Her sitter jeg da, en nydelig lørdagsmorgen, i sofaen min-som jeg har tilbragt nok en natt på, med bikkjene klatrende oppå meg-"Stå opp, vi vil ut!"-pesing og ellers to muntre fjes...
I dag kjennes det som om kroppen min er over den verste kneika. Å få influensa eller å være i startgropa til en influensa i over 1 uke, det er slitsomt nok hvis man ikke har FM...med FM fortoner det seg---interessant, vil jeg si. Men, i lys av mine tidligere, og nokså hissige blogginnlegg- som på mange områder har provosert folk- kanskje ikke helt i riktig retning- skal jeg forsøke være litt mer faktaorientert og konkret.
Jeg er inne i en fase som for meg er veldig slitsom. Jeg ønsker å formidle rett ut og beint frem hvilke tanker som raser inne i MITT hode. Jeg sier ikke at det JEG tenker er riktig, men jeg har fullt ut retten til å tenke dem, og jeg har fullt ut retten til å formidle dem.
Jeg sier ganske tidlig innledningsvis i denne bloggen generelt at den skal handle om meg og hvordan jeg har det i min hverdag. Jeg skriver også om det jeg leser andre mennesker med FM skriver. Jeg synes ut i fra mitt ståsted, at hvis noen mener jeg er full av piss og oooser negativitet, er det helt ok. Jeg mener også at hvis du ikke forstår hensikten med det jeg skriver eller hvis det gjør deg ukomfortabel, er det også helt ok. Jeg mener ikke at alle skal forstå meg. Gud, bedre, hadde jeg kommet med en bruksanvisning, tror jeg mannen min hadde blitt lykkelig:) ler...
Uansett...idag skal jeg til Oslo. Jeg ELSKER Oslo! Jeg synes noe av arkitekturen i den byen der er noe av det vakreste som finnes...jeg elsker høsten...og Oslo er eksepsjonelt vakker på høsten.
Jeg er ennå sliten, men tvinger meg ut av nattpysjen. Jeg har isolert meg inne i flere dager nå, og tror jeg vil ha godt av å tvinge meg selv ut i frisk luft. I tillegg skal jeg møte kjempeflotte mennesker, så kanskje det hjelper litt på humøret:)
Ellers, hvordan er FM'en min idag? Verker sødmefylt i hvert et ledd som vanlig. Kroppen venter på sin daglige dose D-vitamin og Trio B, pluss Neurontin og paracet...Etter disse godsakene vil jeg nok komme meg i dusjen og få stelt denne nedbrutte og slitne kroppen...
En ting til...jeg kommer kanskje til å forandre meg...men kanskje ikke...Jeg er meg selv på langs og på tvers. Jeg har FM og vil komme til å banne, rope, sutre, grine om det så lenge jeg har ork til det...Jeg har tilleggsdiagnoser som er irriterende og som forsterkes pga FM. Astma, overgangsalder, revmatiske smerter, hårtap i perioder, blødende tannkjøtt pga medisiner...ja, plussplusspluss...og jeg er 39 år gammel...og har hatt dette siden jeg var 17 år...og har blitt kalt hypokonder i 16 av disse årene...kanskje det er det jeg er? Og kanskje tre eksperter innen feltet tar feil og alle andre har rett om meg?
Ikke vet jeg...jeg vet bare at NÅ skal jeg snart i dusjen som sagt, kjøre min datter på jobb, fiffe meg litt for familietrallerier i Oslo by og glede meg over en slik fabelaktig dag sammen med mennesker som betyr mer for meg enn jeg er flink å vise innimellom.
Ha en strålende smertefri lørdag:) Klem fra meg...
Aina.
P.S...Dette er en egoistisk sykdom...Den er ikke smittsom...og den er individuell...og jeg? Jeg har stått fast i fornektelses-og sinne fasen i noen år nå...Jeg prøver å komme meg videre. Så hvis noen har en god oppskrift, bring it...:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar