Lenge siden sist?

Heisann! 

Så, jeg har jo nevnt før at jeg jobber med et innlegg om helsevesenet i Norge og hvordan folk, mest kvinner, blir behandlet! Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg jar hatt det og har det selv- pr dags dato! For dette livet som jeg lever nå, er ikke så lett! Mange synes nok at jeg syter og klager og at jeg er så full av meg selv og så selvopptatt at de spyr av meg, men det får så være! Jeg har familie som ghoster meg totalt og det er sikkert min egen feil- vet ikke helt hva jeg har gjort eller gjør- som har sørget for at jeg sitter her og ikke hverken får svar på meldinger eller får vite hva som skjer med dem - men jeg har faktisk så mye på eget plan som ikke er ok- så jeg får bare la det ligge! Kan ikke forvente at mennesker skal gi meg oppmerksomhet når jeg ikke er kapabel til å være der for dem om jeg aldri så mye ønsker det! Hadde jeg hatt penger og helse- hadde de ikke blitt kvitt meg- men jeg forstår at de har nok med seg selv- så jeg forventer ikke mer enn det jeg får! Selv om det knuser hjertet mitt! Livet og tiden rusler videre uansett!

Nok om det! Jeg sliter en hel del for tiden pga jeg ikke helt forstår hva legen min bl.annet vil mht meg! Jeg har nå trappet ned og sluttet med all smertelindring! Er tom for nobligan- bruker kun 1g paracet inntil 3 gang i døgnet! Og alle som er kronisk syk med smerter- vet hvor lite paracet faktisk fungerer- og særlig om du har høy forbrenning mht smertemedisiner! Akutt smertelindring virker ikke på meg! Ikke engang intravenøst! Det tar minst 1 til 2 timer før jeg kan merke noe virkning og så forsvinner virkningen etter 20 minutter! Når jeg får narkose, sitter anestesilegen eller sykepleier og overvåker meg og donerer inn mer og mer etterhvert som minuttene går fordi de ser at jeg er på tur til å våkne! Smertelegen på Majorstua smerteklinikk sa at hjernen min jobber konstant og er som et opplyst blinkende juletre- mens jeg sover! Det foregår ting i hodet mitt- inni hjernen- mht smertereseptorer og nervetråder som er ganske villt og ikke helt normalt og eneste som kan dempe dette, er depot-medisin! Og nå har jeg altså sluttet med det eneste som stopper aktiviteten litt! Den stopper den ikke helt, men nok til at jeg klarer å gjøre normale, hverdagslige ting! 

Jeg har gått fra 300 mg i døgnet til 0 mg i døgnet! Nobligan Retard 150 mg x 2- med 12 timer mellom hver pille- og dette mente legen min var ALT for mye, at jeg var avhengig og måtte slutte med medisinene! Ingen plan videre! Bare trappe ned og slutte! 

Jeg har diagnosene;

Fibromyalgi- er ufør pga dette 

Skoliose- vridning av ryggrad mot høyre

Urinsyregikt- bruker allopur

Wolff-Parkinson-White syndrom

Høyt blodtrykk- bruker exforge hjertemedisin hver dag og furix vanndrivende ved behov

Psoriasis og allergi

Har problemer med mage/tarm og tåler dårlig laktose men ingen diagnose! Får kramper som er skikkelig smertefulle og blir boende på do pga melkeprodukter - men har ikke nok utslag på blodprøvene til å få medisiner

Har noe galt med begge anklene og bruker skosenger i skoene mine for å rette opp anklene! 

Jeg har som sagt ikke smertelindring som hjelper! 

Se for dere dette: jeg drar til legen, har time samtidig som mannen min- for vi pleier få samtidig pga vi bor en hel time unna legekontoret! Det koster mye for oss å dra dit, rett og slett og man må planlegge litt i forkant så vi pleier få time sammen! Han har også hjerteproblemer og vi går på helt nøyaktig samme styrke og type medisin! Han er i jobb, jeg er ufør- men ikke pga hjertet! Han har også Urinsyregikt- og dette er ganske morsomt! Han har ligget på lavere nivåer enn jeg! Lavere blodtrykk,  lavere urinsyre osv, og hva skjer? 

Han har vært hos spesialist! Urinsyregikt spesialist! Jeg har tatt 4 blodprøver som indikerer Urinsyregikt- men måtte ha en vikar før jeg fikk medisiner i det minste! Han ble sent til spesialist! Og fikk ordentlig utredning! Jeg måtte klage nin nød til en vikar! 

Vi måler blodtrykk samme time- jeg har høyere blodtrykk enn han! Jeg får beskjed om å "måle hjemme, skrive logg!" Han skal til hjertesenteret i Lillestrøm! Spesialist! Jeg har ikke hatt oppfølging, null EKG,ingen spesialist mht hjertet mitt siden jeg ble hastet til Kaldnes og fikk beskjed om at jeg hadde krystallsyken- noe jeg IKKE har og ALDRI har hatt- for så å bli sendt til Riksen i 3 dager- og de stopper og starter hjertet mitt! Siden da- er vel 3 år siden nå- null! Ingen oppfølging,  ingen spesialist, ingenting! 

Mannen min er i jobb- jeg er ufør! Men jeg er IKKE ufør pga beina mine eller hjertet! Så hvorfor følges jeg ikke opp og hvorfor er at jeg slutter med smertemedisinen min det viktigste? Jeg er overvektig og sliter med vektnedgang og jeg har kun vært feit i 4 år ca! Før dette var jeg lubben- over 45 år gammel og i overgangsalderen og veide 65 kilo! Er ikke grusomt! Nå er jeg 117 kilo og spiser ikke godteri, null sukker, drikker ikke brus mer! Og enda legger jeg på meg! Jeg ber om hjelp! Har prøvd alt fra it works og pulverslanking til wegovy, og nada! Går ikke ned i vekt! Ber om slankeoperasjon- henvisning! Blir avfeid! Mannen  min snakker med legen vår om vektnedgang- får ny type sprøyte og hjelp! Jeg har null! Null hjelp, null forslag, null oppfølging! Forrige time hos legen spør hun meg om hvorfor jeg er der- og når jeg sier at det var hun som ba meg komme, roter hun i papirer og på pc og lurer på hvordan nedtrappingen går, har ikke tid til meg pga akutt-timer med andre pasienter- forlater rommet i flere minutter, ber meg vente i gangen, ser meg i 10 min og sender meg hjem! Og jeg er ikke klokere og har ikke fått snakket om slanking! Jeg vil ha et liv! Som ikke består av smerter, gråt, som gjør at jeg kan støvsuge, tørke støv,  lage mat osv uten å måtte sitte i en stol med hjul! Jeg står opp, lufter hundene, legger meg igjen! Står opp til lunsj, spiser og rydder litt, legger meg igjen! Jeg går på do! Og er jeg ikke snar nok- tisser jeg på meg! Klarer ikke tørke meg ordentlig- er så stiv i ryggen at jeg ikke klarer vri meg til sides og når ikke...jeg må dusje etterpå! Dette er ikke normalt! Jeg støvsuger f.eks trappen- må legge meg etterpå! Alt verker konstant! 

Jeg har ikke ett snev av abstinenser! Ikke I nærheten engang! Mannen min jobber innenfor rus og psykiatri og han ser at jeg ikke er rusmisbruker og at jeg aldri har vært det! Jeg har aldri tatt medisinene mine for å ruse meg! Jeg er avholdsmenneske! Jeg hverken drikker, røyker eller bruker dop! Og alt kan jeg bevise i hue og ræva med alt av tester de måtte ha! Så, hvorfor blir jeg behandlet så annerledes? Er ikke mine helseproblemer like mye verdt å gjøre noe med fordi Fibromyalgi står som hoveddiagnose? Står det noe annet i journalen min som jeg ikke vet om? For alle leger jeg har hatt bortsett fra 1 - behandler meg som om jeg er en løgnhals, rusmisbruker, psykisk syk og hypokonder! Det føles slik! Og alle sier at jeg må trene! Jeg skulle ønske jeg kunne! Jeg klarer ikke, det er for vondt! Kjemp deg gjennom smertene- du vil bli bedre! Vel - som om jeg aldri har prøvd!! Jeg filmer ikke at jeg trener! Jeg har ikke selvbilde til det! Jeg skjemmes over hvordan jeg ser ut og føler meg så lite verd som menneske at dere aner ikke! Stygg, knekte tenner og feit! Jeg er ikke komfortabel med kroppen min! Hater den! Og hadde jeg klart å trene mer enn jeg gjør- hadde kroppen min ikke gjort så vondt- hadde jeg vært fitnessguru! Så...men feit og lat- det er jo det de fleste tenker- selv om jeg får beskjeder som sier at jeg er så pen og sterk osv! så føler jeg at ingen mener det! Fat, feit, thick and ugly og stygg! Det er selvbildet mitt! Så det er bare sånn det er! 

Fedmeklinikk! Noen til å passe hundene og katten?? Jeg vet ikke! Hvor lenge må man ha et slik opphold liksom? Og får jeg det? For ikke søkte legen min Helfo om blåresept for nobligan- så jeg har betalt full pris i 3 år! Ikke skal jeg få spesialist-utredninger hverken på hjertet eller Urinsyregikten, ikke hjelp til å gå ned i vekt...ikke engang tannlegen gjør det han skal og nå har keg purret 2 ganger! Hva er det med meg som gjør meg mindre verd som menneske? Hvorfor får ikke jeg hjelp og oppfølging? Bytte lege?? Joda, til hvem? Enda en arrogant jævel som ikke orker hjelpe meg? Har ikke råd til privatklinikker! Skal jeg bare ligge her og ikke klare noe? Jeg er på randen til galskap! Gjentar og gjentar meg selv og håper at noe bra skal skje! Og så skjer det ikke...hjelp meg? Kan noen der ute hjelpe meg? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...jeg har ikke mer energi eller penger eller noen som vet hva jeg kan gjøre eller hvor jeg kan få hjelp! Hjelp meg...(bilde nr 2 av meg er helt uten filter! Ligger LANGT inne å dele uten å fikse på skavanker!)

Utmattet

Er så lei av å føle på at man ikke blir tatt seriøst i helsevesenet! Jeg eser ut og legger på meg kilo for kilo - spiser minimalt og eser ut uansett! Har så hovne bein og steder på kroppen som er så vonde at tårene triller! Og hele tiden er det jo "bare å gå ned I vekt! Du må gå turer!" Er det noen der ute i min Facebook-verden som kan hjelpe og ta meg litt i forsvar- fordi jeg får ikke formidlet tydelig nok hvordan det er å gå turer med fotsenger i skoene mine pluss hovne bein som gjør så vondt å gå på- at hver meter er et ømt helvette!? 5000 skritt er en bragd! Men likevel- hver gang jeg sier jeg har klart å gå så mye, får jeg liksom kommentarer om at skritt-telleren min må være feil fordi jeg går jo ingen steder! Jeg går opp og ned trappa til både kjeller og loft- toalettet er oppe, vaskerommet er i kjelleren! Jeg må jo på do ørten ganger for dag pga vanndrivende hjertemedisin! Og klær her i huset vasker ikke seg selv- noen må jo gjøre det- hvorfor ikke den som sliter i trapper etter et angivelig drypp som har rammet hjernen på en slik måte at venstre side i kroppen ikke lystrer helt og foten vil ikke høyere opp av gulvet enn max 10 cm- og hukommelsessenteret sliter med å huske ord, setninger og jeg er ikke så flink å lese mer heller- men likevel lar jeg ikke det anfekte meg for mye!  Jeg går i hagen - jeg sliter med å ha hundene i bånd fordi de trekker så hardt at jeg nesten går overende pga litt ubalanse for tiden! Får blodtrykksfall i dusjen blandt annet! 

Jeg er ikke feit- bare- jeg er ikke tynn- men er ikke fedmefeit pga mat eller godterier! Og når jeg prøver å si det - er det som om det er en unnskyldning! Jeg er bare lei! Jeg ber legen om hjelp! Og får ene slankekurern etter den andre og jeg følger dem faktisk! Selv om de er harde og gjennomføre- 150 gram måles opp- 2 måltider for dag- eneste snacks er popkorn av og til! Cola zero er ok! Bruker sukrin! Spiser ikke brød! Knekkebrød av frø! Sesam og havsalt! Går ikke ned ett jævla gram fra April til mai! Og så fortsetter jeg å spise sunt! Grønnsaker, knekkebrød, drikker dessverre lite vann- jeg makter ikke smaken- vann gjør meg kvalm! Jeg bruker wegovy og den får meg til å ligge til sengs å kaste opp! Må slutte med den! Så- "du må trappe ned på smertemedisinene dine! Du bør slutte med nobligan!!" Den er den eneste tingen som står mellom meg og sosial omgang med verden! Jeg er redd jeg kommer til å bli sengeliggende- men greit! Jeg bruker ikke smertestillende nobligan som funker som tramadol etc- jeg bruker depot! Det vil si at 1 tablett varer i 12 timer og gir null rus- null utslag på blodprøvene jeg har tatt for å bevise det! Jeg er ikke pillemisbruker! Jeg har faktisk lov å kjøre bil- så lav dose tar jeg! Er det virkelig smertemedisinene mine som er helseproblemene mine? Eller som gir meg dem? Hva var årsaken til helseproblemene mine FØR jeg begynte med Nobligan og paracet? 

Jeg tar kun paracet ved behov! Det er ikke så ofte! Jeg bruker Exforge for hjertet/blodtrykket og Nobligan for smerter i kroppen! En Exforge for dag og 2 nobligan til sammen - en hver 12 time! Og så bruker jeg en ny medisin mot urinsyregikt- og den pillen tar jeg 1 av en gang i døgnet! Jeg tar også en sprøyte med B12 vitamin hver uke- når jeg har ampullene! Og så har jeg en slags spray pga overgangsalder- med hormoner! Ellers spiser ikke jeg medisiner! Jeg drikker ikke, jeg røyker ikke, jeg har lavt kolesterol og D-vitamin er normal for tiden! Alle blodprøvene mine er fine! 

Hvorfor hovner beina mine opp? Hvorfor har jeg vondt i kroppen? Hvorfor får jeg ikke sove ordentlig? Hvorfor er bt lavt ene dagen og jeg går å svimer- og så et det skyhøyt og jeg svimer enda mer?? Og ubalanse- klarer ikke klatre opp og ned i stiger eller går ikke lett opp og ned trapper- og alt er blytungt! Hvorfor hører ingen leger på meg når jeg forteller dem at slik er det? Alt det som jeg har fortalt nå- 100% ærlig- bunner ut i at jeg må slutte med nobligan!!!! Hvordan kan den være roten til alt vondt- når jeg har medfødt hjertefeil, skoliose, fibromyalgi, urinsyregikt, høyt blodtrykk, lavt blodtrykk, av og til høyt blodsukker- men mest for lavt faktisk- og vann i kroppen- hovne bein og vonde bein! Hva har det med nobligan å gjøre- som jeg fikk leeenge- mange ÅR- etter alle diagnosene jeg har??? 

Jeg er på runde 100 i bokseringen, på med hanskene og dans rundt grøten! Og så lurer folk på hvorfor vi gir opp??? Man blir møtt med skepsis! Får oven fra og ned- blikk! Jeg vagger når jeg går fordi jeg er så hoven mellom beina- innsiden av lårene- har to kjempekuler etter de tok hjerteoperasjon på meg og førte sonder inn på begge sidene på innsiden av lårene! Dere skulle sett hvordan jeg så ut etter operasjonen! I flere uker var jeg blåsvart fra navlen og ned til knærne! 

- jeg er så sliten! Men hvorfor klage? Det kunne jo vært verre! Jeg kunne vært død!

A.

Under utvikling!

 Hei alle sammen!

Jeg holder på med et nytt prosjekt! Jeg har sett meg så lei på hva som foregår i Norsk Helsevesen- og da ikke bare med ansatte og det som skjer mellom nye og idealistiske pleiere og "den gode, gamle garden"- men pasientene og forskjellsbehandlingen mellom kvinner og menn! 

Jeg har mine sykdommer og kjenner mange kvinner og menn som har samme diagnosene- men det er faktisk hårreisende å se hvor forskjellig vi blir behandlet- faktisk så ille til tider at kvinner faktisk ikke får behandling for samme problemene som mennene har! 

Kjapt eksempel:

Kvinne 50 år og Mann 58 år:

Diagnose: urrinsyregikt

Mannen har hatt diagnosen før, men har aldri i grunn slitt masse med den, helt til for noen måneder siden hvir den ene foten fikk en tå som hovnet så til de grader opp og var så sår, rød og betent at han knapt klarte ha sko på! De tok blodprøver og han ble sendt til spesialist og de konstaterte urrinsyregikt nok en gang og han fikk medisiner og har det supert nå!

Kvinnen hovner opp i venstre hånd- nederste del av tommelen og får en forferdelig vond kul som ikke går bort! Hun går til legen- samme lege som mannen- tar blodprøver og hører ikke noe mer! Hun sjekker selv svaret på prøven via Fürst pasient på nett, og prøven viser helt klart at hun har Urinsyregikt! 

Hun kontakter legen igjen, får time, klager på st det gjør veldig vondt i tommelen men legen er mer opptatt av vekten hennes! Hun får beskjed om å ta en ny blodprøve for det er så lenge siden den forrige ble tatt, og så var B12 så lav at det var viktigere å få sprøyter med B12 enn at hånda og tommelen gjør vondt og dessuten kan det jo hende forrige prøven var feil!

Ny prøve, hører ikke noe, sjekker igjen selv og urinsyrenivået er enda høyere enn sist! Damen leser seg opp på nett om at det er vanlig st kvinner har høyere urinsyrenivå enn menn og at det ikke behandles med en gang selv om novåene er høye! Hun leser også at for høyt nivå over tid er farlig, særlig om man har hjerteproblemer i tillegg! Også ser hun at langtidsvirkende blodsukker er høyt, på grensen til diabetes 2! Hun legger om kostholdet, leser om matvarer som senker blodsukkeret og urinsyrenivået! Legen tar ikke kontakt og hun bestiller ny time for å snakke om blodprøvene som ble tatt for flere måneder siden og belager seg på at hun antagelig må ta enda en urinsyreprøve siden det er så lenge siden sist! 

- dette er noe av det mange kvinner møter! Det kan virke som en bagatell, men dette er på langt nær det verste folk har opplevd! Tro meg, noen av historiene jeg blir å fortelle dere er nesten for gode til å være sanne, men jeg sjekker alt nøye! Er viktig at det er sannferdig og ekte! Jeg har litteratur på gang som skal studeres og historier som skal skrives og dette blir ikke tatt lett på og jeg er ikke ute etter 15 minutter med influenserstatus eller fame- jeg blogger ikke om dagens outfit eller sminke eller plastisk kirurgi så fremst det ikke er korrigerende kirurgi pga slankeoperasjoner eller andre skavanker vi kan ha som man får hjelp til å fikse- men i hovedsak skal dette handle om mennesker og hvordan mennesker tar vare på mennesker i Norge og i helsevesenet! 

Kan jeg utgjøre en positiv forskjell for oss? Det er det jeg ønsker! Å få satt fokus på forskjellsbehandling eller ingen behandling, hvor seriøst folk blir tatt med tanke på diagnoser eller mangelfull behandling pga diagnoser fordi noen leger faktisk ser på enkelte diagnoser som tull og bortkastet tid! 

Jeg ønsker DIN historie- mann eller kvinne- vil gjerne ha alle sider- også de gode sidene! Har du blitt behandlet fantastisk og har et tream med helsepersonell som er hinsides vidunderlige- ja, da vil jeg vite om dem også! For slike mennesker er jo det vi alle ønsker oss og de kan da gå foran med et godt eksempel! 

Send meg din historie på ainayks@gmail.com eller kontakt meg på PM via Facebook- Aina Yvonne Kehus Sivertsen 

Jeg har en veldig privat profil på Facebooksiden min- så en epost kan være det letteste! 

A.