som kan vare lenge i jobben, eller en kronisk syk som Nav så gjerne vil ha tilbake i arbeid?

Forskjellen på oss kroniske syke er stor. Noen er så utmattede og syke at de ikke makter å komme tilbake til jobb igjen. Noen lever i komplett fornektelse og presser seg igjennom ALT Nav ber dem om, blir ansett som "friskere" og blir sendt ut i jobb igjen, for å totalhavarere etter kun kort tid, og noen klarer faktisk finne seg en jobb som er grei å makte.

Hvor kommer så du inn? Hvor føler du at du står?

Og hvor står arbeidsmarkedet for slike som deg og jeg?

Og hvordan vil en arbeidsgiver opptre?

Skal jeg lyve til en arbeidsgiver, late som om jeg er frisk? Skal de ansette meg, betale skatter og avgifter for å ha meg ansatt, bli nødt for å betale sykepenger en periode? Lønner dette seg for Nav i det lange løp?

Hvor mye skal jeg som kronisk syk kreve av meg selv?

Det er vanskelig å få jobb!

Det er enda verre å klare å beholde en jobb!

Samvittigheten knuser en!

Og i tillegg skal man ikke få uføretrygd!

Og folk sier:"Vil du virkelig ha ufør?"
NEI! 

Hvorfor tror folk alltid at det er noe man trakter etter?

Hva mener dere en skal gjøre?

Jeg vil ikke ha ufør, men klarer ikke 100%

"Jamen, hun feiler sånn og slik, HUN klarer det jo!" Ja, men er HUN meg???
Hypokonderfølelsen kommer tilbake!

Jeg er veldig motivert for å klare dette jeg blir pålagt av Nav å gjennomføre...
Jeg er! 

Hodet mitt er!

Jeg vet ikke hva kroppen min er! 

Det skal jeg komme tilbake til senere!

Ønsk meg lykke til!!

A