Kronisk dårlig samvittighet!

Jeg tenker...det å være kronisk syk, det er stressende for enhver. Din kamp-den er for deg like hard som min kamp er for meg. Det betyr ikke at du er mer eller mindre viktig enn meg og motsatt. Ordene til den jenta i bloggen "Takk Gud for at jeg har kreft!" de har brent seg fast i hodet mitt...Hun var faktisk glad for at hun hadde kreft og ikke var kronisk syk...det sier litt om helse-Norge og hvordan kronisk syke mennesker blir behandlet.

 Jeg tror at vi som er kronisk syke er de som lider mest av kronisk dårlig samvittighet i hele vide verden!

Ikke nok med at vi har sykdommer som ikke alltid synes- vi må hele tiden slåss for å bli trodd- og i tillegg ha dårlig samvittighet for at vi ikke alltid er 100% tilgjengelig eller tilstede for våre venner eller familie. Og Gud bedre om vi klager!!! 

Gud bedre om vi klager...

Jeg har nettopp mistet en venn til kreft. Han kjempet lenge! Og hardt! Vi snakket sammen innimellom- små og stjålne øyeblikk når vi hadde sjansen-jeg ville ikke ta for mye av hans tid vekk fra venner og familie- men han ville alltid vite hvordan jeg hadde det. Han brydde seg virkelig om hvordan jeg hadde det på tross av sine egne smerter. Han sa at han syntes det var så godt å snakke om noe annet enn kreft og om hvordan han hadde det hele tiden...

Og jeg følte meg så dum...for han hadde det jo så vondt...og visste at han ikke kom til å overleve- mens jeg?? Jeg har jo bare fibromyalgi...og andre plager...smerter...men jeg lever! 

Kronisk dårlig samvittighet!!! Jeg har jo ikke lov å klage! For jeg lever!!!

Og jeg ser det hver dag! Jeg burde ikke ha lov til å klage! Jeg burde ikke si ett eneste ord! For hver gang jeg sier at jeg sliter-går folk i null...Og blir borte...og jeg ender opp alene...

Og jeg er sliten...og det er ensomt...Og slik er det å være kronisk syk...

Ingen som står i kø for å holde deg i hånden eller hjelpe deg...For du ser ikke syk ut...

"Ta deg sammen!"

Hadde jeg fått 10 kr for hver gang jeg hadde hørt den setningen...

Jeg er lei av å kjempe! Hvem kan jeg kaste inn håndkleet til?

Hvem kan jeg si at :"Jeg orker ikke denne sykdomsgreia mer!" til? Kan noen komme og bare overta?

Jeg har gått ned over 10 kg på 5 uker-noe som er for mye-jeg sliter med å få sove-jeg har vondt...og er sliten...jeg er lei...jeg orker ikke mer...jeg vil ikke mer...

Og det beste er at jeg vet at jeg blir fnyst til, sett på som en hypokonder, snakket dritt om...hvordan vet jeg det? Vel...ser det...er ikke blind...

Jeg er ikke blind...

Jeg er kronisk syk....og verdensmester i å ha kronisk dårlig samvittighet!

Aina