Der det offentlige rom sier nei, sier Majorstuens smerteklinikk ja! Det er alltid verdt å prøve å lindre ens plager, selv om resultatet ikke alltid blir det man ønsker. Da vet en iallefall at en har prøvd...Og den filosofien deler jeg!
Der Smerteklinikken på Ahus så prompt sier nei- i 4 brev og til slutt med fylkesmannen bak- sier altså smerteklinikken på Majorstuen ja. Man kan spørre seg hvorfor, men så klart er det for å både tjene til livets opphold i tillegg til å gjøre det de er utdannet til, nemlig å prøve å hjelpe.
Behandlingene jeg får nå, koster meg 850 kr ca for hver runde, og selv om jeg ikke har all verdens av penger, er dette noe jeg føler jeg må prøve ut før jeg kaster inn håndkleet.
Jeg er under utredning!
For n'te gang! Jeg får smertebehandling intravenøst!
Det er tre typer medisiner-og jeg aner ikke hva de heter-for fibrotåka mi får ikke grep i noe som helst av detaljer mer. Men uansett, slik var første turen min:
Jeg skal skrive smertedagbok hver dag. Skala fra 1-10, hvordan er smertene dine?
Jeg synes det er så vanskelig å bedømme, for 10 må jo være helt grusomt(3 grads forbrenningssmerter og hudtransplantasjonsskala, beinpiper som stikker ut av kroppen-slike typer smerter-tenker jeg da)
og 0 er selvsagt 0...Jeg husker ikke sist jeg hadde 0...og det nærmeste jeg har vært 10 på skalaen, er når jeg har født barn tenker jeg...
Så, for meg er toppen nådd når jeg ligger på 8 tenker jeg...og i dag er smertene moderate, ligger på 6 ca...og de er der ennå...murrende...slitsomme...og jeg er kjevebiter...biter tennene hardt sammen uten å merke det selv annet enn at jeg blir utslitt i kjevepartiet...i kjeven er smertene en 7'er i dag...
Jeg fikk ligge på en tempurmadrass, noe som forøvrig er ganske behagelig. Jeg husker jeg sang, jeg husker jeg ble totalt blottet for sjenanse og begynte å skravle til en mann som lå vedsiden av meg, hehe...aner ikke hva jeg sa, men de kom med et skjermbrett...med andre ord var Aina et forstyrrende element! Jeg husker at jeg prøvde å se klart, tenke klart og holde meg våken...det tok nøyaktig 10 sekunder, så ble jeg en bablende idiot! Og det er så pinlig-for jeg HUSKER hvor teit jeg egentlig var...ler...
Etterhvert så sovnet jeg...
Damen var profesjonell. Anestesisykepleier. De stiller vanskelige spørsmål..."Hvor vondt har du, hvor sitter smertene!"
Det gjør jævlig vondt...og smertene er overalt! Men kan man si det?
Føler meg atter en gang som en hypokonder...jeg er flau over min trivielle diagnose!
For meg er den et helvette å leve med, men for folk som ikke forstår, er det en sykdom som er innbildt...psykisk...
Det kommer hint om det innimellom!
Jeg merker hintene mange ganger mer enn de rundt meg gjør...Alle lurer alltid på hvem som sier slik, men de tenker ikke over at "Du må jo bare prøve det og det, det er jo bare å...!" -og det skal kurere meg og gjøre meg frisk...
Aromaterapi og massasje er et mareritt! Huden tar fyr og jeg blir blå! Det gjør så vondt i flere uker,og jeg takler det ikke...alt som går på trykkpunkt, aktivisering av muskler etc, er tortur! Det gjør vondt på deg med muskelstrekk- gang den følelsen med 5000, så nærmer vi oss en 9'er på skalaen!
Jeg er ikke klar for mer fysisk behandling annet enn det jeg tester ut nå...Foreløbig vet jeg ikke hva jeg skal kjenne etter. Jeg føler meg ikke bedre. Jeg tar LDN og paracet som vanlig.
Jeg føler meg ikke særlig euforisk!
Jeg er trøtt, utmattet, sliten...
Men må vel gi det noen dager.
Skal holde dere oppdatert!
Servicen er upåklagelig og klinikkens ansatte er fantastisk hyggelige. De tilbyr mange tjenester der nede og jeg kan anbefale dem på det varmeste:)
Aina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar