tirsdag 18. juli 2023

Hypokonder?

"Slutt å let etter en ny diagnose!" 
Har du hørt den setningen mange ganger? 
Du sitter med mobilen i hånden og leser side opp og side ned for å finne noe, en forbindelse mellom det som kan stå på norske eller utenlandske forskningssider, legesider osv, og det du sitter og føler skjer i kroppen din, og ingen har noen som helst fornuftig forklaring. Du leser, kjenner igjen noen symptomer her og der, men ikke noe stemmer helt 100 %, men kan det likevel bety at du har et snev av det? Må alt være helt lik det andre har, kjenner på eller føler? 
Jeg har det slik! Jeg tar blodprøver. Og jeg skjønner at folk tror at siden jeg er tjukk, mister hår og tenner, så er jeg usunn, spiser og drikker drittmat og drikke og at all overvekt er selvforskyldt...
Men, hva om jeg poster bilder av blodprøvene mine, slik at du får se at jeg ikke lever så usunt som du tror? Har jeg manipulert prøvene, tror du? Eller holder det med at jeg forteller at alt jeg mangler er KALIUM og MAGNESIUM i kroppen min og at ALLE andre prøver er helt fine? B12 er i øverste sjiktet, Kolesterolet er faktisk så bra som det aldri har vært før, både det stygge og det fine, som de pleier å si...Jeg har 15 i blodprosent, jern og D-vit er kjempebra, så det feiler ikke næringen min noe...

Hvorfor har jeg høyt blodtrykk? Hvorfor presser alt så på i kroppen min? Hvorfor er beina mine fulle av ødemer?
Jeg har sår...under magen og i lysken...hud osv henger pga jeg har gått ned i vekt, til tross for at jeg konstant får høre at jeg "spiser for mye"- jeg har fått masse utslett igjen, de små, som klør...som hudlege mente bare var "betente hårrøtter"- som stopper ved albuene og knærne...fikk sterk antibiotikakur og salve som ikke hjalp det spøtt, men...hjelpen stoppet der...det var det de gadd og gjøre. Har bedt om mer hjelp, men har ikke engang fått ny resept eller time...så, hva gjør jeg? Maser? Setter meg ned og resignerer? 
Folk sier "Du må til lege! Kom deg på legevakta!"
Jeg? Nei! Orker ikke! Blir så avvist...får ikke respons...hva er årsaken?

Hvorfor får jeg ikke hjelp? Hvorfor er det noe i universet som forteller meg at alt jeg føler, ikke er verd meg og livet mitt?

Dette er hvordan jeg har det- 100% ærlig:

Høyt blodtrykk- dette gjør meg stor og oppblåst, full av væske i beina, jeg har tårer i øynene konstant og føler et trykk, særlig venstre side. Jeg ser dobbelt, briller virker ikke, jeg blir tungpustet. Hjertet gallopperer...hjerteklapp...pustebesvær, problemer med å svelge av og til...utslett over hele overkroppen og lår, vondt i skuldre, nakke og armer mest. Vonde bein pga hovenhet, klarer ikke bruke sokker. Har nye sko, men er så hoven at klarer kun gå barføtt i crogs. Har ramlet en god del og slått meg mye i det siste, crogs og ubalanse er ikke gode venner. Diaré...mye vondt i magen...løs mage...takler ikke laktose, har testet meg selv masse, og blir kjempedårlig av melkeprodukter. Når jeg går opp trappa, er det som om noen legger blylodd på begge beina. Det er skikkelig tungt! Beina er som bly! Kan ikke forklare det annerledes. 
Dette er ting jeg har fortalt alle legene jeg blir sendt til, men jeg får ikke noe respons, ingen forklaring. 

Hvorfor er det slik? Mannen min kan bestille time hos fastlegen vår samme dag- samme TID som jeg, han får fastlegen vår, jeg kan fort bli sendt til turnuslege eller en annen lege...

Hvorfor???

Jeg kan bestille time samtidig og få senere timer, han kommer inn med én gang...

Er hjerteproblemene hans viktigere enn mine pga han er mann? Pga han jobber ennå? Trenger mer hjelp enn jeg? 

Får han spesialisthjelp pga det? 

Hvorfor har ikke jeg vært på LHL? Han har vært der flere ganger! Jeg har hatt en spørreundersøkelse på 1 årsdagen siden jeg var innlagt på Riksen. Jeg har ikke hatt mer oppfølging enn det. Jeg har sluttet gå til legen og har lagt meg i fosterstilling i senga hver gang jeg har følt meg dårlig...jeg skal til lege i dag for å se om Exforge hjertemedisinen virker, noe jeg kan si at den ikke gjør...for jeg har problemer med hjertet, blodtrykk er ennå høyt og utslettet er tilbake, men blir ikke sjokka om nada byttes ut eller skjer...

Jeg dovner bort i fingrene av å tekste...armene mine "dør" på en måte...og jeg ser fremdeles dobbelt...

Men..."Slutt å let etter diagnoser!"

Må jeg utvikle dødsangst for å bli hjulpet? Jeg har snart ikke mer å tape...har aldri skyldt på psyken før og har aldri følt behovet for det, fordi dette ER IKKE PSYKOSOMATISK og jeg sliter ikke PSYKISK, for det sitter IKKE I HODET MITT, det er FYSISKE PLAGER, selv om blodprøver sier at blodet er ok! Kroppen min er IKKE ok, og det vises på EKG og på blodtrykksmåleren. Det er ikke psykisk...og dette er IKKE fibromyalgi eller ME'n min som plager meg. De er i en helt annen kategori...dette er kroppen og hjertet mitt og jeg har faktisk ikke lyst å ha hverken hjerteinfarkt eller hjerneslag, eller slag generelt...så nå må noe skje! For jeg jobber med meg selv, men likevel...

Jeg er måneformet, i overgangsalderen og sliter med hjerteproblemer og føler at jeg syter og klager og lyver...hypokonderen...det er slik det er...og slik er beina mine for tiden...se bilder:

A.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar