Jeg har over tid nå blogget mindre og mindre om fibro og om meg selv...jeg har på en måte mistet litt piffen...for man gir så utrolig mye av en selv og man håper på, jeg vet ikke, kanskje mer åpenhet og mer forståelse fra familie, venner og lesere der ute, mens man kanskje opplever at jo mer man eksponerer, jo mer motstand opplever man?? Og det er litt mot sin hensikt. Jeg føler at innleggene blir sett på mer som sutring enn til hjelp, selv om det er rene og harde fakta jeg presenterer...jeg er ufør for en grunn, men likevel føles det som om folk faktisk tror det er syting og hypokonderi...jeg har ikke gått igjennom 7 år på AAP og utallige utprøvinger fordi jeg syntes det var gøy liksom...
Jeg skal ta opp tråden igjen, dele mer om forskning og hva som skjer i fibroverden, men akkurat nå er kroppen min inne i en harnisk av smerter, pga veldig tungt vær og derav migrene...og ledd/muskelverk...er helt kjørt, klarer ikke strikke eller hekle engang pluss at jeg sliter masse med synsforstyrrelser, særlig på venstre øye...
Håper dere har det bra der ute i verden:-)
Klem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar