Den følelsen tror jeg mange av oss med fibro sliter med. Det å bli dømt av andre, det å få slengt i fleisen at man utleverer for mye av seg selv..."du syter!"
Jeg er skjelven...jeg har vondt i brystet...jeg har pustevansker...og jeg griner...
Jeg er sliten...jeg jobber så hardt og får så lite kredit for det. Jeg pugger og leser, jeg skriver notater og samler materiale. Jeg har to eksamener jeg skal bestå...og en praksis...som viser seg å være et rent mareritt...
Jeg blir feilbedømt av mennesker som ikke kjenner meg. De vet ikke noe om meg, og har allerede etter to dager dannet seg en mening.
Jeg har en liten melt-down i dag!
Men jeg løser det!
Jeg er en multitasker! Jeg griner, blogger, søker på jobber, leser på teorien i bøkene mine og tenker alt, alt for mye!
Hvordan kan noen bedømme en ut i fra hva man tror- uten å vite? Er det så lett å dømme folk, så lett å lese andre mennesker?
Uansett, man kan ikke gi opp!
Jeg gir aldri opp!
Jeg har en plan!
Uansett hvor sliten jeg er, uansett hvor mye motgang jeg har pga denne fordømte sykdommen, skal jeg bestå eksamenene mine! Jeg har betalt for dem! Med mine egne penger, så de kan ikke nekte meg å ta dem! Og jeg skal IKKE skuffe den jeg havner på gruppe med!
Jeg skal være godt forberedt!
Never ever give up!
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar