En kronikers dagbok...fortvilelsen...

Desember...

En vanskelig måned for de fleste som sliter med kroniske smerter og en kropp som er som en opprørerisk tenåring og gjør det stikk motsatte av det du vil!

Jeg har mareritt og surrealistiske drømmer- og jeg husker dem!

Jeg, som ikke engang husker hva jeg skal handle på butikken selv om jeg har lapp med...jeg husker hva jeg drømmer!

Drøm 1: Jeg er en del av min onkel og tantes familie. De er ikke foreldrene mine, men jeg bor der. Vi spiller spill og snakker sammen, vi er akvariumsentusiaster. Min manns eldste barnebarn er min fetter!!! Som sagt- surrealistisk. Og han spiller brettspill med min tante...I neste øyeblikk skal min kusine og jeg til New York!

Drøm 2:

Jeg er ombord i en båt...Og en mann skal drepe meg!

Jeg ser på at min datter blir knivstukket av denne mannen og jeg er paralysert! Hun skulle jo ikke være der og hun ofrer seg for meg!

Jeg våkner...trekker pusten 200 ganger tror jeg og forsøker å riste av meg den vonde, desperate følelsen!

Slik skal IKKE mine drømmer være...

Jeg sovner...og drømmer at min datter blir reddet og jeg selv blir drept...en indre ro...

Jeg våkner...

Kroppen verker...leddene er som pianostrenger...hjertet hamrer!

Jeg får ikke sove mer...

I dag skal jeg til legen!

Klokken 15.00 skal jeg inn til min fastlege og få ordnet med legeerklæringer for både parkering og uføretrygdsøknad.

Ja, jeg vil bli ufør- er det galt?

Jeg er så sliten og har så mye smerter at akkurat nå-er ikke full jobb det som betyr mest for meg!

Kroppen min streiker og jeg kan ikke ignorere den mer- selv om familie og andre synes at jeg skal ta meg sammen og komme meg ut i jobb- fordi det er jo alt som betyr noe i vårt samfunn...Jobb, penger og status!

Hvis jeg ikke hadde vært så utmattet- hadde JEG faktisk hatt en jobb!

Nå har jeg betalt autorisasjonen min! Så nå er jeg
UTDANNET AUTORISERT HJELPEPLEIER OG HELSESEKRETÆR!!!

Og INGENTING ville gledet meg mer enn å klare å jobbe...Så jeg skal søke om MIDLERTIDIG ufør...slik at jeg sakte men sikkert kan finne ut av hvilke medisiner som virker, når jeg kan trene litt igjen og hvordan jeg skal få livet mitt tilbake uten å fly rundt i mitt eget hode og bekymre meg over hvem jeg skal få dårlig samvittighet for- for at jeg ikke er god nok eller ikke strekker til!

Jeg søker IKKE ufør fordi jeg er lat!

Jeg søker ufør fordi jeg faktisk er syk- selv om det kanskje ikke vises godt nok...

Men...det syns...Virkelig! Det syns på øynene mine...huden...jeg er ikke i form for tiden...

Desember...ikke den beste mnd i året...for alle burdene og skullene og må-ene...de henger over meg...

jeg burde ha vasket til jul...jeg burde få bakt ferdig...boller, rundstykker, brød...julebrød...skoleboller...

Jeg burde og skulle pynte mer...

Lage hjemmelagd sylterull...burde jeg...om igjen...

Men jeg er sliten...så sliten at jeg kjenner jeg bare vil gråte...

Jeg eier ikke tålmodighet..ord blir borte...jeg får ikke til å snakke...og jeg- som ALLTID husker navn på skuespillere, filmer og musikere??? Jeg husker dem ikke!

Jeg er sliten...og vet ikke om jeg klarer å gjennomføre denne julen...med nesten alle ungene på besøk...selv om jeg elsker å ha dem på besøk...og barnebarna...de nydelige ungene som våre unger har skapt...jeg er så sliten...og vil mer enn jeg makter...

Kropp!!! HØR ETTER!

Sukk..

Hadde jeg kunnet, hadde jeg byttet ut alt...

Aina