Legetimen i dag...

Jeg har vært hos fastlegen min, ei fantastisk flink og hyggelig dame på Skedsmo og vi jobber stadig med at jeg skal rykke frem i køen og opp av kjelleren. Hun er ei blid og boblete dame som skyter fra hofta og jeg liker det ved henne. Ikke alt hun sier faller like bra i smak i mitt hode, men jeg tar meg tid til å dvele ved det hun sier og tenker over hva hun sier og forutsetningene hennes for det hun sier.

Hun leser seg opp! Hun vet hvem jeg er, selv om hun ikke kjenner meg. Hun prøver å dreie meg litt over i positivitetstenking, noe som slettes ikke kan være negativt...så jeg lytter...og jeg gjør det hun ber meg om. "Du vet ikke utfallet før du har prøvd!"

Jeg har prøvd masse!

Medisiner, kosthold, krangle med systemet...trening...med lite hell egentlig. 

Så vi rekalkulerer min indre GPS og prøver enda noe nytt...

Jeg har fibromyalgi...la oss starte der...

Jeg har en utømmelig kilde av pågangsmot! 

Jeg har stått på kanten av stupet mer enn 1000 ganger tror jeg, og vært på nippet utfor kanten når smertene rir som mest-men snur, tar sats i motsatt retning og prøver nye muligheter, nye veier...

Jeg har fått avslag på Handikap parkeringskort. Jeg har fått avslag hos Smerteklinikken på Ahus...

Jeg får null respons hos fysioterapeuten...

Jeg tåler ikke medisinene mine...allergi...

Hva gjør man, når for hver dør som lukkes, ingen nye åpner seg og man møter låste dører overalt?

Jo...Man endrer taktikk...

Jeg er autorisert hjelpepleier og helsesekretær...dette må jeg kunne bruke til noe...

Jeg fungerer veldig bra på ettermiddagene...alt etter klokken 12.00!

Det må jeg kunne bruke til noe. Jeg skriver godt norsk-til tross for overdrevent bruk av punktum og utropstegn---og strek!

Jeg snakker flytende engelsk! Jeg synger bra både i og utenfor dusjen...jeg kan strikke! Jeg skal begynne å brodere...

OG jeg skal prøve en ny medisin...

En medisin jeg har nektet å prøve fram til nå pga skeptisme og redsel. Ikke redsel for å bli friskere, men redsel for å bli skuffet nok en gang. Slik frykt tror jeg hemmer meg veldig mye. Er så lei av avslag og skuffelser!

"Du kan velge, vet du! Du kan velge om du vil bli sint og bitter og velte deg inn i selvmedlidenhet, eller om du vil ta tyren ved hornene og gjøre noe med det!"

Jeg har vært litt nedfor. I kjelleren! Men for å hente krefter, som ei venninne av meg sier...

Og nå skal jeg da prøve ut LDN. Så jeg leser meg opp. Hva er LDN og hvordan virker den? Og hva er bivirkningene?

Spennende og skremmende!

Og så skal jeg på en hestekur for bihulene mine...antibiotika som også skal ha en positiv virkning mot kviser(!) og fibromyalgi faktisk...

Så, Jeg bretter opp armene. Skal sende oppdatering til min saksbehandler, og tenk om! TENK om LDN gir meg livet mitt tilbake!!??

Kan ikke være annet enn positiv nå, kan jeg? 

Jaja...

Sykdommen min har et ansikt...Og for å sette det i perspektiv-bilde av meg på en god dag og dagen i dag som ikke er fysisk særlig god...bedøm selv...Sminke og smertelindring kan få selv jeg til å se ok ut...Ha en fin dag:)

Aina