Du leser ikke bloggen min likevel...så da kan jeg trygt skrive hva jeg føler!
Den handler jo ikke om deg...eller om dine interesser! Det plager deg mer at jeg skriver den, enn at den gavner deg godt! Du irriterer deg over den og du vil ikke snakke om den!
Den handler jo ikke om deg...eller om dine interesser! Det plager deg mer at jeg skriver den, enn at den gavner deg godt! Du irriterer deg over den og du vil ikke snakke om den!
Du har ingen forståelse hvorfor jeg gjør det! Det er ikke innenfor ditt interessefelt, så hvorfor i alle dager orker jeg, ikke sant?
Nok en søvnløs natt, til tross for sovemedisiner! De vil liksom ikke alltid virke! Noen netter sover jeg kjempegodt, andre ikke. I natt!!?? Ikke ett sekund!
Og folk tror at jeg gjør det med vilje! jeg ligger søvnløs ei hel natt fordi jeg er syk i hodet! Fordi jeg er en idiot!
Og mest av alt, fordi det får deg sur og grinete, så da bare MÅ jeg gjøre det, ikke sant?
Du viser ingen empati for andre enn deg selv! Du gidder ikke snakke med meg om ting som plager deg-fordi jeg "er så opptatt av meg selv og mine plager at jeg ikke kan være interessert i deg og dine!"
Du har null interesse for meg og mine plager! Det har du aldri hatt!
Jeg syter og klager! Og ligger søvnløs med vilje- for å irritere deg!
Jeg syter og klager! Og ligger søvnløs med vilje- for å irritere deg!
Og for å ha noe mer å sutre om!
Jeg sier ikke at du sier dette!
Jeg sier dette fordi dette er det jeg tenker...inni mitt hode! Mine tanker om hva jeg tror du mener!
Rent bortsett fra de tingene du faktisk sier da...som at jeg er en idiot! Og at jeg er syk i hodet!
...fordi det tydelig plager deg...at jeg ikke får sove!
Men, kan jeg be deg om noe?
Kan du prøve, i bare ett brøkdels sekund å kjenne på det sinnet du har inni deg og den irritasjonen over at jeg ligger på sofaen, våken ei hel natt og ser film---eller sinnet og irritasjonen over at jeg tilbringer hele dagen våken, i senga på soverommet- ta å gang det med 10 000!
DER har du følelsen JEG har HVER gang kroppen vrenger seg i smerter, hver gang jeg ikke klarer å spise opp maten min fordi jeg blir kvalm, hver gang jeg har vasket tre maskiner med skitne håndklær og det kjennes ut som om jeg har løpt et forbanna maraton...hver gang jeg tar en dusj og ikke får vaska håret skikkelig fordi det er sinnsykt forbanna vondt å holde armene over hodet så lenge, eller stå bøyd...
Hver gang jeg våkner like trøtt som da jeg sovnet...
Hver gang jeg er på fest og er sosial, og alt jeg vil, er å gjemme meg et sted for å blunde litt og trekke pusten...
Og hver gang du ikke bryr deg...eller gidder forstå...eller gidder å lese bloggen min eller deler den med noen...hver gang det klages over at maten ikke er bra-at noe mangler- eller at det ligger en tom pose i kjøleskapet som burde vært kastet...eller noe annet å klage over...
Hver gang jeg ikke strekker til...
Hadde jeg kunnet, hadde jeg villet hatt livet mitt tilbake!
Hver gang jeg våkner like trøtt som da jeg sovnet...
Hver gang jeg er på fest og er sosial, og alt jeg vil, er å gjemme meg et sted for å blunde litt og trekke pusten...
Og hver gang du ikke bryr deg...eller gidder forstå...eller gidder å lese bloggen min eller deler den med noen...hver gang det klages over at maten ikke er bra-at noe mangler- eller at det ligger en tom pose i kjøleskapet som burde vært kastet...eller noe annet å klage over...
Hver gang jeg ikke strekker til...
Hadde jeg kunnet, hadde jeg villet hatt livet mitt tilbake!
Hadde jeg visst at mine beste år skulle gått til å gjøre de tingene jeg gjorde- hadde jeg endret dem! Jeg hadde kjempet mer, jobbet hardere og reist oftere!
Nå? Nå drømmer jeg! Om alt jeg skal gjøre!
Som jeg mest sannsynlig ikke får gjort...for helt ærlig??
Jeg blir ikke bedre...
Jeg blir dårligere hver dag!
Jeg blir dårligere hver dag!
Jeg seponerte medisinen min- for å finne ut av noe...Og jeg fant ut av veldig mye...
Men, det bryr du deg nok heller ikke om!
Men, det bryr du deg nok heller ikke om!
Håper dere andre har en bedre start på uken enn jeg!
Klem
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar